Skal på kurs- og utredningsopphold på traumeavdelingen på Modum i morgen

[AnonymBruker]

Og jeg synes det er så vanskelig. Det er en 2 ukers utsiling av hvem som får behandling og ikke. Jeg føler jeg skal opp til verdens lengste jobbintervju, og jeg er så redd for å bli avvist, for det går rett inn i kjernen av det som er det vanskeligste for meg: å bli valgt bort, ikke være bra nok, ikke ha noen verdi. De siste dagene har vært preget at somatisk dissosiasjon og katastrofetanker, og jeg er så redd, og så sliten. Jeg ønsker så inderlig å bli sett og å få den hjelpen jeg trenger så veldig. 

Anonymkode: aebc5...fed

[XbellaX]

Det vet de. Det er mer regelen enn unntaket. Anbefaler deg å skrive ned alt som er viktig med deg og om deg, og ta det med. Da slipper du følelsen av at du glemte si noe relevant og kan konsentrere deg om det aller viktigste.

[AnonymBruker]

Er man for dårlig får man ikke plass.

Anonymkode: 71958...eea

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 time siden):

Det vet de. Det er mer regelen enn unntaket. Anbefaler deg å skrive ned alt som er viktig med deg og om deg, og ta det med. Da slipper du følelsen av at du glemte si noe relevant og kan konsentrere deg om det aller viktigste.

Ja, jeg har skrevet ned alt systematisk og kronologisk, det var godt å få det ned på papiret. 

Anonymkode: aebc5...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og jeg synes det er så vanskelig. Det er en 2 ukers utsiling av hvem som får behandling og ikke. Jeg føler jeg skal opp til verdens lengste jobbintervju, og jeg er så redd for å bli avvist, for det går rett inn i kjernen av det som er det vanskeligste for meg: å bli valgt bort, ikke være bra nok, ikke ha noen verdi. De siste dagene har vært preget at somatisk dissosiasjon og katastrofetanker, og jeg er så redd, og så sliten. Jeg ønsker så inderlig å bli sett og å få den hjelpen jeg trenger så veldig. 

Anonymkode: aebc5...fed

Det føltes litt som en lang eksamen å være der. Det ble stadig et tema på gruppa og noe vi alle tenkte mye på. Jeg fikk avslag, men følte meg ikke avvist. Stol på at du er godt ivaretatt uansett hva utfallet blir! Og de to ukene er virkelig nyttige allikevel! Krysser fingrene for deg! 

Anonymkode: f6338...ef6

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og jeg synes det er så vanskelig. Det er en 2 ukers utsiling av hvem som får behandling og ikke. Jeg føler jeg skal opp til verdens lengste jobbintervju, og jeg er så redd for å bli avvist, for det går rett inn i kjernen av det som er det vanskeligste for meg: å bli valgt bort, ikke være bra nok, ikke ha noen verdi. De siste dagene har vært preget at somatisk dissosiasjon og katastrofetanker, og jeg er så redd, og så sliten. Jeg ønsker så inderlig å bli sett og å få den hjelpen jeg trenger så veldig. 

Anonymkode: aebc5...fed

Slike prosesser er jo vanskelige, for stort sett alle som deltar. Det mest fornuftige du kan gjøre, er å være mest mulig ærlig og formidle med ord de tanker og følelser som gjør seg gjeldende. Som andre sier i tråden, så vil en del ikke bli gitt videre behandlingstilbud. Modum er nøye på å kun tilby behandling der man antar at behandlingen vil være til god hjelp for pasienten videre i livet. Det betyr at en del vil bli avvist fordi behandlingsopplegget ikke helt passer, f.eks. er noen for syke til å tåle belastningen behandlingen innebærer og andre kan mangle nødvendig motivasjon på vurderingstidspunktet. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det føltes litt som en lang eksamen å være der. Det ble stadig et tema på gruppa og noe vi alle tenkte mye på. Jeg fikk avslag, men følte meg ikke avvist. Stol på at du er godt ivaretatt uansett hva utfallet blir! Og de to ukene er virkelig nyttige allikevel! Krysser fingrene for deg! 

Anonymkode: f6338...ef6

Takk for svar. Kan jeg spørre hvorfor du fikk avslag? 

Anonymkode: aebc5...fed

[stjernestøv]

Ja kom ikke inn det pga psykoselidelse, de trodde ikke jeg klarte det men men. 

[Eva Sofie]

Håper det går bra med deg på oppholdet. Du har allerede fått gode råd. Vær ærlig, sett ord på tanker og følelser og minn deg selv på at du er der for å få hjelp.

 

Jeg har selv utbytte av å sette tankekaos ned på papiret, slik du selv nevnte. Det blir roligere da. Om en velger å skrive stikkord, hele setninger, tankekart, tegninger e.l., vil jeg tro er mindre viktig.

 

Lykke til i fortsettelsen!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2026 den 5.28):

Takk for svar. Kan jeg spørre hvorfor du fikk avslag? 

Anonymkode: aebc5...fed

Jeg var for ustabil og de tenkte nok at et opphold ville være for krevende for meg sånn som jeg fungerte da. Det eneste jeg synes var dumt var at man ikke får svaret mens man er der, man må vente på brev i posten. Så jeg hadde ingen mulighet til å diskutere avgjørelsen med de, eller få en grundigere forklaring. Men de to ukene har hatt stor positiv betydning for veien min videre etterpå. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk der selvom jeg ikke fikk behandlingsopphold. Veldig dyktige folk! 

Anonymkode: f6338...ef6

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Håper det går bra med deg på oppholdet. Du har allerede fått gode råd. Vær ærlig, sett ord på tanker og følelser og minn deg selv på at du er der for å få hjelp.

 

Jeg har selv utbytte av å sette tankekaos ned på papiret, slik du selv nevnte. Det blir roligere da. Om en velger å skrive stikkord, hele setninger, tankekart, tegninger e.l., vil jeg tro er mindre viktig.

 

Lykke til i fortsettelsen!

Ja, jeg har skrevet ned hele min historie, også for å få sammenheng og oversikt for meg selv. Får lov til å gi det til behandler, så skal han lese det. Jeg er ærlig og det går bra så langt, mange fine folk i gruppa. Det vanskeligste blir nok utredning med behandler, da er jeg redd for å bli overveldet. Det er uvant med så mange folk og inntrykk hele tiden, så jeg blir sliten i hodet og strever litt med å ta inn alt jeg blir fortalt, blir litt surrete rett og slett.

Anonymkode: aebc5...fed