Stadig flere unge havner utenfor arbeidslivet: – Livet er ingen dans på roser, ta deg sammen!

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

4. Der jeg tror vi er uenige, er hvor viktig det er, både for individ og samfunn, å stå i arbeid. 

5. Det er jeg forsåvidt enig i. Også arbeidsgiverne må ta sin del av ansvaret her. Jeg ser heldigvis en utvikling i det, spesielt i bedrifter med sterkt bærekraftfokus.

Jeg går gjerne ut i arbeid hvis det finnes en bedrift som ikke bryter meg helt ned. Hvis ikke er det slett ikke viktig for meg. 

Anonymkode: f9b36...159

[XbellaX]

 

ISW skrev (59 minutter siden):

Her virker det som du mest er uenig for å være uenig.

1. Nav mottar ingen vurdering av funksjon fra lege. De mottar en sykmelding, og gjør sine vurderinger ut fra den. I en ideell verden burde det vært slik du skriver, men det er ikke tilfelle i dag. Jeg snakker her om sykmeldinger, ikke uføre.

1. Jeg skrev om uføretrygd - og funksjonvurderingen der, fordi det var i all hovedsak det jeg tolket du skrev om i innlegget ditt. Jeg skal ta til meg at du skriver om sykepenger.

Du skriver: "Jeg mener det strengt talt er tull å liste opp diagnoser og generalisere at de som har den og den diagnosen burde være i arbeid og de som har den og den kan slippe. Jeg opplever at det er litt slik NAV jobber i dag. Spesielt når det gjelder sykmeldinger." Verken ved sykepenger eller uføretrygd er det diagnosen alene som avgjør om man har rett til ytelsen. Det er de individuelle vilkårene som må vurderes i den enkelte saken.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

2. Jeg er usikker på hvordan du også kan generalisere så fælt? Eier du fasiten på virkeligheten siden du uttaler deg så skråsikkert? Jeg er enig i at hvis alternativet er å være 100% frisk og i arbeid, så foretrekker de fleste det. Det jeg (og til en viss grad Carl I Hagen) påpeker, er at dersom man har en lidelse hvor kan strengt talt KAN jobbe, eventuelt med hjelp av behandling, så foretrekker nok mange å bli uføre framfor den belastningen det medfører.

2. Du sier jeg generaliserer, og det gjør jeg nok også til en viss grad. Samtidig finnes det rikelig med dokumentasjon på konsekvensene av å havne utenfor arbeidslivet, kanskje spesielt i forhold til egen helse, økonomi og rent sosialt. Jeg tenker at da er det ganske rimelig å stille spørsmål ved hvor representativt det er å hevde at mange foretrekker uføretrygd fremfor å delta i arbeidslivet. Jeg synes det er interessant at du beskylder meg for å generalisere, samtidig som du selv fremsetter en ganske voldsom påstand om hva mennesker med helseutfordringer foretrekker. Dette er tross alt ganske heftig: ".. er at dersom man har en lidelse hvor kan strengt talt KAN jobbe, eventuelt med hjelp av behandling, så foretrekker nok mange å bli uføre framfor den belastningen det medfører." Hva bygger du det på  - annet enn sitatet fra Hagen? At det finnes mennesker som velger bort behandling, eller som av ulike grunner ikke ønsker å stå i arbeid, kan ingen nekte for, de finnes. Men å gå fra  det ...til å hevde at mange faktisk foretrekker uføretrygd fremfor å akseptere behandling og belastningen ved arbeidsdeltakelse, er jo noe ganske annet. Jeg synes også du undervurderer hvor sammensatt spørsmålet om arbeidsevne er. Det er forskjell på å kunne utføre enkelte arbeidsoppgaver ...og det å kunne stå stabilt i et arbeidsforhold over tid uten uforholdsmessig helsemessig belastning. Og som jeg sa i sted -det er forskjell på å ha en viss arbeidsevne og å faktisk få innpass i arbeidslivet.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

3. Jeg tror ingen er uenige i at medisiner KAN ha bivirkninger. Det er imidlertid i de fleste tilfeller mulig å finne en behandling som gir mer nytte enn bivirkninger. Jeg mener faktisk at skal man bli ufør, skal alle muligheter være utprøvd. Det inkluderer medisiner.

