Hvorfor skjer slikt alltid meg?

[Gjest glimmer]

Har besøk denne helgen, en hel familie. De har vært venner av oss i 20 år, da jeg var liten trodde jeg foreldrene i familien var onkelen og tanten min.

Lørdagskvelden ble det en del alkohol. Alle andre gikk og la seg, jeg satt oppe en stund til. Men var temmelig full, la meg derfor ned på sofaen for å slappe av litt. Mannen i familien kom opp i stuen for å ta seg en røyk, han var full han også. Jeg sa 'hei' og lukket øynene igjen. Plutselig kjente jeg en hånd som strøk meg over håret.

Naturligvis skvatt jeg til og satte meg opp. Han satte seg ved siden av meg, la en hånd på skuldren min og strøk den andre over låret mitt. Jeg klarte ikke reagere, klarte ikke dytte han vekk, jeg var helt lammet. Heldigvis våknet yngste sønnen hans og kom ut i stuen, så mannen reiste seg opp. Jeg fulgte sønnen tilbake til sengs og i mellom tiden gikk mannen og la seg.

Men hva er det jeg gjør galt? Hvorfor havner jeg alltid i slike situasjoner? Han er jo gammel nok til å være faren min! Og han er gift. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør som får alle til å tro at det er greit å gjøre slikt mot meg, ta på meg på den måten.

Jeg har selvfølgelig holdt kjeft om hva som skjedde. Det er best. Fortalte det til eks-kjæresten min og han ble sint på meg. Han sa at så klart skyldte jeg på meg selv, det er jo den letteste utveien, for da trenger jeg ikke si noe til noen.

Han har vel rett, jeg tar den letteste veien ut. Men herregud, hva vil de tro om meg om jeg forteller noe sånt... Orker ikke tanken.

[Gjest trampe]

Uff, lille venn...

Sender deg mange gode klemmer og masse styrke jeg...

Hadde vært fint for deg selv om du kunne legge skylda der den hører heime, nemlig på den mannen der!!! Du har ikke gjort noe som helst for at han skulle oppføre seg på den måten der... Det _ER_IKKE_DIN_SKYLD_FOR_AT_DET_BLE_SÅNN_....... Håper du innser det, sånn etterhvert....

*Mange gode varme klemmer og masse styrke sendes deg...*