Gifte meg med utlending?

[Gjest Feit og ensom jente]

Bare for å si det som det er, jeg er ca.30-40 kg overvektig, selvtilliten deretter. Jeg "gjør" stadig noe med overvekten min, og trenger ingen tips. Orker ikke forsvare meg på det området.

Saken er den at jeg er så fryktelig ensom. Jeg er 26, har bare hatt flyktige "hemmelige" affærer med gutter som ikke ellers ville blitt sett med meg. Ingen har noensinne elsket meg, og jeg skjønner det godt slik jeg ser ut.

Nå går årene. Tidligere klassekamerater får barn nr.2 og 3, har et "liv", mens jeg bare blir gående hos foreldrene mine, på tur alene, ut på byen alene. Har jo ikke så mye felles med tidligere klassevenninner. Ønsker jo sex... barn... hus... noen å lage middag med... noen å irritere meg over...

I ca. 8 år har jeg hatt en brevvenn fra Algerie, som jeg også har snakket mye med på telefonen. Nå har han flyttet til Frankrike og jobber der. Han har mast veldig om at vi skulle treffes - og sagt med humor at vi kanskje blir et par ;-)

Nå har han invitert meg ned til Frankrike på besøk, og jeg har så veldig lyst til å slå til.

Nå løper jo fantasien min avsted med meg, og jeg drømmer om en framtid sammen med han selv om jeg egentlig ikke har truffet han ennå.

Kanskje (mest sannsynlig) vil han bruke meg for å få opphold og en framtid i Norge, men hva så? I så fall får jeg den erfaringa - å bli brukt av en kynisk mann... :-)

Hva mener dere?

Burde jeg gjøre et forsøk på å treffe denne brevvennen min og håpe at han vil ha meg? :-)

[Elis31]

At han er utlending betyr jo ikke nødvendigvis at han kun er ute etter å utnytte deg. Lurer derfor på om du har fått det inntrykket av ham, eller om du bare har veldig lav selvtillit. Jeg har sett noen tilfeller av at det har gått dårlig. Om det er ren utnyttnytting er jo vanskelig å si, eller om det bare er kulturforskjeller som gjør at det er vanskelig å få respekt for sine synspunkter etc. En del andre kulturer har jo som praksis at mennene er mye ute, mens konene skal være hjemme og passe barna, vet du noe om hvordan det er der han kommer fra?

Det er ditt liv så du gjør jo hva du vil. Men det er aldri morsomt å bli utnyttet så hvis du vet at det antakeligvis er det som ligger bak ville jeg skygget unna.

Ellers er det jo bare det å si at mange har funnet seg kjæreste selv om de er overvektige. Men kanskje er det selvtilliten du bør gjøre noe med, det høres jo ikke ut så du rangerer deg selv så veldig høyt...

Klem fra meg!

[birdie]

Du må jo gjerne treffe ham og se hva det fører til - såkalte proforma ekteskap kan jo være et utgangspunkt for gjensidig glede med tiden (med mindre det blir som du forespeiler, at han forlater deg i det han er sikret opphold her). Så lenge du har en god tone med ham pr. brev, og tross alt har "kjent" ham såpass lenge, ser jeg ikke noe galt i å treffes på ordentlig.

Jeg håper imidlertid at du ikke går på kompromiss med deg sjøl fordi du tror at du ikke kan oppleve ekte kjærlighet pga. overvekt. Hjemme hos foreldrene dine treffer du i alle fall ikke noen potensielle kjærester, og selv om det kanskje er litt kjedelig å gå ut aleine er vel det en av de bedre måtene å promotere seg sjøl på. Har du ingen venninner som kan bli med av og til, selv om de er etablerte sjøl? Dersom du synes det er kjedelig å gå aleine, altså? Ellers er jo ulike fritidsaktiviteter et "sikkert stikk" mtp å treffe andre - som til alt overmål deler de samme interessene som en sjøl.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg lykke til og håper at du ikke anser alle muligheter som tapt selv om det er tungt akkurat nå.

[Sør]

Hei,

Hvis han har oppholdstillatelse i Frankrike, så gjelder den også i Norge, pga Schengen.

Med vennlig hilsen

[Gjest santana]

Hvis han allerede har oppholds- og arbeidstillatelse i Frankrike er det nok ikke for å få adgang til Norge han vil treffe deg. Og at dere har hatt kontakt så lenge taler også mot den teorien. Det høres ut som dere er gode venner. Jeg tror det er _personen_ deg han vil treffe, den personen han har brevvekslet med og snakket med i telefonen.

Jeg synes også det høres ut som selvtilliten kanskje er det største problemet?

Dra til Frankrike du! Du taper jo ingenting på et besøk - om ikke kjemien stemmer så har du i alle fall fått en spennende ferietur, og hvis alt klaffer, så er jo det flott. Du forplikter deg ikke til noe som helst ved å besøke ham. Ta ting i ditt eget tempo, men gi ham en sjanse.

