Hjelp meg.......

[Gjest Jente og 69 modell]

Da jeg var barn, 6-7-8-år , husker ikke, var jeg på besøk hos mannen til søsteren min.

Jeg og de to barna hans ( sønner) lekte en lek.Det endte med at han begikk overgrep, ikke voldtekt, men han gjorde noe jeg aldri glemmer.

I mange år etter dette gjorde han stadige tilnærmelser, seksuelle, tok på brystene mine da de begynte å komme, kommenterte, klappet meg på baken,,,,

Jeg har fått vite at han har gjort seksuelle tilnærmelser på 2 andre jenter i familien da de var små. Vi er veninner, men har aldri snakket om dette sammen.Nå er vi alle i 30 årene.

Han er bestefar til 2 gutter.

Nå skal den ene sønnen hans bli pappa og jeg har fått vite at det blir ei jente.

Jeg har angst, hyperventilerer, sover ikke , spiser ikke, mannen min vet ikke noe, barna mine er 6 og 9 år.Jeg vokter dem.

Han er gift med min søster.Uten at hun skjønner noe kuttet jeg ut kontakten med dem for noen år siden.De bor 10 min fra meg og jeg har ingen kontakt.

foreldrene mine som er i slutten av 70 årene forguder han, det svinet.

Jeg har kontakt med sønnene hans av og til. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Aer så alene.

Selv om jeg ikke vet om han er slik ennå, snart 25 år siden, så slappper jeg ikke av.

Hvordan skal jeg takkle dette ?

Jeg vil få sagt det til han som skal bli pappa på en måte ..... Hvordan ?

Jeg vil bare bort, men jeg må være her for å beskytte barna mine...

skulle ønske det var noen som ville gi meg noen råd.

[Gjest lucy]

Kjære deg.....

jeg skjønner godt at du sliter med dette. Du har havnet i en situasjonen som du ikke skulle havnet i hele tatt. Det er vanskelig, men jeg mener at dette ikke må ties om. jeg tror ikke på at han har forandret seg. Ikke etter det du fortalte.

Jeg ble utsatt for overgrep da jeg var liten 3-4-5 år var jeg, husker ikke helt. Men det ble også moren min og søsteren min. Overgriperen var min bestefar, altså min mammas pappa. Og det mamma sliter mest med nå er at hun ikke klarte å forhindre det ( at det samme skjedde med hennes barn). Men du bør kanskje tenke på deg selv først, at du søker hjelp. For du vet, det er lite vi kan gjøre for andre, når vi ikke kan gjøre noe for oss selv.

Du skriver at du er bekymret for hva han kan gjøre med andre, men hva med deg selv da? Du ble utsatt for overgrep, du også.

Jeg håper at dette ikke ble for rett frem..........

Vennlig hilsen meg

[Gjest lucy]

Kjære deg.....

jeg skjønner godt at du sliter med dette. Du har havnet i en situasjonen som du ikke skulle havnet i hele tatt. Det er vanskelig, men jeg mener at dette ikke må ties om. jeg tror ikke på at han har forandret seg. Ikke etter det du fortalte.

Jeg ble utsatt for overgrep da jeg var liten 3-4-5 år var jeg, husker ikke helt. Men det ble også moren min og søsteren min. Overgriperen var min bestefar, altså min mammas pappa. Og det mamma sliter mest med nå er at hun ikke klarte å forhindre det ( at det samme skjedde med hennes barn). Men du bør kanskje tenke på deg selv først, at du søker hjelp. For du vet, det er lite vi kan gjøre for andre, når vi ikke kan gjøre noe for oss selv.

Du skriver at du er bekymret for hva han kan gjøre med andre, men hva med deg selv da? Du ble utsatt for overgrep, du også.

Jeg håper at dette ikke ble for rett frem..........

Vennlig hilsen meg