Jeg har fedme. Kunne du vært i et forhold med en overvektig kvinne/mann?

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner folk som har valgt bort diamanter på den måten. 

Anonymkode: 1ecc5...643

Huff ja. Det er jo det Tinder gjør. Jeg tror at det er mer vanlig å gjøre slik som jeg gjorde og bare sviper ivei basert på en overfladisk vurdering enn faktisk sånn som samboer gjorde hvor han brukte tid på hver enkelt.

Fordelen hans var at det øyeblikket jeg svipet på han så kunne han sende meg en åpningsreplikk som gjorde det helt tydelig at han hadde lest profilen min og likte det han leste. Jeg tror faktisk jeg forelsket meg i han allerede da jeg leste den replikken. Det var noe helt annet enn "Jeg vil slikke xxxx di" som mannen som sendte meg melding rett før valgte å åpne med

[Nicklusheletida]

Fru2020 skrev (12 minutter siden):

Nå legger jeg hodet på hoggestabben.

Men altså jeg har en fordom om at folk med en utseendemessig lyte er mer interessante å snakke med enn folk som er veldig klassisk pene. Hvis du fremstår for meg som veldig vakker eller veldig opptatt av å fremstå vakker så velger jeg deg gjerne bort for en som har et mindre klassisk utseende. 

Men hvis du skiller deg veldig ut, feks hvis du har tatoveringer over hele ansiktet da blir jeg litt skremt.

Diskusjonen handlet om overvekt/ fedme. Du drar den litt videre når du får den til å handle om utseendet. Utseendemessige lyter kan man ha uansett vekt

Jeg tenkte ikke så mye på utseendet, men alle hindringene fedme fører med seg. Jeg kan sitte sammen med hvem som helst og regner med at alle er hyggelige til det motsatte er bevist.

Endret 1 time siden av Nicklusheletida

[Nicklusheletida]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Huff ja. Det er jo det Tinder gjør. Jeg tror at det er mer vanlig å gjøre slik som jeg gjorde og bare sviper ivei basert på en overfladisk vurdering enn faktisk sånn som samboer gjorde hvor han brukte tid på hver enkelt.

Fordelen hans var at det øyeblikket jeg svipet på han så kunne han sende meg en åpningsreplikk som gjorde det helt tydelig at han hadde lest profilen min og likte det han leste. Jeg tror faktisk jeg forelsket meg i han allerede da jeg leste den replikken. Det var noe helt annet enn "Jeg vil slikke xxxx di" som mannen som sendte meg melding rett før valgte å åpne med

En mann sendte meg bilde av sin erigrerte penis før vi skulle treffes. Jeg svarte at vi ikke skulle møtes likevel. Han lurte på hvorfor? Gjett om jeg har angret på at jeg ikke svarte at jeg synes den var for liten

Endret 1 time siden av Nicklusheletida

[emilie321]

Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

En mann sendte meg bilde av sin erigrerte penis før vi skulle treffes. Jeg svarte at vi ikke skulle møtes likevel. Han lurte på hvorfor? Gjett om jeg har angret på at jeg ikke svarte at jeg synes den var for liten

😂😂😂

Det hadde gjort seg😂

Endret 1 time siden av emilie321

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Nå legger jeg hodet på hoggestabben.

Men altså jeg har en fordom om at folk med en utseendemessig lyte er mer interessante å snakke med enn folk som er veldig klassisk pene. Hvis du fremstår for meg som veldig vakker eller veldig opptatt av å fremstå vakker så velger jeg deg gjerne bort for en som har et mindre klassisk utseende. 

Men hvis du skiller deg veldig ut, feks hvis du har tatoveringer over hele ansiktet da blir jeg litt skremt.

Er ikke dette helt normalt i en eller annen variant? 
 

Jeg tipper at de aller fleste vil gå etter utseende eller førsteinntrykk om de skal velge hvor de skal sitte f.eks på en restaurant. La oss si at du går inn døren og du kan sitte til høyre eller til venstre. Til høyre sitter en gjeng med bikerdudes, stille og rolige, men hårete, med nakne ermer i skinnvest og langt skjegg. 
Til venstre sitter en gjeng «fine fruer» med hatten på snei og sipper til martinien mens de skuler bort på bikergutta og hvisker og tisker seg i mellom. 
Noen føler seg trygge med fruene, mens noen føler det er mer komfy med dudsene. Men valget om hvor man setter seg tas jo utelukkende på utseende og fordommer (med mindre man har egenerfaring med akkurat disse to eksemplene). 

 

 

[Nicklusheletida]

Ikkeanonymnok skrev (3 minutter siden):

Er ikke dette helt normalt i en eller annen variant? 
 