3. Jeg er helt enig i at medikamentell behandling bør vurderes der det er faglig grunnlag for det. Men det at man oppnår symptomlindring, betyr ikke nødvendigvis at det er tilstrekkelig til å kunne stå i arbeid. Effekten må også vurderes opp mot bivirkninger, og hvordan behandlingen påvirker den enkeltes fungering og livskvalitet. En person med angst, for å ta et eksempel, kan få hjelp til lindring - men fortsatt ha problemer med konsentrasjon, sosial kontakt ,stress og uforutsigbarhet.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

4. Der jeg tror vi er uenige, er hvor viktig det er, både for individ og samfunn, å stå i arbeid. @nachnoo har som eksempel sagt at han kan skrive ut Xanor hvis alternativet er å bli ufør, og førstnevnte gjør at pasienten kan stå i arbeid. Det er ganske stor forskjell på det, og å ha en Sobril i lomma (som man aldri bruker) når man går på jobb som en trygghet. Sistnevnte gir overhode ingen avhengighetsrisiko. Heller ikke om en person f.eks. bruker 1 Sobril i uka for å ta en topp eller for å klare et vanskelig møte, hvis alternativet er å ikke gå i det møtet.

4. Jeg er enig i at benzodiazepiner absolutt kan ha en plass i behandlingen, og at det må gjøres individuelle vurderinger. Men som sagt - fastlegen må også vurdere risikoen ved bruk over tid, ikke bare den kortsiktige effekten i en arbeidssituasjon. Vi er ganske enige, jeg synes bare du gikk så hardt ut i det første innlegget.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

5. Det er jeg forsåvidt enig i. Også arbeidsgiverne må ta sin del av ansvaret her. Jeg ser heldigvis en utvikling i det, spesielt i bedrifter med sterkt bærekraftfokus.

5.  La oss håpe på veldig mye mer av det. Tidligere i høst var jeg på et foredrag om folk med læringsvansker, autisme, uføre med ulikt krøll i bagasjen og en organisasjon som hjelper dem som vil og som kan jobbe litt - ut i jobb. Noen kan skli rett inn i en mindre stilling, andre trenger mer tilrettelegging og støtte fra veiledere ute i feltet. Det var et fint samarbeid mellom nav, ulike organisasjoner og arbeidsgivere ..som ser ut til å gi gode resultater. Det gjorde godt for sjela. 

[Worrisome_plenty]

nachnoo skrev (På 10.11.2026 den 11.11):

Det er vel ingen som inkluderer schizofreni når de snakker om at for mange blir uføre.

Nå er ikke alle like opplyst om psykiske lidelser som en psykiater. De færreste forbinder bare schizofreni med tikkende bomber, eller ikke noe.

[psykedeliker]

ISW skrev (3 timer siden):

Kan du utdype:

Nei, ikke så lenge du ikke vil anerkjenne at real- og fiktivøkonomi er to forskjellige ting, med alt det medfører.

[nachnoo]

Worrisome_plenty skrev (3 timer siden):

Nå er ikke alle like opplyst om psykiske lidelser som en psykiater. De færreste forbinder bare schizofreni med tikkende bomber, eller ikke noe.

Det er korrekt. Men når politikere kommer med utspill som f.eks at ingen skal få uføretrygd før de er 30år, er det alltid med noen unntak for særlige tilfeller. Dette unntaket er det ingen kritikere som får med seg. Det burde de hvis de skal være med i diskusjonen på en seriøs måte.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 timer siden):

Nei, ikke så lenge du ikke vil anerkjenne at real- og fiktivøkonomi er to forskjellige ting, med alt det medfører.

Du har med andre ord ikke noe godt svar.

Anonymkode: 4c6a2...18b

[Sokk]

ISW skrev (6 timer siden):

Det er imidlertid i de fleste tilfeller mulig å finne en behandling som gir mer nytte enn bivirkninger.

Jeg tror ikke vi skal undervurdere ulempene ved mange behandlinger for ulike sykdommer og skader. Det finnes svært få behandlinger uten bivirkninger (Levaxin i passende dose er kanskje et eksempel på god effekt, men fravær av bivirkninger). Å gå på SSRI er langt fra den mest belastende behandlingen der ute og er ikke nødvendigvis representativt for hva mange andre må gjennomgå. 

