Jeg er så sint hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg har ikke motivasjon. jeg bare jobber. trener. dagene går fort. Jeg er bare så lite fornøyd med meg selv og jeg får angst av hvor lite livet egentlig byr på. Og jeg er bare en vanlig kjedelig som må ta opp lån for å eie bolig. Jeg vet ikke hvordan det føles å føle seg verdt noe. Jeg synes ikke jeg er noe attraktiv. Jeg er tynn og høy. Føler meg ufeminin. 
Jeg er også veldig sint på det meste med naturen og samfunnet. Jeg er lei reklamer, over alt du går er det noen som vil ha pengene dine. Det er reklamer som skal få deg til å kjøpe, noen som spør om du vil donere, billettkontrollører, og fakturaer er det eneste som er trofast. Det eneste vi skal her i livet er å jobbe, ta opp mobilen og betale. Tid finnes ikke. Man skal ha den helvetes søvnen, komme seg opp på jobb, så rekker man ikke annet en å ta første buss til trening, så hjem og spise så legge seg. Tid til å lage mat? nei. Har gitt opp. Alt som er lett å lage og smaker godt er også usunt. Enda et dårlig design fra naturen. Jeg har fulltid, men jobber mer, fordi det alltid er underbemannet. Hvorfor er folk alltid syke? Hva er det som feiler immunforsvaret vårt? 

Jeg er også ofte sikker på at jeg har kreft eller noe. Hadde rødt område rundt en tann i fjor vinter og bestilte første ledige time hos tannlege. det var bare en liten betennelse. 

Jeg fikk en forkjølelse i fjor. Det kom noen små røde prikker. Det var vist herpes sa legen. Jeg trodde det var alvorlig sykdom.

Jeg trodde også jeg hadde livmorhalskreft tidligere i år flesk jeg har glemt å ta kontroll i 5 år. Har ikke hatt sex da. Jeg hadde vist ikke det. men mensen kom så ofte. Jeg har vist 21 dagers syklusen. Og fremdeles har jeg ofte en følelse av at jeg snart dør av sykdom. At det ikke er noe å se frem til. det her var alt på en måte. Og livet er oppskrytt. Pengene har vi mest av når vi blir gamle; men jeg vil ikke bli gammel. Likevel kommer det mail i e-posten om sparing til pensjon. Den er bare irriterende. Ja man skal leve mens man er ung, ha råd til å kjøpe et sted å bo, og på toppen av det skal vi spare ekstra til pensjon. Jeg ble 35 forrige uke og det var en dag som føltes trist. Jeg feiret ikke. Jeg ser bare ei som blir eldre og ikke har klart noe. 
Jeg går 10 år tilbake i tid og ser for meg den fremtidige meg (nå). Hvor er du om 10 år? jeg har alltid trodd at om 10 år er mye av problemene borte, men det er de ikke. Det dårlige humøret er her enda. Det føles som en forbannelse som er livslang. Jeg håper ofte bare jeg plutselig dør. Jeg gleder meg ikke til noe som det er vanlig å glede seg til. Jeg bare er irritert. Irritert på julen. Alt søppelet som fylles opp i butikkene allerede. De voksne lederne som tjener pengene klarer ikke vente. Dumme folk kjøper. Løper rundt som hodeløse høns for å få kjøpt alt plast drittet. Den nyeste telefonen på markedet må også kjøpes. Selv om de ikke har bruk for. Jeg liker heller ikke noen klær. Mamma sier jeg bør kjøpe noen nyeb klær. Noe av det jeg har er fra 2009. Men jeg ser ikke vitsen. 

Jeg er konstant sint på kroppen min. For at den har skoliose(ikke alvorlig grad). Jeg er sint på nervesystemet mitt for at det ikke vil virke. Hjernen nekter jo å være glad. Så jeg ser meg selv om en slags sammensatt maskin, men den er sammensatt av misslykkede deler. 

Jeg liker aldri noen. Jeg forstår ikke hvordan folk havner i forhold. De finner tydeligvis noen de blir glad i. Det bare skjer ikke meg. De svært få gangene jeg liker noen så er de opptatt. det skjedde for ca 1,5 mnd siden, ut av det blå, etter å ha kommunisert med vedkommende i kanskje 8 min. Kroppen min tar sånne ting som noe magisk. Fordi det er så sjelden, men dette er alltid etterfulgt av kraftig nedstemthet. Jeg ser alle grunner til at jeg ikke vil bli valgt i det lange løp, og innerst inne føler jeg at jeg hører til bakerst i køen når det gjelder det meste. Jeg har liksom ikke verdi. 

 

Anonymkode: 8cb08...c0a