Jeg tipper at de aller fleste vil gå etter utseende eller førsteinntrykk om de skal velge hvor de skal sitte f.eks på en restaurant. La oss si at du går inn døren og du kan sitte til høyre eller til venstre. Til høyre sitter en gjeng med bikerdudes, stille og rolige, men hårete, med nakne ermer i skinnvest og langt skjegg. 
Til venstre sitter en gjeng «fine fruer» med hatten på snei og sipper til martinien mens de skuler bort på bikergutta og hvisker og tisker seg i mellom. 
Noen føler seg trygge med fruene, mens noen føler det er mer komfy med dudsene. Men valget om hvor man setter seg tas jo utelukkende på utseende og fordommer (med mindre man har egenerfaring med akkurat disse to eksemplene). 

 

 

Jeg synes dette blir noe litt annet enn det fru2020 beskrev. Hun kan ikke sitte sammen med noen hun synes er pene. 

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (Akkurat nå):

Diskusjonen handlet om overvekt/ fedme. Du drar den litt videre når du for den til å handle om utseendet. Utseendemessige lyter kan man ha uansett vekt

Jeg tenkte ikke så mye på utseendet, men alle hindringene fedme fører med seg. Jeg kan sitte sammen med hvem som helst og regner med at alle er hyggelige til det motsatte er bevist.

Fedme er jo en vesentlig del av utseende. Og det er en av de utseendemessige største ulempene en kan ha. Fordommer basert på fedme er jo veldige. Det er jo veldig mye forskning på at man bare ved å se på utseende til en med fedme så er det vanlig å tenke at dette mennesket er mindre intelligent, at personen er lat, at en har lite viljestyrke mm En blir også oftere forbigått på jobbintervju også på jobber som ikke baserer seg på fysikk.

Mitt poeng er kanskje det at å tillegge folk egenskaper på grunn av utseende ikke er greit, men at det er helt vanlig. Og at det går begge veier. Jeg tror at alle i en eller annen grad gjør det. Men at folk med fedme er nok blandt de som dømmes hardest.

Jeg synes det er like utfordrende at du tar som utgangspunkt at folk med fedme er i dårlig form og at du ikke vil date de som at jeg velger å sette meg ned med en som har et utseende som tiltaler meg mest.

 

 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (8 minutter siden):

En mann sendte meg bilde av sin erigrerte penis før vi skulle treffes. Jeg svarte at vi ikke skulle møtes likevel. Han lurte på hvorfor? Gjett om jeg har angret på at jeg ikke svarte at jeg synes den var for liten

🤣🤣 en venninne sier hun har akkurat samme erfaring! Hun får bare slike bilder, og da avviser hun dem. Hun har lurt på hva der er med henne som får bare slike bilder 😂

Anonymkode: 1ecc5...643

[Nicklusheletida]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Fedme er jo en vesentlig del av utseende. Og det er en av de utseendemessige største ulempene en kan ha. Fordommer basert på fedme er jo veldige. Det er jo veldig mye forskning på at man bare ved å se på utseende til en med fedme så er det vanlig å tenke at dette mennesket er mindre intelligent, at personen er lat, at en har lite viljestyrke mm En blir også oftere forbigått på jobbintervju også på jobber som ikke baserer seg på fysikk.

Mitt poeng er kanskje det at å tillegge folk egenskaper på grunn av utseende ikke er greit, men at det er helt vanlig. Og at det går begge veier. Jeg tror at alle i en eller annen grad gjør det. Men at folk med fedme er nok blandt de som dømmes hardest.

Jeg synes det er like utfordrende at du tar som utgangspunkt at folk med fedme er i dårlig form og at du ikke vil date de som at jeg velger å sette meg ned med en som har et utseende som tiltaler meg mest.

 

 

Vel, du viser jo i denne tråden at du selv er ganske dømmende.

Men det fine er at vi mennesker har ulik smak. Det er noen for de aller fleste

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (Akkurat nå):

Jeg synes dette blir noe litt annet enn det fru2020 beskrev. Hun kan ikke sitte sammen med noen hun synes er pene. 

Det sa jeg aldri. Min beste venninne er den vakreste jenta jeg vet om. Jeg har syntes hun var den vakreste jenta i hele verden helt siden vi møttes som barn.

Men i et scenario der det er mange ledige sitteplasser å velge mellom så foretrekker jeg de som det er noe mer ved. 

Jeg hadde forresten satt meg med bikerne.

 

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (13 minutter siden):

Vel, du viser jo i denne tråden at du selv er ganske dømmende.

Men det fine er at vi mennesker har ulik smak. Det er noen for de aller fleste

Vet du hva jeg er kjempedømmende.

Mot masse ting. 

Hadde jeg feks visst at det var en person i rommet som hadde adhd eller autisme så hadde jeg absolutt satt meg med dem først. Selv om de var smellvakre. Jeg tar det nemlig som et utgangspunkt i at det er kjempespennende å snakke med folk med spesielt disse to diagnosene. Og det er jo selvfølgelig også en fordom. 