Vi har ulik toleranse for bivirkninger og det er forskjeller mellom oss i hva vi vektlegger. Så det er ikke nødvendigvis et enkelt valg å skulle gjennomgå absolutt alle tenkelige behandlinger for plagene sine. Det reflekteres også i lovens vilkår om «hensiktsmessig» behandling. Det har likevel sirkulert eksempler i sosiale medier på at Nav f.eks har krevd hjernekirurgi. Det er ikke så gøy å nærmest bli tvunget til å gjennomgå hjernekirurgi under trussel om å miste all inntekt. Hvilken risiko og hvilke inngrep i sin kroppslige integritet skal folk måtte akseptere for å overleve økonomisk? Jeg tenker det er rimelig og riktig at det går en grense et sted.

Angående spørsmålet om Sobril i lomma, så tenker jeg din sterke mening her, og kraftige tilbakemelding til legen, kanskje er preget av din egen angst. Selvfølgelig vil du ha en Sobril i lomma, som en trygghet. Men er det riktig behandling av din type angst? Eller kan den bidra til å forsterke trygghetssøkende adferd? Det vet jeg ikke svaret på. Blir du arbeidsufør av å måtte klare deg uten denne sikkerheten? Neppe. Du er ressurssterk og har vist deg tilpasningsdyktig, og du hadde trolig klart deg uten også. Så jeg er ikke overbevist om at fastlegen tok helt feil i den saken.

[Everybody]

Er det noen som får uføretrygd fordi de ikke takler at livet ikke alltid er "en dans på roser"?

[nachnoo]

Everybody skrev (1 time siden):

Er det noen som får uføretrygd fordi de ikke takler at livet ikke alltid er "en dans på roser"?

Ikke så satt på spissen. Men det er nok ofte det også handler mye om holdninger. 

[Everybody]

nachnoo skrev (Akkurat nå):

Ikke så satt på spissen. Men det er nok ofte det også handler mye om holdninger. 

Holdninger? Hvilke diagnoser får disse som har dårlige holdninger til arbeidslivet?

[nachnoo]

Everybody skrev (13 timer siden):

Holdninger? Hvilke diagnoser får disse som har dårlige holdninger til arbeidslivet?

Mange har moderate vansker som gjør at de er i et slags grenseland til uførhet. Da kommer det helt an på holdningen/innstillingen om man havner i arbeidslivet eller i uførhet. Og dette gjelder ikke bare for psykiske lidelser, men like mye for somatiske lidelser.

[nachnoo]

Everybody skrev (På 10.11.2026 den 17.27):

En psykiater jeg snakket med på DPS sa at ADHD egentlig ikke er en diagnose som må behandles. Hva mener du om den uttalelsen?

Det er reinspikka uvitenhet.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (13 timer siden):

Ikke så satt på spissen. Men det er nok ofte det også handler mye om holdninger. 

Jeg har alltid tenkt at man skal gjennom et trangt nåløye for å få uførtrygd? AAP, alle mulige behandlinger, arbeidsutprøving++. Tar jeg feil? Skjønner at dette vurderes individuelt 

Anonymkode: 8d233...88c

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2026 den 20.11):

1. Er det ikke slik at riktig kosthold kan brukes istedenfor medisiner? 2. Hvor arvelig er ADHD? 3. Hva kan man gjøre om medisiner mot ADHD gir en skikkelig fall/nedtur midt på dagen/ettermiddag?

Anonymkode: 8d233...88c

1. Nei, slik er det ikke. Men som ved alle lidelser (og hos friske) vil man bli langt bedre om man avslutter at usunt kosthold og erstatter det et sunt kosthold. Men det erstatter ikke medisiner.

2. Man regner at 70-80% kan tilskrives gener. Hvis en forelder har lidelsen, vil 25-35% av barna få lidelsen. Hvis begge har lidelsen, vil ca 40% få lidelsen.

