NHD - Hvordan få hjelp eller er alt "normalt" med meg?

[Gjest MammaMø]

Jeg har i tidligere år grublet mye og innbilt meg at jeg sikkert ikke er helt normal... men dette er vel typiske tanker som mange har i gjennom oppveksten.

Men nå er jeg i 30-årene og har jobb og familie. På jobben har jeg virkelig vanskelig for å konsentrere meg, og privat har jeg heller ikke tiltak til å få gjort noen ting. Noen ganger hoper husarbeidet seg opp i dager og uker. Jeg klarer ikke ta tak i ting før jeg virkelig er helt nødt.

Familien får gjennomgå av mine urettferdige og voldsomme utbrudd av sinne. Jeg kan bli vanvittig sint, skrike og trampe rundt for en liten filleting som at 5-åringen somler eller søler etc.

Generelt er jeg ganske trist og trekker meg unna både mann og barn, synes deres nærhet og kjærtegn er krevende.

Alt dette gjør meg så sliten, trist og gir meg så dårlig samvittighet overfor min familie. Jeg har jo "alt man kan ønske seg" ennå er jeg bare trist og uttafor. Jeg er for tiden helt utmattet og sover dårlig. Disse tankene og følelsene kan sette meg helt ut av spill i flere dager om gangen, inntil jeg får dem litt på avstand i gjen.

Jeg har forsøkt å snakke med en lege om disse tingene tidligere, han avfeide meg bryskt med at jeg må ta tak i sakene selv og snakke med folk rundt meg om hva jeg føler. Ta deg sammen og få tingene unna selvom du ikke liker det eller synes det er vanskelig, var hans ord.

Men det er jo nettopp det som er mitt problem, jeg klarer ikke å "ta meg sammen" mer enn at jeg så vidt fungerer i dagliglivet.

Hvordan skal jeg skaffe meg hjelp, eller aller først trenger jeg det? Er det slike ting som folk flest sliter med, i alle fall må jeg ha noen snakke med.

[sivni]

Hei,

Det høres for meg ut som om du ikke har overskudd. Det er greit nok å være sliten, men å ikke ha mentalt overskudd til å ta fatt på tunge oppgaver betyr jo kanskje at du sliter med noe.

Jeg kjenner meg igjen i hva du forteller. Jeg har helt elendig konsentrasjon på jobb. Ting som var kjedelige før, er nå helt uutholdelige å gjøre, og den minste motstand gjør at jeg knekker sammen og mister motet til alt. Jeg får lyst til å gi opp alt.

"Bare jeg følte meg litt bedre ..." tenker jeg. Og sånn har jeg tenkt lenge. Og nå gidder jeg ikke mere. Nå vil jeg oppsøke en psykolog og se hva som kommer ut av det. De fleste kommuner har avtaler med psykolog så en ikke bruker opp halve lønna på det. Det er hvertfall verdt et forsøk.

[Gjest MammaMø]

Hei,

Det høres for meg ut som om du ikke har overskudd. Det er greit nok å være sliten, men å ikke ha mentalt overskudd til å ta fatt på tunge oppgaver betyr jo kanskje at du sliter med noe.

Jeg kjenner meg igjen i hva du forteller. Jeg har helt elendig konsentrasjon på jobb. Ting som var kjedelige før, er nå helt uutholdelige å gjøre, og den minste motstand gjør at jeg knekker sammen og mister motet til alt. Jeg får lyst til å gi opp alt.

"Bare jeg følte meg litt bedre ..." tenker jeg. Og sånn har jeg tenkt lenge. Og nå gidder jeg ikke mere. Nå vil jeg oppsøke en psykolog og se hva som kommer ut av det. De fleste kommuner har avtaler med psykolog så en ikke bruker opp halve lønna på det. Det er hvertfall verdt et forsøk.

Jeg trodde ikke at man bare kunne ringe en psykolog selv dersom man ikke kan betale full pris...

Må man ikke ha henvisning fra lege, deretter stå på venteliste i måneder/år ? Har hørt at det er lange ventelister hos dem som har "trygdeavtale" ... er det ikke slik?

En annen ting er at hadde jeg gjort alvor av å skaffe meg hjelp tidligere så hadde jeg nok vært framme i køen nå...

[Gjest Z@pvir]

Jeg trodde ikke at man bare kunne ringe en psykolog selv dersom man ikke kan betale full pris...

Må man ikke ha henvisning fra lege, deretter stå på venteliste i måneder/år ? Har hørt at det er lange ventelister hos dem som har "trygdeavtale" ... er det ikke slik?

En annen ting er at hadde jeg gjort alvor av å skaffe meg hjelp tidligere så hadde jeg nok vært framme i køen nå...

...er å bytte ut legen din til en som har litt mer vett i toppen. Der er IKKE mulig bare å ta seg sammen. Jeg har vært der du er, så jeg vet det. At leger er så dumme - blir så FORBANNA!

Høres ut som du har utviklet en form for depresjon pga at du har tillatt deg selv å blir for sliten. Jobb, barn, hus, mann - det er egentlig umenneskelig.

[Gjest Hypothyroid]

Jeg har strevd med mye av det du nevner. Satt om morgenene og gråt, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle orke å kle på meg...

Jeg var ukonsentrert og direkte dum på jobben, ting som tidligere var de enkleste saker, ble uforståelige. Lunta på mann og barn var ikke-eksisterende osv.

Så viste det seg at jeg har hypothyreose; lavt stoffskifte. Sjekkes enkelt og greit med en blodprøve. Vær bare obs på at nivåene dine ikke trenger å være utenfor normalnivåene for å være syk!!

Les mer på http://www.stoffskifte.org/

Lykke til, men bytt lege om du ikke får hjelp!!