Jeg har begynt i terapi og vi har reflekterer over fortid (identifisere mønstre osv). Nå er jeg så trist

[AnonymBruker]

Og det er pga at jeg, kort fortalt, ser hvor selvutslettende, grenseløs og lite synlig jeg har vært for meg selv og andre ++. Dette er jo et veldig vidt spørsmål, men jeg lurer på hvordan det har vært for dere i terapi; jeg kjenner på at tilstanden forverrer seg (livet passerer i revy) (bp-depresjon) og kjenner meg mer og mer "ulykkelig". Er det vanlig at situasjonen først blir bedre, for så å bli bedre? Tar gjerne imot litt om din erfaring med terapi-prosessen.

 

Anonymkode: d0da3...bd4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Og det er pga at jeg, kort fortalt, ser hvor selvutslettende, grenseløs og lite synlig jeg har vært for meg selv og andre ++. Dette er jo et veldig vidt spørsmål, men jeg lurer på hvordan det har vært for dere i terapi; jeg kjenner på at tilstanden forverrer seg (livet passerer i revy) (bp-depresjon) og kjenner meg mer og mer "ulykkelig". Er det vanlig at situasjonen først blir bedre, for så å bli bedre? Tar gjerne imot litt om din erfaring med terapi-prosessen.

 

Anonymkode: d0da3...bd4

Har lært meg å reflektere over fortid da kommer man ingen vei, det bedre er å jobbe med seg seg i nåtid. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (22 minutter siden):

Har lært meg å reflektere over fortid da kommer man ingen vei, det bedre er å jobbe med seg seg i nåtid. 

Takk for svar. Jeg kjenner at jeg blir "bedre kjent" med meg selv ved å jobbe på denne måten. Enig i at man må se fremover, ja.

Anonymkode: d0da3...bd4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for svar. Jeg kjenner at jeg blir "bedre kjent" med meg selv ved å jobbe på denne måten. Enig i at man må se fremover, ja.

Anonymkode: d0da3...bd4

Ok bra du blir bedre kjent med deg selv da, er bare å jobbe på så du kommer fremover. En gang må det jo bli slutt på å se tilbake for vi skal ikke leve i fortiden. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ok bra du blir bedre kjent med deg selv da, er bare å jobbe på så du kommer fremover. En gang må det jo bli slutt på å se tilbake for vi skal ikke leve i fortiden. 

Det er jo helt sant! 

Anonymkode: d0da3...bd4

[krøll9]

stjernestøv skrev (10 timer siden):

Har lært meg å reflektere over fortid da kommer man ingen vei, det bedre er å jobbe med seg seg i nåtid. 

Det kommer nok an på. Å gruble over ting man ikke får endret på er ėn ting, men noe annet er å identifisere opplevelser fra fortiden som kan ha vært av betydning for ens psyke helt frem til i dag. Kommer vel an på "problemet".

Mine behandlere skulle bare prate om hva som skjedde fra dag til dag, helt ubrukelig for min del. Har selv tenkt tilbake og tror jeg har forstått hvordan visse ting henger sammen, f.eks. hvorfor jeg var disassosiert over to år, antagelig mer. Det var en retraumatiserende hendelse som trolig førte til at jeg splittet av noe for seks år siden. Det har vært hensiktsmessig å identifisere hva som skjedde. Det gjør vondt å tenke på årene jeg ikke var emosjonelt til stede, men føler fortsatt at ting faller mer og mer på plass ettersom jeg jobber gjennom dette - dessverre på egen hånd. 

Hva slags greie er det for deg, TS? Personlighetsforstyrrelser? Traumer? Kanskje reflekter med behandler rundt spørsmålet ditt også? (Og her. Interessant det). 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (4 minutter siden):

Det kommer nok an på. Å gruble over ting man ikke får endret på er ėn ting, men noe annet er å identifisere opplevelser fra fortiden som kan ha vært av betydning for ens psyke helt frem til i dag. Kommer vel an på "problemet".

Mine behandlere skulle bare prate om hva som skjedde fra dag til dag, helt ubrukelig for min del. Har selv tenkt tilbake og tror jeg har forstått hvordan visse ting henger sammen, f.eks. hvorfor jeg var disassosiert over to år, antagelig mer. Det var en retraumatiserende hendelse som trolig førte til at jeg splittet av noe for seks år siden. Det har vært hensiktsmessig å identifisere hva som skjedde. Det gjør vondt å tenke på årene jeg ikke var emosjonelt til stede, men føler fortsatt at ting faller mer og mer på plass ettersom jeg jobber gjennom dette - dessverre på egen hånd. 

Hva slags greie er det for deg, TS? Personlighetsforstyrrelser? Traumer? Kanskje reflekter med behandler rundt spørsmålet ditt også? (Og her. Interessant det). 

Jeg har engstelig pf og bp2. Ble utsatt for seksuelle krenkelser som barn. Mangel på emosjonell omsorg. Fikk alvorlig depresjon for 5 år siden og har aldri "kommet meg" etterpå. Hatt god utvikling i terapi, og nytte av den. Men smerten er gjennomgripende. 

Hvordan diasossoerte du, sånn hvordan ser det ut i praksis? Kan lite om det. Det eneste jeg kan merke i terapien er at jeg plutselig soner ut litt, hjernen blir blank og jeg finner ikke ord. Men det går relativt fort over.

Anonymkode: d0da3...bd4

[stjernestøv]

krøll9 skrev (1 time siden):

Det kommer nok an på. Å gruble over ting man ikke får endret på er ėn ting, men noe annet er å identifisere opplevelser fra fortiden som kan ha vært av betydning for ens psyke helt frem til i dag. Kommer vel an på "problemet".

Mine behandlere skulle bare prate om hva som skjedde fra dag til dag, helt ubrukelig for min del. Har selv tenkt tilbake og tror jeg har forstått hvordan visse ting henger sammen, f.eks. hvorfor jeg var disassosiert over to år, antagelig mer. Det var en retraumatiserende hendelse som trolig førte til at jeg splittet av noe for seks år siden. Det har vært hensiktsmessig å identifisere hva som skjedde. Det gjør vondt å tenke på årene jeg ikke var emosjonelt til stede, men føler fortsatt at ting faller mer og mer på plass ettersom jeg jobber gjennom dette - dessverre på egen hånd. 

Hva slags greie er det for deg, TS? Personlighetsforstyrrelser? Traumer? Kanskje reflekter med behandler rundt spørsmålet ditt også? (Og her. Interessant det). 

Ja alt til sin tid, har jobbet meg gjennom ting med behandlere jeg og men en gang er det på tide å gi slipp. Fikk veldig god støtte til det og, det tror jeg man trenger. Er vanskelig å jobbe seg gjennom ting alene som du gjør.