En gang på tinder så avsluttet jeg en samtale med en mann basert på jobben hans. Vi hadde ikke snakket så lenge sammen, men basert på jobben så tenkte jeg at vi nok ikke hadde så mye til felles (Akkurat det er jeg veldig flau over at jeg gjorde, og jeg blir jevnlig mobbet av både samboer og sønn for det)

At folk med fedme dømmes spesielt hardt er et samfunnsproblem. Det at bodyshaming fremdeles er veldig akseptert i store deler av befolkningen er et problem.

Men jeg synes ikke det er et problem at vi tiltrekkes av forskjellige ting. Tenk hvis alle hadde foretrukket å sette seg først sammen med akkurat den samme personen. Da hadde det blitt trangt, og ikke mange ville funnet seg en partner hvis vi alle var ute etter det samme. Jeg liker de som ikke har et klassisk pent utseende, derfor ble jeg tiltrukket av en mann med en funksjonshemming som påvirker utseende I stor grad og han blir tiltrukket av store damer så da falt han for meg. Flaks. Når kjærligheten utvikler seg så er der andre ting som betyr mest, og personen blir bare vakrere og vakrere er min erfaring.

Endret 57 minutter siden av Fru2020

[Ikkeanonymnok]

Nicklusheletida skrev (21 minutter siden):

Jeg synes dette blir noe litt annet enn det fru2020 beskrev. Hun kan ikke sitte sammen med noen hun synes er pene. 

Men så nevner hun også tatoveringer.

[Fru2020]

Ikkeanonymnok skrev (Akkurat nå):

Men så nevner hun også tatoveringer.

For the record så har jeg flere tatoveringer selv......det er bare store ansiktstatoveringer som gjør meg usikker. 

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (26 minutter siden):

Jeg synes dette blir noe litt annet enn det fru2020 beskrev. Hun kan ikke sitte sammen med noen hun synes er pene. 

Jeg vil legge til et punkt som trumfer alle andre vurderinger. Hvis stolen ved siden av deg ser ekstra god ut så trumfer det både klassisk pene og ansiktstatoveringer.

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

For the record så har jeg flere tatoveringer selv......det er bare store ansiktstatoveringer som gjør meg usikker. 

Ja jeg ser den. Poenget mitt var bare at alt er relatert til utseende, enten det handler om vekt, hårvekst, bekledning, samfunnsstatus, kroppsutsmykninger osv. Og når man snakker om hvor man hadde valgt å sette seg så kunne man like gjerne tatt valget basert på en av de andre kriteriene (som de fleste av oss gjør) enn hvor pen en person er. Så jeg prøvde egentlig bare å støtte deg, jeg var bare ikke så god på å komme fram til det i dag.

[Nicklusheletida]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Vet du hva jeg er kjempedømmende.

Mot masse ting. 

Hadde jeg feks visst at det var en person i rommet som hadde adhd eller autisme så hadde jeg absolutt satt meg med dem først. Selv om de var smellvakre. Jeg tar det nemlig som et utgangspunkt i at det er kjempespennende å snakke med folk med spesielt disse to diagnosene. Og det er jo selvfølgelig også en fordom. 

En gang på tinder så avsluttet jeg en samtale med en mann basert på jobben hans. Vi hadde ikke snakket så lenge sammen, men basert på jobben så tenkte jeg at vi nok ikke hadde så mye til felles (Akkurat det er jeg veldig flau over at jeg gjorde, og jeg blir jevnlig mobbet av både samboer og sønn for det)

At folk med fedme dømmes spesielt hardt er et samfunnsproblem. Det at bodyshaming fremdeles er veldig akseptert i store deler av befolkningen er et problem.

Men jeg synes ikke det er et problem at vi tiltrekkes av forskjellige ting. Tenk hvis alle hadde foretrukket å sette seg først sammen med akkurat den samme personen. Da hadde det blitt trangt, og ikke mange ville funnet seg en partner hvis vi alle var ute etter det samme. Jeg liker de som ikke har et klassisk pent utseende, derfor ble jeg tiltrukket av en mann med en funksjonshemming som påvirker utseende I stor grad og han blir tiltrukket av store damer så da falt han for meg. Flaks. Når kjærligheten utvikler seg så er der andre ting som betyr mest, og personen blir bare vakrere og vakrere er min erfaring.

Ja, det er veldig bra at vi mennesker er forskjellige. Da jeg skilte meg og skulle møte en ny mann, var jeg veldig bevisst på hva jeg ville ha og hva jeg ikke ville ha. Jeg ville ha på nytt det som var bra med x'en. Jeg ville ha en friliftsmann på nytt igjen. En som var glad i å være ute i naturen hele året gjennom. Jeg tror ikke noe annet ville ha fungert for meg. Men det er selvfølgelig en forutsetning av at man tiltrekkes av hverandre. Det kan være så mangt. Noe hos en. Noe annet hos en annen.  Umulig å beskrive hva det kan være. En billedskjønn mann, trenger ikke nødvendigvis å tiltrekke meg. 