3. Endre dosen, tiden for inntak, legge til en dose, skifte medikament. Særlig ved bruk av metylfenidat (Ritalin, Medikinet osv) vil det komme en ganske brå slutt på virkningen som mange oppfatter som plagsomt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har alltid tenkt at man skal gjennom et trangt nåløye for å få uførtrygd? AAP, alle mulige behandlinger, arbeidsutprøving++. Tar jeg feil? Skjønner at dette vurderes individuelt 

Anonymkode: 8d233...88c

Nå er ikke jeg ung, men jeg er i en situasjon der jeg er på vippepunktet til å falle utenfor arbeidslivet og få uføretrygd, og jeg kan absolutt se for meg at mine holdninger kan vippe dette i den ene eller andre retningen. Jeg har autisme og kan sikkert bruke diagnosen for alt det er verdt for å få uføretrygd. Men jeg kan også være servil og gå med på alt NAV kanskje vil utsette meg for, som jeg har gjort hele livet i skole og arbeid. Jeg har levd konstant utenfor toleransevinduet og tålt og tålt og holdt ut hele livet for jeg har ikke skjønt at jeg har grenser. Etter flere år med terapi har jeg lært at jeg både har behov og grenser. Nå skal jeg i arbeidsrettet rehabilitering, og jeg skal gjøre det jeg kan for å gjøre livet mitt bedre, og forhåpentligvis finne en passende jobb. Men jeg skal også gi tydelig beskjed om hva jeg trenger for å kunne fungere der ute. Jeg har absolutt ikke lyst til å leve et liv på sofaen, men jeg går heller ikke tilbake til et arbeidsliv under de betingelsene jeg har levd med tidligere. Jeg kommer til å "kreve" den hjelpen og tilpasningene jeg trenger for å få det til å fungere. Så får vi se hvordan det går, om jeg finner en passende jobb nå, eller det viser seg at den jobben ikke finnes. For jeg tar heller livet av meg enn å jobbe resten av livet med skyhøy angst, uklare forventinger, kognitiv overbelastning etc. og inn og ut av sykemeldinger som jeg har gjort til nå. Og blir jeg ufør, så skal jeg gjøre det jeg kan for å "bygge meg opp" utenfor arbeidslivets press og forventninger, så jeg en dag kan stå i litt mer belastning og ha en jobb som alle andre. Men sånn jeg ser det, er det veldig lett å påvirke utfallet av dette med mine holdninger. 

Anonymkode: f9b36...159

[Everybody]

nachnoo skrev (1 time siden):

Det er reinspikka uvitenhet.

Det er rart hvor mye forskjellige meninger og forklaringer psykiatere og andre har.

[nachnoo]

Everybody skrev (22 minutter siden):

Det er rart hvor mye forskjellige meninger og forklaringer psykiatere og andre har.

Jeg skal prøve å forklare litt av dette: Det å bli godkjent psykiater garanterer ikke for så svært stor kunnskap. Det å ha jobbet klinisk (med pasienter) mer enn 35 år slik jeg har gjort, gir en god del mer kunnskap.

Psykiatere som Ulrik Malt og Ole Andreassen har sikkert hatt langt færre pasienter enn meg, men likevel kan de langt mer enn meg. Hvorfor er det slik? Det er fordi de har jobbet minst halve tiden med forskning og har lest langt flere artikler enn meg.

Valid kunnskap baserer seg på forskning på tusenvis av pasienter. Noen spesialister er dessverre fornøyd med å ha blitt godkjent spesialist og bruker liten tid på å oppdatere seg. Noen mener også at fordi de er godkjent spesialist, vet de det aller meste om faget psykiatri. Skal man henge med på kunnskapsutviklingen, må man ha som fast aktivitet å delta på kurs og nærmest daglig lese vitenskapelige artikler.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du har med andre ord ikke noe godt svar.

Det har jeg, men ikke til folk som uansett ikke er interessert i det.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

men jeg går heller ikke tilbake til et arbeidsliv under de betingelsene jeg har levd med tidligere.

Hvilke betingelser har du levd med tidligere?

[nachnoo]

krøll9 skrev (På 10.11.2026 den 21.05):

Betyr dette at kvinner med adhd har 10.5 ganger større sannsynlighet for å begå voldelig kriminalitet enn kvinner uten adhd diagnose, eller misforstår jeg? 

Du har forstått det riktig.