uro

[Ingrid24]

Bearbeidingsprosessen går...

Det er en trapp med mange steg....og på hvert nye trappetrinn så opplever man så mye ved seg selv, på godt og vondt, men det meste som oppleves kjennes der og da så vondt og utrygt, slik vi strort sett har erfart hele livet...at ting er vondt...og utrygt...

Men samtidig må man prøve å tenke tilbake og prøve å se at : ja men det går jo tross alt bedre enn for ett år siden...to års siden...tre år siden...Det går jo framover :-)

Og vi prøver intenst å tvilholde på det som oppleves godt i livet her og nå. -Det som hjelper oss gjennom det vonde, men blir vi litt for slitne, så blir vi enda mer usikre og vi er ikke helt sikre på om vi kan tillate oss det gode...fortjene det...

I dag er en slik dag hvor alt er galt og hvor jeg er utslitt og helt tom for krefter, ja, da er jeg ikke verd noenting, og alt som er godt blir overskygget av alt vondt....

Men det går framover. Det går ritktig vei, men hvorfor skal det være så forbaska tøft og vondt hele tiden? Hvorfor er det slik at jeg i dag tenker at "Hvor er jeg?" "Hvem er jeg egentlig?"

Hvorfor er det hele tiden nye steg å ta? Nye steg hvor man erfarer at man da også må stå i det som er vondt for å komme videre, og hvor man da akkurat har forlatt et steg hvor det også var vondt... hvorfor?

Og hvor man så spør de rundt seg som kan gi et svar, bare for å få det svaret vi så mange ganger får høre på denne laaange veien... "Det er slik det skal være..."

F***

Jeg er bare så dritt lei!!!

Jeg synes jeg jobber og kjemper, hver dag, hver time, hvert minutt...., og jeg ser og er farer at det hjelper, men når kan jeg få fri?

"Det bestemmer du selv, det er opp til deg", hører jeg, men når man da er så sliten og ikke orker å kjempe, og hvor man bare vil legge seg ned å gråte, men ikke kan det heller...hva gjør man da?

Spesielt vanskelig blir det når man innser at de mestringsstrategiene som man har overlevd på til nå ( de destruktive.. ), ja de hjelper ikke lenger, de gjør deg faktisk bare vondt.... Hvor henter man krefter og energi fra til å finne nye mestringsstrategier? Når de gamle tapper deg for krefter, men som man likevel fortsetter med fordi man ikke vet annet....

Det er ikke lett når også mestringsstrategiene man har, har vært kontrollen i livet, som hos meg har vært min anoreksi, ja når den kontrollen ikke funker lengre.... Det er svært frustrerende det..., og hvor man må tvinge seg selv til å måtte motarbeide destruktive tankemønstre fordi man med fornuften vet at det man holder på med bare gir deg mindre krefter til å kjempe mot det vonde, og da vinner jo det vonde....Noe det ikke skal!!!

Aner ikke hva jeg vil med dette, men jeg er bare litt frustrert i dag....og skriver bare ut litt frustrasjon...

Unnskyld...

[girlunknown]

du også har lov til å være lei og sliten.

sender noen styrketanker. sliten selv nå, men vi gir oss ikke vennen.

[DIXI]

Kjære du!

Please - ikke si unnskyld! Det er med på å trykke deg selv enda lenger ned, når du tror at du må be om unnskyldning for dette. Du er et utrolig flott menneske, dine tanker er både fornuftige og berettiget. Du har LOV til å føle slik du gjør! Fortsett med det. Du er inne på rette vei, det er bare så vanvittig vanskelig og tungt å gå den.

Heldigvis går du ikke helt alene! Det er mange her inne som bryr seg, det vet du, og det må du kjenne litt på underveis!

Varm klem til en modig sjel fra Grete :-)

[Gjest trampe]

Du er sterk Ingrid24!! Håper du leser igjennom det du har skrevet nå en dag du er mer på topp.... Da ser du hvor fornuftig du tenker, selv når du er frustrert og lei og hele den f******* pakka...

*Sender deg mange gode varme klemmer og all den styrke jeg kan oppdrive...!!! *

[huufsa]

Hei, Ingrid24...

Jeg tror jeg har sagt det til deg før:.. -Du er et utrolig fornuftig og klartenkt menneske !! Jeg må også si til deg: les dette innlegget når du har en bedre dag..!

Skjønner du er sliten og lei... Det er ikke så rart!

Men èn dag, går det lengre og lengre tid mellom nedturene... -en dag når vi målet...!

*holder godt i hånda di' nå...*

[Ingrid24]

Kjære du!

Please - ikke si unnskyld! Det er med på å trykke deg selv enda lenger ned, når du tror at du må be om unnskyldning for dette. Du er et utrolig flott menneske, dine tanker er både fornuftige og berettiget. Du har LOV til å føle slik du gjør! Fortsett med det. Du er inne på rette vei, det er bare så vanvittig vanskelig og tungt å gå den.

Heldigvis går du ikke helt alene! Det er mange her inne som bryr seg, det vet du, og det må du kjenne litt på underveis!

Varm klem til en modig sjel fra Grete :-)

Kjære Grete, tusen takk for svaret ditt.

Jeg har tenkt mye på det med at jeg skrev unnskyld og det du skrev i svaret ditt om at jeg da trykker meg lenger ned ved å gjøre det...

Det handler vel mye om min egen selvfølelse og trygghet, min trygghet på meg selv...