Nå er jo vi 60 og 66 år da og utseendet blir med årene mindre viktig, mens den fysiske formen blir viktigere og viktigere. Vi er i en alder hvor vi drømmer om hvordan vi lyst til å tilbringe pensjonsalderen. Fedme på over 30 og vonde knær, passer ikke helt inn i de drømmene. 

[Fru2020]

Ikkeanonymnok skrev (Akkurat nå):

Ja jeg ser den. Poenget mitt var bare at alt er relatert til utseende, enten det handler om vekt, hårvekst, bekledning, samfunnsstatus, kroppsutsmykninger osv. Og når man snakker om hvor man hadde valgt å sette seg så kunne man like gjerne tatt valget basert på en av de andre kriteriene (som de fleste av oss gjør) enn hvor pen en person er. Så jeg prøvde egentlig bare å støtte deg, jeg var bare ikke så god på å komme fram til det i dag.

Takk for støtten.

Jeg tror også at vi alle gjør en form for forhåndsdømming når vi kommer inn i et rom eller beveger oss rundt i verden. Det er helt naturlig.

Men jeg tenker at noen er mer bevisst på denne forhåndsdømmingen enn andre. Jeg er veldig bevisst på at jeg synes folk med utseendemessig lyte, diagnoser, trøblete fortid eller noe annet som skiller dem markant fra normalen er ekstra  spennende å bli kjent med. Jeg har alltid hatt mange venner som skiller seg ut. Men jeg har også veldig mange mennesker som vil kalles A4 og ganske så mange som man vil kalle vellykkete (typen flott utseende, nydelige barn, god jobb og god økonomi) I min omgangskrets. Så jeg blir oppriktig glad i alle mennesketyper. Men blir jeg bedt om å velge en person utifra en gruppe så velger jeg den som skiller seg ut.

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

Nå er jo vi 60 og 66 år da og utseendet blir med årene mindre viktig,

Jeg opplever det sånn at jo lenger jeg er sammen med en mann jo vakrere blir han. Dere har sikkert vært sammen en stund, opplever du også det slik eller ser du ikke utseende lenger?

[Nicklusheletida]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg opplever det sånn at jo lenger jeg er sammen med en mann jo vakrere blir han. Dere har sikkert vært sammen en stund, opplever du også det slik eller ser du ikke utseende lenger?

Han var kjekk fra første blikk og var kjempeforelsket. Han  er kjekk fortsatt  Men dette er jo med mine 60 års gamle øyne. 

Jeg tenker ikke så mye på det lenger i det daglige. Det slår meg gjerne når jeg ser han komme gående ute blant andre. Da kan jeg si : Hva slags kjekkas kommer gående her ? Jeg ser han liksom på nytt når vi ikke er i vår egen stue. Jeg ser en mann med grått hår, men likevel en mann med stil. Men først og fremst tror jeg det er måten han går på som jeg faller veldig for. Ser ut som guttunge når han beveger seg . 

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Takk for støtten.

Jeg tror også at vi alle gjør en form for forhåndsdømming når vi kommer inn i et rom eller beveger oss rundt i verden. Det er helt naturlig.

Men jeg tenker at noen er mer bevisst på denne forhåndsdømmingen enn andre. Jeg er veldig bevisst på at jeg synes folk med utseendemessig lyte, diagnoser, trøblete fortid eller noe annet som skiller dem markant fra normalen er ekstra  spennende å bli kjent med. Jeg har alltid hatt mange venner som skiller seg ut. Men jeg har også veldig mange mennesker som vil kalles A4 og ganske så mange som man vil kalle vellykkete (typen flott utseende, nydelige barn, god jobb og god økonomi) I min omgangskrets. Så jeg blir oppriktig glad i alle mennesketyper. Men blir jeg bedt om å velge en person utifra en gruppe så velger jeg den som skiller seg ut.

Jeg tror noen mennesker er av typen «jeg forhåndsdømmer aldri» også har du noen som helt ærlig innrømmer at de gjør det.

Jeg ser at vi to har veldig forskjellige preferanser på hvilke mennesker vi hadde omgått. Det komiske er at av alle jeg kjenner er nok jeg «utskuddet» selvom jeg er relativt normal. Jeg ville ikke satt meg ved siden av meg selv, men jeg tror at hvis du fikk velge blant alle jeg kjenner inkl meg så hadde du valgt meg. Sånn basert på hva du har skrevet av kriterier i tråden her selvsagt. Og det er litt morsomt å tenke på.