Noen råd?

[stjernestøv]

Jeg ber om hjelp av mine hjelpere ang min bror, ber til universet og mitt høyere selv. Jeg er ferdig med min karma med han, har tilgitt han og lar han gå sin vei og jeg går min. Eller er jeg ikke ferdig? For han fortsetter å sende meldinger om alt mulig i livet sitt jeg ikke har noe med, og han ber meg jo om kjærlighet og respekt. Respekterer ikke han lenger og føler meg ferdig, hvorfor plager det meg sånn da? Jeg føler heller ikke kjærlighet til han men til hans sjel, jeg verken vil eller kan hjelpe han. Han har et tragisk liv men det er hans rolle her i livet, får jo inn jeg må holde avstand og fikk inn han hadde svart hjerte. Så tenker jeg på foreldrene mine og hva de sa osv men nå ser de jo alt? Som jeg har prøvd og gitt opp? 

[stjernestøv]

Jeg vet at jeg gjør dette mot meg selv men vil leve i nuet og ha indre fred,, men når han begynner som før tenker jeg på alt han har gjort. Vil ikke det, ingen kan påvirke meg om jeg ikke lar dem. Jeg mister jo veien min av dette men veien blir jo til mens man går, nei jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Blokker ham. Send kjærlighet til sjelens hans, for å bruke dine ord, men ta først og fremst vare på deg selv. Han er ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: fb64d...cf4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Blokker ham. Send kjærlighet til sjelens hans, for å bruke dine ord, men ta først og fremst vare på deg selv. Han er ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: fb64d...cf4

Ja de meldingene påvirker meg såpass mye så må det tror jeg, sendte lys og kjærlighet til han i mange år men ikke til sjelen hans for den er vel som den skal være. Det er egoet hans som ikke har kontakt med sjelen og derfor oppfører han seg sånn, nei jeg har gitt opp. 

[laban]

Ikke gjør dette altfor vanskelig. 

For meg som ikke tror på hjelp fra verken universet eller andre høyere makter, handler det om å sette grenser og beskytte seg selv. Han er voksen og ikke ditt ansvar. Han er ikke sønnen din, så ikke ha skyldfølelse for at du skulle gjort ting annerledes da han var barn. 

Han har sikkert færre ressurser å stå imot livets vanskeligheter med enn mange av oss andre. Men nå er han et sted han blir tatt vare på, og jeg har ikke inntrykk av at han er så hjelpeløs som han iblant gir inntrykk av for å oppnå noe. Det er ikke din oppgave å forandre ham. Du har egne barn og samboer som du må prioritere framfor noen som prøver å utnytte deg. 

Du trenger ikke svare på alt du bombarderes med. Dere er vel nødt til å ha en viss kontakt i forbindelse med dødsboet, men avvis gnål om manglende kjærlighet. Når det passer (i situasjoner der du ikke kommer unna svar eller beskjeder), kan du skrive kort noe sånt som at søskenkjærligheten alltid vil være der, men at du ikke biter på manipulering og løgner lenger.

Mas om jul (som du har nevnt tidligere) kan du foreløpig bare ignorere, det er lenge til jul og mye som må ordnes innen da. Men når/hvis det blir naturlig å gjøre avtaler rundt jul, kan du holde fast ved at du/dere ikke omgås andre enn de som er edru og renslige. Bare gjenta det som hakk i plata. Det finnes sikkert et tilbud der han er, så kan dere heller treffes på kafé eller noe sånt, hvis han slipper inn noe sted. 

Jeg skjønner godt at det føles plagsomt, men det blir litt som når det handler om små barn: Det er uheldig å lære dem at bare de maser og sutrer lenge nok, får de det som de vil. 

[stjernestøv]

laban skrev (5 minutter siden):

Ikke gjør dette altfor vanskelig. 

For meg som ikke tror på hjelp fra verken universet eller andre høyere makter, handler det om å sette grenser og beskytte seg selv. Han er voksen og ikke ditt ansvar. Han er ikke sønnen din, så ikke ha skyldfølelse for at du skulle gjort ting annerledes da han var barn. 

