Gå til innhold

Dere som unner dere kjæreste/venninneturer uten barna


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri dratt noe sted uten barna (overnatting). Barna er ungdommer nå. Mine foreldre gjorde heller aldri det, de/levde et typisk A4-liv. Om jeg skulle dratt et sted ville jeg kjent på utrolig dårlig samvittighet, "selv uten grunn", med begrunnelse å være egoistisk og lat. Jeg synes IKKE at andre er egoistiske av samme grunn. Jeg har svært, svært lav selvfølelse. Det jeg lurer på er; hvordan kjennes det for deg når du tar deg tid, sted og penger til å gjøre noe slikt for deg selv?

Anonymkode: b6fd5...30f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker det er viktig for barnas oppdragelse at du reiser bort. De skal lære seg å klare seg uten mamma. Hvis de er ungdommer så er det jammen på tide. 

Jeg reiste ikke så ofte alene da sønnen var borte fordi det var ikke helt trygt for han å være alene med far. Men vi som foreldre reiste bort sammen og lot han være hos besteforeldre.

Etter at han er blitt ungdom har jeg reist vekk og latt han være hjemme alene over natten. I 8. og 9. kl var han hjemme en natt, 10.kl var han hjemme en helg. Sommeren før VGS var han hjemme alene 5 dager. Jeg planlegger å la det være minst en uke til sommeren.

Den dagen han er 18 skal han I prinsippet være helt klar til å ta vare på seg selv helt alene. På alle områder i livet. I praksis bor jo de fleste fremdeles hjemme. Men de skal faktisk være helt klar til de er 18. 

.....og så er det gøy å reise på ferie uten barn også

Nicklusheletida
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har aldri dratt noe sted uten barna (overnatting). Barna er ungdommer nå. Mine foreldre gjorde heller aldri det, de/levde et typisk A4-liv. Om jeg skulle dratt et sted ville jeg kjent på utrolig dårlig samvittighet, "selv uten grunn", med begrunnelse å være egoistisk og lat. Jeg synes IKKE at andre er egoistiske av samme grunn. Jeg har svært, svært lav selvfølelse. Det jeg lurer på er; hvordan kjennes det for deg når du tar deg tid, sted og penger til å gjøre noe slikt for deg selv?

Anonymkode: b6fd5...30f

Jeg vil påstå at du har et problem og jeg er ikke sikker på om det er til barnas beste heller. Har ungene en far ? Ungdommene har ikke vondt av å se at du har et liv. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror du antakelig har større problemer med å løsrive deg fra barna, enn barna fra deg. 

Anonymkode: db427...97a

AnonymBruker
Skrevet
Nicklusheletida skrev (2 timer siden):

Jeg vil påstå at du har et problem og jeg er ikke sikker på om det er til barnas beste heller. Har ungene en far ? Ungdommene har ikke vondt av å se at du har et liv. 

Jeg er helt enig med deg. Tror ikke jeg helt fikk frem av innlegget at det er kanskje mest det at jeg ikke fortjener å dra på en måte. Men ja, ungene har en far. Han var emosjonelt utilgjengelig de fleste av de 10 årene deres, men hjalp til i huset. 

Anonymkode: b6fd5...30f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror du antakelig har større problemer med å løsrive deg fra barna, enn barna fra deg. 

Anonymkode: db427...97a

Det tror jeg også!

Anonymkode: b6fd5...30f

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mine foreldre gjorde heller aldri det, de/levde et typisk A4-liv.

Jeg ser ingen motsetning mellom å leve et A4-liv og en gang i blant reise bort uten at barna er med. Mine barn (som nå er voksne og utflyttet) vokste opp med en mor som hadde full jobb, hovedansvaret hjemme (for alt bortsett fra middagslaging), en fast fritidsaktivitet og to venninnegrupper som møttes jevnlig. Jeg har oppfattet dette som ganske så A4. 

Med fritidsaktiviteten og venninnene - aldri helt alene - reiste jeg en sjelden gang (langt sjeldnere enn én gang i året) bort også, men det var planlagt lenge i forveien og aldri langvarig. Nå skal det sies at jeg ikke var alenemor, så det forenklet jo saken. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det jeg lurer på er; hvordan kjennes det for deg når du tar deg tid, sted og penger til å gjøre noe slikt for deg selv?

For å være helt ærlig syntes jeg det var velfortjent og helt nydelig med slike sjeldne, små avbrekk fra det daglige. Mht. pengene har jeg aldri brukt mye på klær eller andre personlige greier, generelt har vi (også som familie) prioritert opplevelser framfor materielle ting. Så der har jeg ikke det minste dårlig samvittighet. Det var jo faren deres og jeg som tjente disse pengene (omtrent like mye, det varierte litt hvem som hadde høyest lønn), og vi hadde råd til det. Ungene fikk jo også reise på idrettscuper og f.eks. på besøk til venner som hadde flyttet eller bodde utenlands i en periode, når de ble store nok. Jeg tror ikke de tok skade av å se at voksne også kan glede seg over slike turer.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tror ikke jeg helt fikk frem av innlegget at det er kanskje mest det at jeg ikke fortjener å dra på en måte.

Det hører mange forpliktelser til å være foreldre. Vi fulgte opp på alle måter som naturlig fulgte med og som ble krevd av oss. Men man trenger ikke være selvutslettende. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...