Til legen(e) eller andre

[Gjest Ektemannen]

Hei på deg/dere.

Jeg er en mann på 28 som har ei kone som er kjempedeppa, og har ingen livsglede lenger. Jeg har klart å finne ut at hun haar planlagt det hele, til og med kistefarge. Jeg vet også hvordan hun har planer om å ta sitt eget liv. Hun hører stemmer og ser ting som ikke er der. Hun kan se en annen en meg og endte i går opp i en krok ved sofaen der hun satt og vugget frem og tilbake. jeg kontaktet legevakt og de sa at dette ville gå over av seg selv.

men er det tilfelle?

Hun har kuttet seg opp, og skrevet døden på låret sitt.

jeg vil ikke miste henne.

Har du eller noen et råd?

Bør jeg legge henne inn??

Da må jeg i såfall benytte tvang ogringe politiet for å få henne med meg inn, og det vil bli litt tøft både for meg og henne.

Kan noen gi meg noen vink på hvordan gå frem

[Gjest hulio]

Legg henne inn.

[Gjest Ektemannen]

Legg henne inn.

Hei på deg og takk for svaret ditt.

Kan du utdype svater ditt litt mer?

Dette er et vanskelig for meg

Hvorfor ville du gjort dette.

[Gjest Wild-cat]

For å få hjelp i helsevesenet i dag, er det et pluss om du har en lege allerede, som du kan gå til. Har du ikke det, må du kontakte den offentlige legevakten i den delen av landet du bor. Du kan (hvis de har nok folk på vakt) få et hjemmebesøk til henne, av en lege som vil vurdere hennes tilstand. Eller så må du ta henne med deg ned på legevakten selv. I Oslo har de psykriater på vakt fra klokken 16 til 24 og hele helgen på Legevakten i Storgaten 40. Hvis du ikke får henne med deg ned, så er en mulighet å ringe politiet. De vil antagelig kjøre henne ned dit for deg.

Her i Norge er det sånn at det må være en lege som legger inn en pasient, dvs man kan ikke bestemme sånt selv, pluss at man må ha henvisning for å få time til psykolog. I Norge er det desverre vanskelig å bli psyk. Man må vite hva man skal gjøre, og hvor man skal henvende seg, ellers møter man stengte dører overalt, desverre. Min personlige erfaring er at hvis du tar kontakt med en privat lege, som koster endel ekstra, så får du ofte bedre hjelp. Synd, men sant. De tjener mer, og virker som de er mer villige til å høre på deg. Dette behøver dog ikke gjelde overalt, men for meg har det vært sånn.

Håper du får den hjelpen hun trenger.

[Gjest Ektemannen]

For å få hjelp i helsevesenet i dag, er det et pluss om du har en lege allerede, som du kan gå til. Har du ikke det, må du kontakte den offentlige legevakten i den delen av landet du bor. Du kan (hvis de har nok folk på vakt) få et hjemmebesøk til henne, av en lege som vil vurdere hennes tilstand. Eller så må du ta henne med deg ned på legevakten selv. I Oslo har de psykriater på vakt fra klokken 16 til 24 og hele helgen på Legevakten i Storgaten 40. Hvis du ikke får henne med deg ned, så er en mulighet å ringe politiet. De vil antagelig kjøre henne ned dit for deg.

Her i Norge er det sånn at det må være en lege som legger inn en pasient, dvs man kan ikke bestemme sånt selv, pluss at man må ha henvisning for å få time til psykolog. I Norge er det desverre vanskelig å bli psyk. Man må vite hva man skal gjøre, og hvor man skal henvende seg, ellers møter man stengte dører overalt, desverre. Min personlige erfaring er at hvis du tar kontakt med en privat lege, som koster endel ekstra, så får du ofte bedre hjelp. Synd, men sant. De tjener mer, og virker som de er mer villige til å høre på deg. Dette behøver dog ikke gjelde overalt, men for meg har det vært sånn.

Håper du får den hjelpen hun trenger.

Hallo på deg.

Takk for innlegget ditt. Hun har en egen psykiater men dette er blitt slik at hun ikke vil gå hos han lenger. Hos han har jeg hatt den fordelen at jeg bare har kunnet ringe til han og så har han kontaktet psyk. avd.

