Har vært internett avhengig siden jeg var 11 år - Komme ut av det?

[AnonymBruker]

Vi fikk internett hjemme da jeg var 11 år og siden den gang har jeg vært avhengig. Hadde aldri noe begrensninger på hvor mye jeg fikk bruke pc og kunne lett sitte hele dagen. 

Men jeg hadde jo skole, venner og andre ting som skjedde i livet mitt som begrenset det naturlig. Nå som voksen har jeg ingenting av dette så det har jo tatt helt av og forverret seg betraktelig.

Jeg sitter lett å oppdaterer samme nettsiden flere ganger for å se om det har kommet noe nytt. Det er jo helt amøbe?

Jeg er nok spesielt avhengig av diverse forum og det å skrive ned og dele mine tanker og spørsmål for å få råd og innspill og forbedre meg. Samme med chat gpt. Hele livshistorien min og alle mine innerste ting ligger åpent her ute på nettet og det plager meg egentlig helt sykt for jeg tror nok jeg hadde hatt et mye bedre liv og trivdes mye bedre hadde jeg blitt født for 100 år siden i stedet.

Anonymkode: 1d1d8...9be

[AnonymBruker]

Bør jeg gå all in og kaste PCen på sjøen og bytte ut smarttelefonen med en med en gammel, 'dum' en?

Anonymkode: 1d1d8...9be

[AnonymBruker]

Og hvorfor har jeg dette merkelige behovet for å utlevere meg selv på internett tror dere? Er det bare at jeg er så vandt til det? Det skal sies at på ekte og på internettsteder under navn som f.eks Instagram og Facebook er jeg ikke slik. Har aldri postet ett eneste innlegg på Facebook selv om jeg meldte meg inn der når det var nytt. Har og stort sett vært nervøs og unngått å like andres Facebook innlegg.

Anonymkode: 1d1d8...9be

[AnonymBruker]

Jeg føler dette forholdet mitt til internett har gått helt over stokk og stein. Kanskje er det nesten litt sykt av meg også? 

Før så jeg ikke på det som et problem men det er det nå. Virkelig.

Anonymkode: 1d1d8...9be

[AnonymBruker]

Og dette gjelder også mange andre ting i livet mitt. Jeg er stadig på jakt etter et hit dopamin. Mat, bruk av TikTok, doomscrolling. Jeg stopper ikke opp for å tenke lenger. Spørsmål blir søkt opp på google umiddelbart, har jeg en personlig problemstilling går jeg rett inn på forumet for å skrive en tråd om det. Jeg tenker jo og reflekterer nesten ikke selv lenger? Jeg er bare en sammensetning av andres meninger og innspill. Dette er ganske ille altså!

Anonymkode: 1d1d8...9be

[AnonymBruker]

Ett annet relatert problem jeg tilskriver sosiale medier og internett er at jeg aldri blir fornøyd. Verken med meg selv, det jeg har eller det livet jeg lever. Jeg er stadig på jakt etter noe bedre og dagdrømmer meg vekk til det jeg ønsker meg. Både materielt, psykisk, fysisk og alt ellers.

Det ekte livet forsvinner gjennom fingrene mens jeg er opptatt med å... Ja hva er jeg egentlig opptatt med? Kaste bort tid og få tiden til å gå med hjernedødt tidsfordriv?

Jeg savner ekte menneskemøter og det å finne ut av tingene jeg strever med og livet mitt gjennom ekte samtaler med de menneskene i livet mitt som virkelig kjenner meg. Det må da være bedre å komme frem til en konklusjon, løsning ved å reflektere selv eller lese en bok enn å utlevere hele livet sitt på internett forum?

Eller er det ikke så ille å bruke forum som det jeg tenker akkurat nå? En ting er jo å spørre etter en kakeoppskrift, noe annet å spørre om fremmede menneskers meninger om ens innerste tanker og følelser?

Anonymkode: 1d1d8...9be