I alle forhold risikerer man å bli såret. Men ikke ta sorgene på forskudd - slike sorger er som regel selvoppfyllende. Hvis du blir gående og tro at folk egentlig ikke liker deg, og dermed ikke tør å stole helt på dem eller gi av hele deg selv til dem, så blir det lett slik at man glir fra hverandre, fordi man aldri får helt kontakt. Og hver gang dette skjer blir følelsen forsterket, og så er man inne i en ond sirkel.

Jeg har en venn med veldig lav selvtillit som stadig kom med utsagn til meg som viste at han tvilte på mitt vennskap. Mine forsikringer og beroligelser hjalp ikke stort. En dag ble jeg rett og slett ekte sint og provosert, og skjelte ham ut etter noter, fra hjertet. Jeg sa at hvis han stolte så lite på meg og trodde det om meg at jeg førte ham bak lyset og bare lot som jeg var hans venn, så var det ikke sikkert jeg ville være vennen hans lenger, og at jeg var sint og såret over at han trodde jeg var så falsk. DA først trodde han på meg. Denne vennen min har ganske lik situasjon som deg. Han synes ikke noe særlig om sitt eget utseende, bor hjemme hos foreldrene, har aldri hatt kjæreste og er fryktelig sjenert. Han er også en av de mest fantastiske menneskene jeg kjenner

Og jeg har en venninne som er ganske så overvektig, men har fantastisk selvtillit. Gutta henger rundt henne som fluer på fluepapir

Selvtillit er selvsagt ikke forandret over natten, men gi deg selv en sjanse, det fortjener du! Med hensyn til utseende så er min erfaring at ikke-vestlige menn ofte er langt mindre opphengt i "skjønnhetsidealer" enn det mange vestlige menn er. Gi ham den tilliten at han faktisk kanskje ikke er en falsk person som prøver å lure deg. Det fortjener han, og du.

[Kamilla]

Dra å treff han, se hvordan det går )

Lykke til

[BettyBlue]

Husk bare at dere har totalt forskjellig bakrunn, han er antakelig muslim - sett deg litt inn i hans levesett og religion, før du evt går hen og blir forelsket i ham.

[Livia]

Hvis vennen din har arbeids og oppholdstillatelse i Frankrike så behøver han ikke å gifte seg med deg. Shengen-borgere kan bo og jobbe hvor de vil i alle shengen-land.

Så du kan nok trygt gå ut fra at han har lyst til å treffe deg, en venn han har hatt i mange år.

Valget mellom fremdeles å henge hjemme i mors sofa eller en ferietur til Frankrike med mulig sommerflørt ?? Si meg en ting - hva er det du egentlig venter på???

Du skulle allerede ha stått med nesa i koffertpakking og lett hysterisk etter pass og visakort.

Kom deg avgårde jente !!! Ha en knakende flott sommerferie. Ikke alle har venner de kan bo hos i Frankrike. Din heldiggris !

Ikke alle venner blir kjærester og ikke alle kjærester blir ektefeller - så en ferietur til Frankrike er vel ikke ensbetydende at du gifter deg med en utlending.

[Amiga]

Jeg syns du skulle dra på de premissene at du skal treffe en venn, hva som skjer etterpå er det ingen som vet. Men du vil forhåpentligvis få en kjempefin og minnesrik ferie! :-)

[Gjest pop22]

Hei.

Jeg hadde det slik fo ret par år siden. alene feit og uten venner.

Så tok jeg skjea i ei anna hånd. Siden det ikke var noen som inviterte meg ut eller ba meg på middag og at jeg alltid var alene begynte jeg å slanke meg. Jeg hadde jo alltid tid til å trene og det gjorde jeg. I løpet av litt over 1 år gikk jeg ned 35 kg. . Da målet var nådd, bestilte jeg frisørtime og gikk bananas i klesbutikk.

Og gjett om jeg var stolt da jeg etter å ha dusja og fått på meg nye klær og bestilt bord gikk hjemmefra 35 kg lettere og med en trivselsvekt på ca 60 kg kunne møte min kusine på kino'n.

Hun holdt på å dåne og kjente meg ikke igjen.

Jeg måtte si hei til henne. Hva har skjedd med deg og du må da ha det bra som ser slik ut....

Etter kino og middag gikk vi ut og gjett omjeg fikk svingt meg. men jeg valgte å takke nei til flere tilbud for tenk nå var det jeg som kunne velge og ikke bare godta at eneller annen tus ba meg hjem for et kjapt knull....

Selvfølelsen min var så god at dette var verdt et års beinhard disiplin.

Nå er jeg ikke lenger feit og elene men slank og med en kjempefin venn som JEG har valgt.

PS Stor takk til Librakurs og Stas...

Så lykke til uansett om det blir du eller kjakan som velger...

[Gjest motisaz]

ja! jeg syns du skal dra å møte ham. Men..som de andre sier her... bare tenk på at du skal dra å møte en venn. Det som måtte skje videre får du ta som det kommer.

lykke til. (: