NHD-spm. ad medik. i fht em.ust.pmf.

[Gjest kulakova]

Kjære NHD;-kan du svare på følgende spm.:hva er adekvat beh. for ovennevnte lidelse???Er selv 49,kvinne,stab. ekteskap,2 voksne barn.Fikk denne diagnosen høsten-02,etter en lengre periode med angst/depr.(syns jeg har det ennå...).Legen startet opp med Orfiril long i jan.-02,dose nå 300mg*2,i tillegg 1/2-1 seroxat.Er også sykmeldt,pga annen sykd. i tillegg.Aktuelt:min psykolog mener det er unødvendig med medisinsk beh,+samtaleterapi 2gr/uken.Motsatt mener legen min at jeg trenger begge deler,i allefall for e periode .Jeg føler dette er en profesjonskamp,men hvor begge mine beh. vil mitt beste .

Noen råd eller synspunkt mottas med takk!!Hvordan beh. du dine pas. med slik diagnose??-Psyk.en min er også uenig i sykm.-men jeg er både redd for å begynne for tidlig,og har heller ikke krefter.Er inne i min andre lange fraværsperiode.Jobber i helsevsenet.

Ble langt dette,håper du leser og kan gi meg et råd;pliiiiis.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. For det første stusser jeg litt over at diagnosen (em. ustabil pf - F60.3) stilles i en alder av 48-49 år.

2. Medisineringen er ikke bare et spørsmål om diagnose, men også alvorlighetsgrad.

Derfor kan jeg ikke gi noe definitivt svar om dette.

3. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til lange, hele (100%) sykemeldinger. Etter 3 mnd minker sannsynligheten for noen gang å komme tilbake i arbeidslivet dramatisk. Derfor legger jeg stort press på mine pasienter om raskt å gå tilbake på arbeid, ofte med gradert sykemelding.

[Gjest kulakova]

1. For det første stusser jeg litt over at diagnosen (em. ustabil pf - F60.3) stilles i en alder av 48-49 år.

2. Medisineringen er ikke bare et spørsmål om diagnose, men også alvorlighetsgrad.

Derfor kan jeg ikke gi noe definitivt svar om dette.

3. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til lange, hele (100%) sykemeldinger. Etter 3 mnd minker sannsynligheten for noen gang å komme tilbake i arbeidslivet dramatisk. Derfor legger jeg stort press på mine pasienter om raskt å gå tilbake på arbeid, ofte med gradert sykemelding.

Til NHD-TUSEN TAKK for raskt svar.Spm. ble skrevet seint,var sliten,så noe vesentlig var glemt.Til grunn for dagnosen mener psyk. at jeg kan ha "vært slik" fra sist i gym-nastiden,uten at jeg/andre har vært klar over det.Viktig også at jeg på slutten av min utdanning hadde kontakt med en psykiater pga egen/fam.-problemer,OG at han på slutten forvoldte meg seksuelle overgrep.Dette holdt jeg skjult for alle+meg selv ,til for ca.3år siden.I fjor på denne tid jobbet jeg svært inntensivt med dette,men psyk.-reaksjon kom først da vi tok ferie fra terapi;og jeg hadde ingen å henvende meg til.Var da i arbeid,det gikk fint,inntil jeg gikk på nevnte psyk.-reak.,i tillegg hadde jeg gjennom vinteren utviklet kraftig eksem under fotbladene,som IKKE ble bedre av nedturen.Ble altså sykmeldt,igjen.Trives godt i jobben,men føler det er vanskelig å kombinere den med å være psyk,men verst er det med beina.

I tillegg har jeg flere vonde traumer jeg jobber med.Så spm. er vel om jeg allerede fra ungdommen av har hatt psyk. vansker.

Føler en slags skyldfølelse for ALT,særlig dette med medisinering og sykmelding.

Men,det "rare" er jo at legen min har veiledning på vegne av meg i medik.spm.,og "godkjenner det!....Er det rart jeg blir forvirret og frustret?????Egentlig vil jeg være "fri,glad og normal";men det virker så fjernt akkurat nå.OG,aller helst være MEDIKAMENTFRI!!!!Skal jeg våge å ta sjansen,og risikere ubehagelige svingninger???Akkurat nå vet jeg ikke......

Har du tid, vil jeg gjerne ha en kommentar igjen fra deg.

Påforhånd hjertelig takk....