utro på nettet... (kanskje du også har et råd til meg, Vennesland?)

[Gjest triste, syndfulle meg]

Det skjedde for ca 9 måneder siden... men samme hvor lang tid som går så vil det aldri bli ugjort.

I november blei jeg sammen med ei nydelig jente, det første ordentlig seriøse forholdet jeg hadde hatt... alt gikk bra mellom oss, og vi hadde det kjempefint...

I halvannet år hadde jeg kjent ei jente fra USA, som jeg ikke hadde hatt noe særlig kontakt med på mange måneder.

En dag i desember hadde jeg en drøm om henne, jeg drømte at jeg kysset henne, "fordi ikke jenta mi var der uansett". Og nettopp dette... skreiv jeg i en mail.. til denne jenta.. uten at kjæresten min visste noe om dette...

Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt... dette var et kjærlighetsbrev.. jeg hadde det helt fantastisk sammen med kjæresten min, så hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg føler at jeg var et helt annet menneske da jeg gjorde det.

Jeg angret på at jeg hadde skrivi det. Men jeg fikk ikke noe svar på denne mailen, så da håpa jeg at jeg bare kunne glemme det og at ingenting kom til å skje. Men jeg skulle sagt det til kjæresten min.. så jeg kunne forklart det, vært ærlig. Isteden var det henne som fant det ut.. hun fant denne mailen jeg skreiv...

Vi er fortsatt sammen. Men vi har gått gjennom utrolig masse problemer.. og nesten slått opp mange ganger. Men vi elsker hverandre, og vil så gjerne ha hverandre.. men dette med den mailen ligger fortsatt i minnet, og er selvfølgelig verst for henne, selv om det er veldig hardt for meg også.

Men hun stoler ikke på meg, hun er sjalu på andre jenter, og er redd for at jeg har andre jenter på si på nettet. Det er jeg som har gjort henne sånn.. Jeg vil så gjerne gjøre det bra igjen.. få henne til å stole på meg igjen.. få et bra forhold igjen.. slik som vi hadde før jeg skreiv mailen..

Noen som kan hjelpe meg? Noen som har råd til hvordan det kan bli bra igjen?

På forhånd... takk

[Gjest poh]

Jeg tror ikke at annat enn tid kan lege denne sjalusien.Ting som er gjort er gjort, ting tar tid, og tillit tar som sagt lang tid å bygge opp, men ødelegges på et blunk.Ikke mas for mye om dette du, og ta det i hennes tempo og ikke bli lei av at hun kanskje stiller samme spm. om å om igjen(for mange vil høre hver eneste detalj, samme hvor mye det sårer).Hvis du greier det, tror jeg tiden leger alle sår.Vet forresten kjæresten din at du aldri fikk svar på mailen? Og hvis du ikke skrev navnet på hun i amerika og hun tilfeldigvis skulle svare deg kunne du jo tatt en hvit løgn til henne(i amerika) om at det var til kjæresten din du skrev?Slik at dere får rette opp dette alene uten henne(fra amerika)?

[midtimellom]

Ja dette kan ta tid, Som POH skriver må du nok tåle å få de samme spørsmålene om og om igjen.

Jeg og kjæresten opplevde noe lingnende for ca 2 mnd. siden og jeg sliter fortsatt med å være misstroisk, selv om vi har hatt et veldig bra og ærlig forhold i 4 år.

Senest i går måtte han unskylde seg for det som hendte, for ca 152. gang. Hvis han blir irritert så blir det bare verre for meg.

Du må være tolmodig med kjæresten din, og la henne bruke den tiden hun trenger til å glemme dette. La hun mase og spørre - eneste som hjelper.

lykketil - det tarlitt tid men det blir bra igjen

[tiburon]

Det tar tid å komme over psykisk utroskap. Har vært utsatt for det selv, men jeg har vilje til å glemme det hele.

Er kjærligheten sterk nok overvinner den alt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ut som om du er klar i din sak, både over det som har skjedd, og at du jobber for at denne kysse-mailen ikke skal velte forholdet. Jeg tror det er lurt å ikke forstørre opp en slik, engangs, hendelse, men være realistisk. Det høres ut som om du har lidd mye for saken allerede.

At kjæresten din har blitt skeptisk må du tåle. Og det tar kanskje tid for henne å få tilliten til deg tilbake.

Det vil alltid skje ting i et parforhold som gjør at vi aldri kommer tilbake der vi var. Men vi kommer videre med alle våre erfaringer, på godt og vondt.

Det høres ut som om dere to har god kommunikasjon om det som er vanskelig. Litt etter litt håper jeg dere kjenner trygghet og gjensidig tillit til hverandre igjen. Rådet er altså: vær åpen og ærlig, og ta tiden til hjelp.

[marita-k]

hei der.

jeg føler med deg men syns ikke synd på deg. jeg har sittet der dama di sitter nå. vet hvordan hun har det og det er jævlig. jeg oppdaget noe mer enn det du skriver her, men likevel gjør det helt forjævlig vondt.

syns det er fint at du har tålmodighet og at dere prøver å finne tilbake til slik det var før. det er ikke lett det vet jeg. vi sliter litt ennå vi etter mange mnd med problemer. men som det blir skrevet her, er kjærligheten sterk nok ordner det seg for dere.

jeg ønsker dere lykke til og håper det ordner seg. både for dere og for min egen del. er det ekte kjærlighet må du kjempe for det du har. det er for verdifullt til å miste.

lykke til )

klem og hilsen