For at selvfølelsen skal få utvikle seg normalt og sunt i oppveksten, så trenger man jo bla. omsorg og kjærlighet slik barn skal få oppleve, slik at man føler trygghet og tillit til andre, men også til seg selv...

Dette vet du/dere sikkert :-)

Og man trenger jo da å få oppleve alt dette for å få bekreftet sin egenverdi som er så sentral i utviklingen av en positiv selvfølelse...

Men så er det sånn da at veldig mange vokser opp og får en "skadet" selvfølelse, og jeg er jo bare en av så mange andre... Om det er fordi jeg fikk for mange negative meldinger om meg selv eller for få positive meldinger som da bekreftet min egenverdi negativt, det vet jeg ikke...

Men jeg jobber masse med dette ( selv om det ikke synes utenpå... ), og jeg får så utrolig god hjelp og støtte fra de jeg har rundt meg og som bryr seg om meg, og jeg føler at dere her inne også bryr dere, og det betyr utrolig mye, bare så du/dere vet det!

Jeg vet at betydningsfulle mennesker i livet mitt ikke bare kan gi meg en trygg selvfølelse. Jeg vet at det er noe jeg må bygge opp på nytt gjennom nye erfaringer som gjør meg godt og det er da jeg må _tillate_ meg. Og da må jeg ta imot det gode som skjer meg å si til meg selv at jeg fortjener det, men det er ikke så lett på 'svarte' dager...

Så når jeg kjenner meg veldig usikker og urolig, som i dag da..., så er det så lett å føle at man er null verd og da må man unnskylde seg...

Men det jeg vil fram til...( endelig :-)), er at jeg vil takke dere her inne og mine nærmeste støttespillere i RL, for at dere stiller opp og gir meg den støtten dere gir. Ja, dere gir meg jo positive tilbakemeldinger som jeg trenger å høre og som jeg prøver å tro på... Dere hjelper meg til å bygge opp selvfølelsen min igjen, slik at jeg selv også får tro på min egenverd.

Tusen takk!

*Klem*

[Ingrid24]

Hei, Ingrid24...

Jeg tror jeg har sagt det til deg før:.. -Du er et utrolig fornuftig og klartenkt menneske !! Jeg må også si til deg: les dette innlegget når du har en bedre dag..!

Skjønner du er sliten og lei... Det er ikke så rart!

Men èn dag, går det lengre og lengre tid mellom nedturene... -en dag når vi målet...!

*holder godt i hånda di' nå...*

Kjære huufsa, tusen takk for dine ord. Det kjennes veldig godt å få slike tilbakemeldinger på en tøff dag...

Les også svaret mitt til Grete, det er i grunn til alle her inne som støtter meg.

*Klem til deg*

[Ingrid24]

Du er sterk Ingrid24!! Håper du leser igjennom det du har skrevet nå en dag du er mer på topp.... Da ser du hvor fornuftig du tenker, selv når du er frustrert og lei og hele den f******* pakka...

*Sender deg mange gode varme klemmer og all den styrke jeg kan oppdrive...!!! *

Kjære trampe, tusen takk for dine ord. Det kjennes veldig godt å få slike tilbakemeldinger på en tøff dag...

Les også svaret mitt til Grete, det er i grunn til alle her inne som støtter meg.

*Klem til deg*

[Ingrid24]

du også har lov til å være lei og sliten.

sender noen styrketanker. sliten selv nå, men vi gir oss ikke vennen.

Kjære deg, tusen takk for dine ord. Det kjennes veldig godt å få slike tilbakemeldinger på en tøff dag...

Les også svaret mitt til Grete, det er i grunn til alle her inne som støtter meg.

*Klem til deg*

[girlunknown]

Kjære deg, tusen takk for dine ord. Det kjennes veldig godt å få slike tilbakemeldinger på en tøff dag...

Les også svaret mitt til Grete, det er i grunn til alle her inne som støtter meg.

*Klem til deg*

jeg bryr meg om deg. takk for at du er du!

[Hawkwind]

Uff ja, det er vondt det, å ta den lange turen i skyggenes dal.

Se på de mørke og vonde tingene som er der - vite at de er en del av ens liv.

Det hjelper med tiden, man ser det går fremover; men man hater tanken på at det vil ta lang tid før man blir ferdig.

Det eneste jeg vet som kan gjøre vandringen lettere; er å sette seg mål. Små mål. realistiske mål man kan nå om kort tid - som ikke er bastert på de vonde tingene. Slikt får man lit mer overskudd av.....gjør livet litt enklere å leve....når man stadig vekk kan si "Jeg greide det".

Om du skjønner hva jeg babler om her nå? (er litt trøtt her - mulig hodet har kortsluttet litt her..).

[Ingrid24]

Uff ja, det er vondt det, å ta den lange turen i skyggenes dal.

Se på de mørke og vonde tingene som er der - vite at de er en del av ens liv.

Det hjelper med tiden, man ser det går fremover; men man hater tanken på at det vil ta lang tid før man blir ferdig.

Det eneste jeg vet som kan gjøre vandringen lettere; er å sette seg mål. Små mål. realistiske mål man kan nå om kort tid - som ikke er bastert på de vonde tingene. Slikt får man lit mer overskudd av.....gjør livet litt enklere å leve....når man stadig vekk kan si "Jeg greide det".

Om du skjønner hva jeg babler om her nå? (er litt trøtt her - mulig hodet har kortsluttet litt her..).

Takk for svar :-)

Det er viktig med mål, med realistiske mål, som du skriver, jeg vet og erfarer til stadighet hvor viktig det er for meg :-) og det hjelper å bli minnet på det av og til også :-)

*klem*