Du som er veldig god på å maskere/skjule vonde følelser

[AnonymBruker]

Har du hatt det slik så lenge du kan huske? Og har du jobbet med å endre det/være mer eutentisk? Jeg forstod ikke hva "tildekkende" betød da behandlere beskrev meg slik under innleggelsene, jeg var jo bare slik jeg alltid har vært. Jeg viser posititive følelser som varme og kjærlighet, men aldri tristhet, smerte og lidelse (som jeg har mye av). Jeg vil gjerne være mer ekte, men jeg er livredd for å være til bry.

Anonymkode: 4eed7...99d

[krøll9]

Nei. Har vært slik i noen år. Har ikke jobbet for å være mer autentisk ovenfor andre. Det er jo det som gjør at jeg passerer som normal og fungerende. Ovenfor en behandler bør man prøve, ellers kommer man ikke videre kan jeg forestille meg. 

Kan du velge noen du kan slippe ned guarden hos? F.eks. hos behandler. 

[psykedeliker]

Hvor kommer alle de vonde følelsene fra? Kan du gjøre noe med årsakene til dem?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (42 minutter siden):

Hvor kommer alle de vonde følelsene fra? Kan du gjøre noe med årsakene til dem?

De kommer fra seksuelle krenkelser og tyngende omsorgsarbeid for psykisk sykt barn i åresvis, bp-depresjon.

Anonymkode: 4eed7...99d

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (51 minutter siden):

Nei. Har vært slik i noen år. Har ikke jobbet for å være mer autentisk ovenfor andre. Det er jo det som gjør at jeg passerer som normal og fungerende. Ovenfor en behandler bør man prøve, ellers kommer man ikke videre kan jeg forestille meg. 

Kan du velge noen du kan slippe ned guarden hos? F.eks. hos behandler. 

Absolutt! Jeg har neeesten begynt å gråte der 2 ganger.

Anonymkode: 4eed7...99d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du hatt det slik så lenge du kan huske? Og har du jobbet med å endre det/være mer eutentisk? Jeg forstod ikke hva "tildekkende" betød da behandlere beskrev meg slik under innleggelsene, jeg var jo bare slik jeg alltid har vært.

Jeg fikk høre det samme i sin tid. Smil, latter og positive følelser kunne slås på som en bryter, og det krasjet totalt under en innleggelse. Men under oppveksten, var det helt nødvendig å kunne skjule egne følelser på sekundet.

 

Jeg tør etter mange år i terapi, å vise følelser, uten straks å måtte dekke de til igjen. Dissosiasjonssymptomer har blitt betydelig mindre. Jeg har begynt å vise sårbare følelser overfor samboer, så lenge følelsene ikke gjelder meg selv. Å ta imot trøst og omsorg fra en annen, kan gå i noen få sekunder av gangen. Det som kan høres selvsagt ut for andre, er syvmilssteg for meg.

 

Så, ja, du er ikke alene. Det er lettere å gi omsorg, enn å vise at en selv har behov. I terapien min er ikke målet å å skulle vise alle følelser til hvem som helst. Det gjør ingen, men å selv kunne velge hvem jeg vil kunne være åpen med. Ikke automatisk skjule, , siden det ligger i ryggmargen.

[Glitter]

Kan du forsøke å vise deg litt mer sårbar til behandler og/eller samboer? Små steg.