Hun ser alltid ned

[Gjest vil gjerne bli kjent]

Hvordan i all verden skal man "komme innpå" mennesker som alltid ser ned når man møter på de? En liten forklaring til hva jeg mener:

Vi har begge barn som går i barnepark. Jeg har ikke bil, hun har ikke bil...tror jeg i alle fall, hun går veldig mye, akkurat slik jeg gjør. Jeg møter henne ofte langs veien (på fortauet), på butikken, og selvsagt når vi bringer og henter våre barn i parken. Ja vi treffer på hverandre omtrent hver eneste dag.

Det føles litt dumt å hilse på mennesker som ikke ser på èn, men jeg har nå prøvd å gjøre det et par ganger. Den første gangen så hun overrasket opp på meg og ble nesten litt forfjamset, men hun hilste tilbake i allefall og skyndte seg videre. Den andre gangen sa hun ingenting....det er mulig hun ikke hørte meg, jeg vet ikke.

Jeg tror denne damen ikke har det så veldig greit, hun virker veldig sjenert, og jeg ser aldri at hun prater med noen av de andre foreldrene i barneparken. Hun har det alltid travelt med å komme seg ut av parken.

Noen synes kanskje at jeg bare skal la henne være i fred, men jeg klarer ikke å la være å tenke på henne. Hun ser så ensom ut.

Skal jeg fortsette å hilse på henne selv om det virker som om hun helst vil slippe den slags "kontakt"? Eller tror dere hun vil sette pris på det på sikt? Jeg ønsker virkelig å bli kjent med henne, ettersom jeg til tider føler meg veldig ensom selv, dessuten har vi barn på samme alder også.

[Cmoo]

Jeg hadde fortsatt å hilse =) Noen ganger tar det bare litt tid, jeg vet det godt med meg selv. Noen foreldre er man bare såvidt på hils med, andre går praten lettere med. Og barna er jo ett godt samtaleemne, så om hun bare er sjenert kommer kanskje praten igang etterhvert!

[Gjest Dag]

Bare hils på henne videre du. Det kan godt hende hun blir litt mer trygg på deg, og etterhvert hilser tilbake...:-))

Mvh

[Gjest Z@pvir]

Jeg hadde fortsatt å hilse =) Noen ganger tar det bare litt tid, jeg vet det godt med meg selv. Noen foreldre er man bare såvidt på hils med, andre går praten lettere med. Og barna er jo ett godt samtaleemne, så om hun bare er sjenert kommer kanskje praten igang etterhvert!

Tyder på at hun har sosiale problemer. Hva som er grunnen til det blir bare spekulasjoner.

Ta kontakt med henne når du treffer henne. Ved å hilse. Eller spørre om dere skal ta en kopp kaffe på kafe eller hjemme hos en av dere.

Har hun blitt VELDIG såret tidligere i livet, vil hun nok avvise deg noen ganger. Husk på da at det ikke er deg det er noe galt med, og at hun sikkert er lei seg over å være avvisende. Kanskje hun ikke greier annet.

Er du tøff, sier du rett ut at du kunne tenkt deg å bli kjent med henne, fordi du ikke kjenner så mange her - eller noe slikt.

Greier du å komme inntpå henne, er du kanskje sikret en trofast venninne for livstid!

Lykke til!