[Spirea]

Bli ikke gående med dette alene! Ta imot et godt råd, forsøk å få en lege til å komme hjem til dere og se hvordan det er. Det kan hende hun tar lettere imot råd fra en lege enn hun gjør fra deg. Om legen mener hun bør legges inn, slipper du å bære hele ansvaret for den vurderingen, det trenger du ikke.

Det å sørge for at hun får hjelp så langt du klarer er å vise at du er glad i henne. Hun fortjener det og du trenger noen å dele ansvaret med. Ring til legekontoret dere ellers ville benyttet og be om råd for hvordan du skal starte.

Som sagt - ikke bli gående med dette alene. Og husk at selvom du er glad i henne, kan det hende du må være med på å gjøre noe som hun kan oppfatte som det motsatte akkurat nå.

Håper du finner en løsning. Ta vare på deg selv oppi det hele, det er veldig viktig at du gjør det.

*klem*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette går ikke over av seg selv.

Din kone har sannsynligvis en alvorlig lidelse og bør innlegges- om nødvendig med tvang.

Allmennlegen din/hennes er den nærmeste til å hjelpe deg.

Om dere ikke har en fast lege, synes jeg du skal spørre kommunelege I til råds.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest Ektemannen]

Dette går ikke over av seg selv.

Din kone har sannsynligvis en alvorlig lidelse og bør innlegges- om nødvendig med tvang.

Allmennlegen din/hennes er den nærmeste til å hjelpe deg.

Om dere ikke har en fast lege, synes jeg du skal spørre kommunelege I til råds.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Hallo på deg.

Takk for svaret ditt. Det svaret jeg hr fått fra min kone er at hun nekter for at hun har bestemt begravelsen så nøye, Men senest i dag sa hun hun at hun ikke orket mer. Men hun har samtidig sagt at hvis jeg forsøker å legge henne inn vil hun stikke av.

jeg vil ikke legge henne inn men jeg vet ikke hvor leneg jeg orker, hun kan mulig bli for tung for meg, og jeg kan ikke være mer sykmeldt.

Men det ser ut som jeg må følge rådet ditt og få henne inn

[Gjest Ektemannen]

Bli ikke gående med dette alene! Ta imot et godt råd, forsøk å få en lege til å komme hjem til dere og se hvordan det er. Det kan hende hun tar lettere imot råd fra en lege enn hun gjør fra deg. Om legen mener hun bør legges inn, slipper du å bære hele ansvaret for den vurderingen, det trenger du ikke.

Det å sørge for at hun får hjelp så langt du klarer er å vise at du er glad i henne. Hun fortjener det og du trenger noen å dele ansvaret med. Ring til legekontoret dere ellers ville benyttet og be om råd for hvordan du skal starte.

Som sagt - ikke bli gående med dette alene. Og husk at selvom du er glad i henne, kan det hende du må være med på å gjøre noe som hun kan oppfatte som det motsatte akkurat nå.

Håper du finner en løsning. Ta vare på deg selv oppi det hele, det er veldig viktig at du gjør det.

*klem*

Hei på deg spirea.

takk for innllegget ditt til meg.

det å få en legfe hjem er nesten nyttesløst. Vi bodde i Drammen og da jeg hadde en liten episode med henne da og når hun oppdaget legen i stua lekset hun han opp og ned og så gikk hun på soverommet og hoppet ut (1. etg) og gjemte seg i skogen frem til hun så at jeg var alene og så at bilen til legevaktslegen dro.

Da jeg fikk tak i henne igjen og ville ha klegen tilbake , mente hyan det ikke var noe vits

[Gjest hulio]

Hei på deg og takk for svaret ditt.

Kan du utdype svater ditt litt mer?

Dette er et vanskelig for meg

Hvorfor ville du gjort dette.

Av den grunn at verken du eller henne er tjent med å ha det slik dere har det nå. Lykke til.

[Spirea]

Om du ikke finner andre løsninger, du skal ta vare på deg selv! Dette ansvaret er definitivt for stort for deg og du trenger noen å dele ansvaret med. Jeg ser anfektelsene dine med å bidra til tvang. Likevel, det finnes situasjoner hvor man ikke lenger har andre opsjoner. Men ved Gud... jeg forstår hvis du opplever dette som å begå et svik.

