Utdannelse og sosial kontakt

[Gjest (ikke undertegnet)]

Har merket at noen synes jeg blir mere interesann med en gang jeg sier hva jeg er utdannet. Har også merket på jobben at de ulike yrkesgrupper setter seg aldri sammen i kantina .

Jeg merker også med meg selv at jeg foretrekker å omgås menneskier i lignende yrker som meg selv.

Foretrekker du å bli kjent med personer i visse yrker? Er det slik at de fleste foretrekker å være sammen med de som har de samme jobbene som en selv?

Vi skulle vel kanskje alle heller prøve å bli bedre kjent med andre på tvers av ulike yrker for å forstå hverandre bedre, eller?

[Gjest Våril]

Ja, det kan du si...

Jeg trekkes ikke nødvendigvis mot de som har samme utdannelsen som meg, mange rare folk i den bransjen :-))) Jeg trekkes heller mot de som har de samme interessene som meg.

Nå holder jeg på med videreutdanning og det er noe jeg er veldig interessert i. De menneskene jeg studerer med der har jeg mye til felles med. Vi er jo interessert i det samme, vi har mye å prate om :-))

Men i kantina på jobben sitter jeg jo sammen med kollegaene mine, de har stor sett samme utdanning som meg.

[Gjest pirrka]

I utgangspunktet er ikkje folk med utdanning meir interessante enn andre, men det er eit takknemleg tema å gripe tak i når ein treffer nye folk og prøver å få i gang ei samtale.

I kantina her sit eg stort sett saman med folk frå min eigen "stillingskategori", evt. nokre av sekretærane. Desse har eg stort sett ting å snakke om med. Eg sett meg aldri saman med ein viss gjeng av "menn på golvet" her, dei har dei mest hårreisande meiningar og seier så mykje dumt at eg får fnatt. Om det er på grunn av manglande eller låg utdanning tviler eg på, men kven veit!

[flisa]

Jeg tiltrekkes av folk som får meg til å le, uansett bakgrunn. I "min avdeling" er vi en veldig sammensatt gruppe når det gjelder utdannelse, men vi har arbeidsoppgavene og det daglige miljøet felles (sitter i samme korridor) - og det er avgjørende for hvem vi sitter sammen med i kantinen.

i "privaten" er det ikke jobbprat i det hele tatt :-)

[Gjest Pås]

Det du skriver, får meg til å minnes en episode i "Friends", hvor Joey får seg jobb som vakt på museumet hvor Ross arbeider. Joey tar som en selvfølge at han skal spise lunch med sin gode venn, men Ross spiser lunch sammen med de andre i hvit frakk. Joey blir naturlig nok såret og lei seg, og sammen skaper de revolusjon i kantinen: alle kaster frakkene og står frem med sine "egentlig jeg".

En god og tankevekkende episode, (de fleste episodene pleier ikke å ha SÅ dypt innhold!)

mvh