Stadig flere unge havner utenfor arbeidslivet: – Livet er ingen dans på roser, ta deg sammen!

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

4. Der jeg tror vi er uenige, er hvor viktig det er, både for individ og samfunn, å stå i arbeid. 

5. Det er jeg forsåvidt enig i. Også arbeidsgiverne må ta sin del av ansvaret her. Jeg ser heldigvis en utvikling i det, spesielt i bedrifter med sterkt bærekraftfokus.

Jeg går gjerne ut i arbeid hvis det finnes en bedrift som ikke bryter meg helt ned. Hvis ikke er det slett ikke viktig for meg. 

Anonymkode: f9b36...159

[XbellaX]

 

ISW skrev (59 minutter siden):

Her virker det som du mest er uenig for å være uenig.

1. Nav mottar ingen vurdering av funksjon fra lege. De mottar en sykmelding, og gjør sine vurderinger ut fra den. I en ideell verden burde det vært slik du skriver, men det er ikke tilfelle i dag. Jeg snakker her om sykmeldinger, ikke uføre.

1. Jeg skrev om uføretrygd - og funksjonvurderingen der, fordi det var i all hovedsak det jeg tolket du skrev om i innlegget ditt. Jeg skal ta til meg at du skriver om sykepenger.

Du skriver: "Jeg mener det strengt talt er tull å liste opp diagnoser og generalisere at de som har den og den diagnosen burde være i arbeid og de som har den og den kan slippe. Jeg opplever at det er litt slik NAV jobber i dag. Spesielt når det gjelder sykmeldinger." Verken ved sykepenger eller uføretrygd er det diagnosen alene som avgjør om man har rett til ytelsen. Det er de individuelle vilkårene som må vurderes i den enkelte saken.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

2. Jeg er usikker på hvordan du også kan generalisere så fælt? Eier du fasiten på virkeligheten siden du uttaler deg så skråsikkert? Jeg er enig i at hvis alternativet er å være 100% frisk og i arbeid, så foretrekker de fleste det. Det jeg (og til en viss grad Carl I Hagen) påpeker, er at dersom man har en lidelse hvor kan strengt talt KAN jobbe, eventuelt med hjelp av behandling, så foretrekker nok mange å bli uføre framfor den belastningen det medfører.

2. Du sier jeg generaliserer, og det gjør jeg nok også til en viss grad. Samtidig finnes det rikelig med dokumentasjon på konsekvensene av å havne utenfor arbeidslivet, kanskje spesielt i forhold til egen helse, økonomi og rent sosialt. Jeg tenker at da er det ganske rimelig å stille spørsmål ved hvor representativt det er å hevde at mange foretrekker uføretrygd fremfor å delta i arbeidslivet. Jeg synes det er interessant at du beskylder meg for å generalisere, samtidig som du selv fremsetter en ganske voldsom påstand om hva mennesker med helseutfordringer foretrekker. Dette er tross alt ganske heftig: ".. er at dersom man har en lidelse hvor kan strengt talt KAN jobbe, eventuelt med hjelp av behandling, så foretrekker nok mange å bli uføre framfor den belastningen det medfører." Hva bygger du det på  - annet enn sitatet fra Hagen? At det finnes mennesker som velger bort behandling, eller som av ulike grunner ikke ønsker å stå i arbeid, kan ingen nekte for, de finnes. Men å gå fra  det ...til å hevde at mange faktisk foretrekker uføretrygd fremfor å akseptere behandling og belastningen ved arbeidsdeltakelse, er jo noe ganske annet. Jeg synes også du undervurderer hvor sammensatt spørsmålet om arbeidsevne er. Det er forskjell på å kunne utføre enkelte arbeidsoppgaver ...og det å kunne stå stabilt i et arbeidsforhold over tid uten uforholdsmessig helsemessig belastning. Og som jeg sa i sted -det er forskjell på å ha en viss arbeidsevne og å faktisk få innpass i arbeidslivet.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

3. Jeg tror ingen er uenige i at medisiner KAN ha bivirkninger. Det er imidlertid i de fleste tilfeller mulig å finne en behandling som gir mer nytte enn bivirkninger. Jeg mener faktisk at skal man bli ufør, skal alle muligheter være utprøvd. Det inkluderer medisiner.

3. Jeg er helt enig i at medikamentell behandling bør vurderes der det er faglig grunnlag for det. Men det at man oppnår symptomlindring, betyr ikke nødvendigvis at det er tilstrekkelig til å kunne stå i arbeid. Effekten må også vurderes opp mot bivirkninger, og hvordan behandlingen påvirker den enkeltes fungering og livskvalitet. En person med angst, for å ta et eksempel, kan få hjelp til lindring - men fortsatt ha problemer med konsentrasjon, sosial kontakt ,stress og uforutsigbarhet.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

4. Der jeg tror vi er uenige, er hvor viktig det er, både for individ og samfunn, å stå i arbeid. @nachnoo har som eksempel sagt at han kan skrive ut Xanor hvis alternativet er å bli ufør, og førstnevnte gjør at pasienten kan stå i arbeid. Det er ganske stor forskjell på det, og å ha en Sobril i lomma (som man aldri bruker) når man går på jobb som en trygghet. Sistnevnte gir overhode ingen avhengighetsrisiko. Heller ikke om en person f.eks. bruker 1 Sobril i uka for å ta en topp eller for å klare et vanskelig møte, hvis alternativet er å ikke gå i det møtet.

4. Jeg er enig i at benzodiazepiner absolutt kan ha en plass i behandlingen, og at det må gjøres individuelle vurderinger. Men som sagt - fastlegen må også vurdere risikoen ved bruk over tid, ikke bare den kortsiktige effekten i en arbeidssituasjon. Vi er ganske enige, jeg synes bare du gikk så hardt ut i det første innlegget.

 

ISW skrev (59 minutter siden):

5. Det er jeg forsåvidt enig i. Også arbeidsgiverne må ta sin del av ansvaret her. Jeg ser heldigvis en utvikling i det, spesielt i bedrifter med sterkt bærekraftfokus.

5.  La oss håpe på veldig mye mer av det. Tidligere i høst var jeg på et foredrag om folk med læringsvansker, autisme, uføre med ulikt krøll i bagasjen og en organisasjon som hjelper dem som vil og som kan jobbe litt - ut i jobb. Noen kan skli rett inn i en mindre stilling, andre trenger mer tilrettelegging og støtte fra veiledere ute i feltet. Det var et fint samarbeid mellom nav, ulike organisasjoner og arbeidsgivere ..som ser ut til å gi gode resultater. Det gjorde godt for sjela. 

[Worrisome_plenty]

nachnoo skrev (På 10.11.2026 den 11.11):

Det er vel ingen som inkluderer schizofreni når de snakker om at for mange blir uføre.

Nå er ikke alle like opplyst om psykiske lidelser som en psykiater. De færreste forbinder bare schizofreni med tikkende bomber, eller ikke noe.