Om hun selv ikke vil ha hjelp, skal du skaffe hjelp til deg selv. Jeg tror du kan ha mye nytte av å finne noen å snakke med om det som skjer hos deg uansett. Ta kontakt med hjelpeapparatet for din egen del, du kommer til å trenge det i en vanskelig situasjon.

*oppmuntringssmil - om det hjelper*

[acariadne]

Hei på deg og takk for svaret ditt.

Kan du utdype svater ditt litt mer?

Dette er et vanskelig for meg

Hvorfor ville du gjort dette.

Du må hurtigst gjøre som NHD har rådet deg til - Det høres ut som om din kone har en alvorlig psykisk lidelse. Dem kan man bl.a. få både behandling og ikke minst medisiner for. Jeg synes ikke du skal ta hensyn til hva din kone vil eller ikke her. Om hun har mistet grepet på virkeligheten så er hun kanskje ikke istand til å uttale seg. Hun har det også forferdelig men er antakelig vanvittig redd.

Få henne lagt inn så fort som mulig, ikke vent.

[Pestilence]

hei.

Vet du om dama di har skrevet her inne? jeg leste en dag ett innlegg om ei som hørte stemmer og hadde skrevet death på seg selv eller noe slikt...

uansett... slike ting går ikke over av seg selv, så idiot å si noe slikt! Hun må få proffesjonell hjelp. De er veldig flinke på slike sykiatriske sykehus... bare de først setter i gang... men det er jo et slit bare å få dem til å gjøre noe... men stå på så går det bra.

Hjelp må hun i allefall ha, og det finnes jo medisiner og slikt mot slike sykdommer. Men har man først bestemt seg så har man bestemt seg (ang. å ta sitt eget liv.) det vet jeg... ingenting hadde kunnet få meg fra å gjøre det jeg gjorde... og etter hva jeg har skjønnt er det slik med de fleste.. ring legevakten i dag og krev hva du har rett til.

lykke til.

[Gjest ektemannen]

hei.

Vet du om dama di har skrevet her inne? jeg leste en dag ett innlegg om ei som hørte stemmer og hadde skrevet death på seg selv eller noe slikt...

uansett... slike ting går ikke over av seg selv, så idiot å si noe slikt! Hun må få proffesjonell hjelp. De er veldig flinke på slike sykiatriske sykehus... bare de først setter i gang... men det er jo et slit bare å få dem til å gjøre noe... men stå på så går det bra.

Hjelp må hun i allefall ha, og det finnes jo medisiner og slikt mot slike sykdommer. Men har man først bestemt seg så har man bestemt seg (ang. å ta sitt eget liv.) det vet jeg... ingenting hadde kunnet få meg fra å gjøre det jeg gjorde... og etter hva jeg har skjønnt er det slik med de fleste.. ring legevakten i dag og krev hva du har rett til.

lykke til.

Hei på dere alle sammen.

Jeg takker for alle svarene jeg har fått, og det var alle gode råd. Men jeg syntes at det fremdeles er vanskelig å skulle ta opp telefonen å få henne på sykehus. Jeg vet at jeg ikke kan ta henne med på legevakta for da skjønner hun hva som er i gjære. Samtidig har jeg et problem med hvordan jeg skla forklare henne dette med at det er et behov for å være på sykehuset.

[Pestilence]

Hei på dere alle sammen.

Jeg takker for alle svarene jeg har fått, og det var alle gode råd. Men jeg syntes at det fremdeles er vanskelig å skulle ta opp telefonen å få henne på sykehus. Jeg vet at jeg ikke kan ta henne med på legevakta for da skjønner hun hva som er i gjære. Samtidig har jeg et problem med hvordan jeg skla forklare henne dette med at det er et behov for å være på sykehuset.

hei på deg...

På sykehuset har de leger som forklarer og tar seg av pasientene. Da forklarer nok de henne at det er behov for henne å være der. Du kan sikkert være der menst de forteller dette. Etter hvert som hun blir bedre så kommer hun nok til å skjønne at det er den beste løsningen for begge parter også.

Uansett: gjør det fort og lykke til!