Hvor fort virker lamictal?

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (14 minutter siden):

Jeg har flere andre diagnoser som kan ha sammenfallende symptomer med bipolar derfor tror jeg det kan bli litt komplisert. I mitt hodet er det ikke så komplisert fordi jeg vet hvilke problemer jeg har hatt siden jeg var ungdom og hvilke som oppstod relativt akutt da jeg var 40. Det er nok sikkert lettere å få bekreftet en diagnose enn å utredes fra starten. Og så måtte jeg I tillegg gjort en eventuell medisinutprøving I tillegg. Det ville jo også kostet.

 

Er du plaget med mye selvmordstanker? Litium hjalp meg å redusere dette, selv om jeg seponerer medisinen nå pga bivirkninger.

Anonymkode: e9c89...561

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er du plaget med mye selvmordstanker? Litium hjalp meg å redusere dette, selv om jeg seponerer medisinen nå pga bivirkninger.

Anonymkode: e9c89...561

Dps sier jeg er kronisk suicidal. I praksis betyr det at jeg har suicidale tanker et par ganger i året. Nå har jeg vært deprimert I 3 måneder uten suicidale tanker. Andre depresjoner kan det være jeg får det. Sist gang jeg hadde suicidale tanker var en ukes tid i januar. Så min oppfatning er ikke den samme som dps. 

[frosken]

Fru2020 skrev (6 timer siden):

Jeg har flere andre diagnoser som kan ha sammenfallende symptomer med bipolar derfor tror jeg det kan bli litt komplisert. I mitt hodet er det ikke så komplisert fordi jeg vet hvilke problemer jeg har hatt siden jeg var ungdom og hvilke som oppstod relativt akutt da jeg var 40. Det er nok sikkert lettere å få bekreftet en diagnose enn å utredes fra starten. Og så måtte jeg I tillegg gjort en eventuell medisinutprøving I tillegg. Det ville jo også kostet.

 

Jeg ser ikke hensikten med å bruke mer tid på utredning, siden det har vært gjort mange vurderinger tidligere gjennom flere år. Du har jo også tidligere sagt at de har presisert at du mottar samme behandling som du ville mottatt med en bipolar 2 diagnose.  Tror det vil være bedre å være pragmatisk og tenke at om du og fastlegen din synes utprøving av litium er det beste alternativet, så kan det legges til rette for utprøving av dette uten å bruke mer tid på diagnostisering. Det stemmer at de faglige anbefalingene er at behandling med litium skal startes opp i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke et juridisk krav. Din fastlege kan jo forhøre seg på dps om de fraråder en utprøving i regi av fastlegen. Det finnes gode beskrivelser av hvordan behandling med litium skal startes opp. 

Når dette er sagt, så vil jeg presisere at jeg ikke har noen formening om hvorvidt du bør prøve litium eller ikke. Behandling med litium forutsetter en regelmessig livsstil.

Hva mente forresten fastlegen om det store vekttapet du beskrev for noen uker siden? 

Endret 12. oktober av frosken

[Fru2020]

frosken skrev (3 timer siden):

Jeg ser ikke hensikten med å bruke mer tid på utredning, siden det har vært gjort mange vurderinger tidligere gjennom flere år. Du har jo også tidligere sagt at de har presisert at du mottar samme behandling som du ville mottatt med en bipolar 2 diagnose.  Tror det vil være bedre å være pragmatisk og tenke at om du og fastlegen din synes utprøving av litium er det beste alternativet, så kan det legges til rette for utprøving av dette uten å bruke mer tid på diagnostisering. Det stemmer at de faglige anbefalingene er at behandling med litium skal startes opp i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke et juridisk krav. Din fastlege kan jo forhøre seg på dps om de fraråder en utprøving i regi av fastlegen. Det finnes gode beskrivelser av hvordan behandling med litium skal startes opp. 

Når dette er sagt, så vil jeg presisere at jeg ikke har noen formening om hvorvidt du bør prøve litium eller ikke. Behandling med litium forutsetter en regelmessig livsstil.

Hva mente forresten fastlegen om det store vekttapet du beskrev for noen uker siden? 

Jeg tror vurderingen ved det DPS jeg hører til bærer preg av at første behandler var en prest og andre behandler en fysioterapeut. Det var vanskelig for dem å gjøre en stor endring. Men begge var tydelige på at de ikke syntes jeg passet inn i personlighetsforstyrrelsen slik som de tenkte om det. Presten mente at jeg ikke hadde pf og mente at masse stemte med bipolar. Fysioterapeuten tok som jeg har sagt en to timers intervju med meg for å avgjøre i hvor stor grad jeg var rammet av pf fordi han ikke klarte helt å plassere meg fordi jeg ikke hadde typiske pf utfordringer. Den viste ingen petsonlighetsproblemer. Han sa at han ikke ville ta vekk diagnosen fordi jeg fremdeles har depresjoner. Det synes jeg er en spesiell vurdering, da depresjoner veldig gjerne kan forklares av andre ting som feks diagnosen tilbakevendende depresjoner som jeg har. 

For meg er det et problem å bli møtt av dps som en med pf fordi de tar det som en selvfølge at jeg har problemer som jeg ikke har og behandler dem i stedet for å ha fokus på det som jeg synes er utfordrende. 

Jeg skal til festlegen om en ukes tid for å diskutere veien videre. Jeg tviler på at hun vil gi meg Litium selv om du mener hun juridisk kan det, siden hun har sagt at en psykiater må starte det opp. Hun mente sist gang at jeg burde henvises til mer behandling på poliklinikken. Jeg er i tvil. Det er rart å gå til behandling alle månedene jeg ikke har noen psykiske utfordringer (utover utfordringer som fint kan tas på venninnenivå) og det er jo størstedelen av tiden. 

