Frihet som pensjonist, latskap som ufør?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig alltid lurt litt på hvorfor folk gleder seg så voldsomt til å bli pensjonister. Misliker folk virkelig jobben sin så mye at de nesten teller ned dagene til de slipper å stå opp om morgenen og dra på jobb? Er arbeidslivet så slitsomt og lite givende at den store livsdrømmen er å endelig slippe å ha noe man må stå opp til. Det kan en lure på.

Det folk tilsynelatende gleder seg aller mest til, er å kunne sove lenge, drikke kaffe i fred, se på TV, gå turer, drive med hobbyer og ellers gjøre akkurat som de vil. Rett og slett ha fri hele dagen, hver eneste dag.

Kanskje noen faktisk er litt misunnelige på uføre som allerede har den tilværelsen de selv gleder seg til å oppnå. Det er litt rart det der. At en frisk 62 åring pensjonerer seg er helt greit, men at en syk 55 åring blir ufør, nei det skal vi ikke ha noe av. Nei.

Anonymkode: e0856...819

[AnonymBruker]

Forstår du ikke selv forskjellen her?

En pensjonist har bidrat til samfunnet og stått på i 50+ år. Da er det helt forståelig at de på eldre dager med kanskje skrantende helse ser frem til mer fritid og ro. 

Samtidig er dette heller ikke helt riktig, for mange jobber også over pensjonistalder, og hvis de er i god form så går de omtrent på veggene av å ikke ha noe å gjøre. Så det gjelder ikke alle.

Så er det lett å tenke at hvis en ufør koser seg med hverdagen slik en pensjonist gjør, vel, da er de friske nok til å jobbe. I hvert fall litt.

Anonymkode: 56d3b...17f