Han har sikkert færre ressurser å stå imot livets vanskeligheter med enn mange av oss andre. Men nå er han et sted han blir tatt vare på, og jeg har ikke inntrykk av at han er så hjelpeløs som han iblant gir inntrykk av for å oppnå noe. Det er ikke din oppgave å forandre ham. Du har egne barn og samboer som du må prioritere framfor noen som prøver å utnytte deg. 

Du trenger ikke svare på alt du bombarderes med. Dere er vel nødt til å ha en viss kontakt i forbindelse med dødsboet, men avvis gnål om manglende kjærlighet. Når det passer (i situasjoner der du ikke kommer unna svar eller beskjeder), kan du skrive kort noe sånt som at søskenkjærligheten alltid vil være der, men at du ikke biter på manipulering og løgner lenger.

Mas om jul (som du har nevnt tidligere) kan du foreløpig bare ignorere, det er lenge til jul og mye som må ordnes innen da. Men når/hvis det blir naturlig å gjøre avtaler rundt jul, kan du holde fast ved at du/dere ikke omgås andre enn de som er edru og renslige. Bare gjenta det som hakk i plata. Det finnes sikkert et tilbud der han er, så kan dere heller treffes på kafé eller noe sånt, hvis han slipper inn noe sted. 

Jeg skjønner godt at det føles plagsomt, men det blir litt som når det handler om små barn: Det er uheldig å lære dem at bare de maser og sutrer lenge nok, får de det som de vil. 

Ja enig med deg men søskenkjærligheten er der ikke lenger dessverre, ja han er som et lite barn som sutrer og vil ha viljen sin. Det er noe alvorlig galt en plass, min trodde jo han hadde hjerneskade men da hadde vel det vært utredet? 

[laban]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ja enig med deg men søskenkjærligheten er der ikke lenger dessverre, ja han er som et lite barn som sutrer og vil ha viljen sin.

Hvis du ikke vil nevne søskenkjærlighet, bruker du formuleringen "Du vil alltid være broren min, men..." i stedet.

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Det er noe alvorlig galt en plass, min trodde jo han hadde hjerneskade men da hadde vel det vært utredet? 

Jeg vil ikke spekulere i diagnoser, men mye tyder vel på at han flere begrensninger enn en gjennomsnittsperson. Om det burde vært fanget opp da han var barn/ungdom, kommer an på hvordan han var i oppveksten. Det ble vel kanskje gjort et minimum av undersøkelser da han ble trygdet? Men han er ikke så skadet at han ikke f.eks. kan holde seg selv, klærne og de nærmeste omgivelsene rene. Det klarer til og med utviklingshemmede som bor i bolig med mye bistand.  

[psykedeliker]

Så lenge du fortsetter å sause sammen astralplanet med den fysiske virkelighet, ser jeg ingen grunn til å hjelpe deg med dette problemet.

[stjernestøv]

laban skrev (3 minutter siden):

Hvis du ikke vil nevne søskenkjærlighet, bruker du formuleringen "Du vil alltid være broren min, men..." i stedet.

Jeg vil ikke spekulere i diagnoser, men mye tyder vel på at han flere begrensninger enn en gjennomsnittsperson. Om det burde vært fanget opp da han var barn/ungdom, kommer an på hvordan han var i oppveksten. Det ble vel kanskje gjort et minimum av undersøkelser da han ble trygdet? Men han er ikke så skadet at han ikke f.eks. kan holde seg selv, klærne og de nærmeste omgivelsene rene. Det klarer til og med utviklingshemmede som bor i bolig med mye bistand.  

Ja han vil jo alltid være broren min. 

Jeg vet ikke hvordan han var som barn, husker han bare som voksen. Ja han har begrensninger, han jobbet til han ble pensjonist. Mannen har snakket med kollegaene hans og han jobbet ikke, det han gjorde måtte de gjøre etter han. Jo han er så skadet og griser hvor enn han er og er skitten og har hjemmehjelp, han klarer ikke ta vare på seg selv han når det gjelder hygiene og leilighet. 

[stjernestøv]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Så lenge du fortsetter å sause sammen astralplanet med den fysiske virkelighet, ser jeg ingen grunn til å hjelpe deg med dette problemet.

Ok den er god gluping  

[psykedeliker]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ok den er god gluping  

Ok, boomer.