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg tror vurderingen ved det DPS jeg hører til bærer preg av at første behandler var en prest og andre behandler en fysioterapeut. Det var vanskelig for dem å gjøre en stor endring. Men begge var tydelige på at de ikke syntes jeg passet inn i personlighetsforstyrrelsen slik som de tenkte om det. Presten mente at jeg ikke hadde pf og mente at masse stemte med bipolar. Fysioterapeuten tok som jeg har sagt en to timers intervju med meg for å avgjøre i hvor stor grad jeg var rammet av pf fordi han ikke klarte helt å plassere meg fordi jeg ikke hadde typiske pf utfordringer. Den viste ingen petsonlighetsproblemer. Han sa at han ikke ville ta vekk diagnosen fordi jeg fremdeles har depresjoner. Det synes jeg er en spesiell vurdering, da depresjoner veldig gjerne kan forklares av andre ting som feks diagnosen tilbakevendende depresjoner som jeg har. 

For meg er det et problem å bli møtt av dps som en med pf fordi de tar det som en selvfølge at jeg har problemer som jeg ikke har og behandler dem i stedet for å ha fokus på det som jeg synes er utfordrende. 

Jeg skal til festlegen om en ukes tid for å diskutere veien videre. Jeg tviler på at hun vil gi meg Litium selv om du mener hun juridisk kan det, siden hun har sagt at en psykiater må starte det opp. Hun mente sist gang at jeg burde henvises til mer behandling på poliklinikken. Jeg er i tvil. Det er rart å gå til behandling alle månedene jeg ikke har noen psykiske utfordringer (utover utfordringer som fint kan tas på venninnenivå) og det er jo størstedelen av tiden. 

Jeg tenker at du, som alle andre, har jo også mulighet til å klage på avslagene hos DPS. Det du nevner her med både presten og fysioterapeuten og bipolar og pf har du også nevnt tidligere. Og jeg synes det er meget spesielt av DPS å tviholde på pf når utredninger viser at det ikke er det du sliter med. Jeg ville vurdert å klage på behandlingen og prøvd å få en ny medisinvurdering/utredning den veien. Det ser ut til at du også har fastlegen på din side og det tenker jeg er en fordel. 

[Fru2020]

Ikkeanonymnok skrev (35 minutter siden):

Jeg tenker at du, som alle andre, har jo også mulighet til å klage på avslagene hos DPS. Det du nevner her med både presten og fysioterapeuten og bipolar og pf har du også nevnt tidligere. Og jeg synes det er meget spesielt av DPS å tviholde på pf når utredninger viser at det ikke er det du sliter med. Jeg ville vurdert å klage på behandlingen og prøvd å få en ny medisinvurdering/utredning den veien. Det ser ut til at du også har fastlegen på din side og det tenker jeg er en fordel. 

Problemet er at om jeg får en second opinion kommer de mest sannsynligvis til å basere seg på det som er skrevet før. Og da kan man fint tenke at jeg har personlighetsforstyrrelse. Fordi I alle epikriser limes det inn det som ble skrevet om personlighetsforstyrrelse I 2020 så det er mantraet. Som jeg forstår det er det ikke sikkert de snakker med meg engang.

 

[Sokk]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Problemet er at om jeg får en second opinion kommer de mest sannsynligvis til å basere seg på det som er skrevet før. Og da kan man fint tenke at jeg har personlighetsforstyrrelse. Fordi I alle epikriser limes det inn det som ble skrevet om personlighetsforstyrrelse I 2020 så det er mantraet. Som jeg forstår det er det ikke sikkert de snakker med meg engang.

 

Hvis du ønsker å forsøke litium, tenker jeg den enkleste veien er å få det på indikasjon tilbakevendende depresjon. Da trenger du ingen ny diagnose. Jeg er helt enig i at du trolig ikke kommer noen vei ved å be om en «second opinion», nettopp av de grunner du beskriver.

Jeg er enig med @frosken i at det ikke er noe i veien for at fastlegen lar deg forsøke litium. Jeg tror imidlertid fastlegen kvier seg for å stå ansvarlig for dette. Ikke fordi det er usikkerhet knyttet til en bipolardiagnose, fordi litium også kan forsøkes mot depresjon - særlig når du allerede har forsøkt en lang rekke andre medisiner. Men av andre grunner. For det første har litium mange potensielt skadelige bivirkninger - på nyrer, skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertler. Så det er «skumlere» enn å forsøke en SSRI/SNRI. Risikoen er imidlertid lavere på lavere doser, og du kan forsøke en mye lavere dose enn det som er nødvendig for å behandle mani.

For det andre så er fare for impulsive medikamentoverdoser en kontraindikasjon for å skrive ut litium. Litium er veldig giftig. Så det må være helt sikkert at det ikke er noen fare for impulsive overdoser. Jeg kan se for meg at fastlegen er redd for å skulle stå ansvarlig for at du dør hvis du evt skulle ta en overdose. Hvis en psykiater ved DPS gir deg litium først, så føler nok fastlegen på mindre ansvar ved å bare la deg fortsette på medisinen, en «ekspert» har jo da vurdert at det var forsvarlig.

Jeg synes uansett du skal prioritere å ta opp dette med ME-legen. Hun har kanskje en mening om hvorvidt litium i lave doser kan være interessant på forsøke i lys av ME-en, evt om den da ikke bør forsøkes. Hun er psykiater og kan absolutt både vurdere indikasjonen for og forskrive litium.