.............

[Human error]

Jeg begynner å skjønne det nå. At alt egentlig bare er illusjoner. Fra ende til annen.

Jeg trodde engang at jeg skulle få et velordnet liv og kunne skape min egen hverdag. Nå kan jeg trygt si at det var en illusjon. Livet har stort sett vært en sammenhengende nedtur de siste 10-15 åra. Har slitt lenge nå, lett etter løsninger.. etter styrke og mot til å komme meg opp igjen. Til å bli "frisk". Men det er en illusjon.

Jobben fikser jeg stort sett, men det er en illusjon å tro at den gjør meg glad og lykkelig. Bare sliten. Hva er det ellers der som skal bringe lykken. Venner? Det vil være en illusjon å tro at noen av dem ville bry seg i noen større grad. Familien? Samme der. Hvis jeg virkelig hadde betydd noe så ville vel noen ringt av og til bare for å høre hvordan jeg hadde det. Men nei.. de har nok med sitt tenker jeg.

Jeg prøvde engang å be den i familien jeg føler står meg nærmest om hjelp.. ingen reaksjon.. Jeg prøvde engang å fortelle den vennen som bor nærmest om hvordan jeg har det, mine behov, hva jeg sliter med osv.. Resultat: han har vært på besøk 4 ganger på ett år, han bor 5 min. unna. Det var med andre ord en illusjon å tro at jeg kunne bruke og hente "noe" fra det sosiale nettverket jeg hadde.

Og selvfølgelig har jeg vært innom det offentlige hjelpeapparatet. Men fant egentlig ingen løsninger der heller, bare noen forklaringer. Og noen teoretiske løsninger. Mens det jeg egentlig trenger nå er praktisk hjelp. Jeg har ikke lyst å ha ansvaret for meg sjøl lenger.. Det vil være en illusjon å tro at jeg takler det.

Jeg har prøvd å lete etter svar inni meg.. Hvorfor er det sånn? Hva skal jeg gjøre, hva _kan_ jeg gjøre? Det eneste jeg finner er mange flere spørsmål og få svar.

Hvorfor skriver jeg her egentlig? For at noen skal _se_ meg? Kanskje noen svarer "heng med" og "vi bryr oss" og sånn. Men det blir uansett bare noen ord på en skjerm. Egentlig er det også bare en illusjon å tro at "frelsen" og løsninga finnes her.

Men hvor finnes den da?

[Gjest dukke]

Jeg kan verken gi deg svar eller annet....føler meg nesten skydlig i din tur ned denne gangen.....du vet hvorfor...

Unskyld!

Jeg hadde drukket,humøret steg.....syntes livet var ok der jeg var.Jeg skulle holdt kjeft.Dere snakka,jeg skravla....klarer aldri holde kjeft.

Du sier det er bare ord når jeg skriver jeg nå bryr meg om deg.....du vet nå jeg er i stand til å ta noen mil bak rattet...For kjære deg da....jeg bryr meg.

*sliten dukke,som får ett helvete alltid når hun er hjemme*

klem

[Human error]

Jeg kan verken gi deg svar eller annet....føler meg nesten skydlig i din tur ned denne gangen.....du vet hvorfor...

Unskyld!

Jeg hadde drukket,humøret steg.....syntes livet var ok der jeg var.Jeg skulle holdt kjeft.Dere snakka,jeg skravla....klarer aldri holde kjeft.

Du sier det er bare ord når jeg skriver jeg nå bryr meg om deg.....du vet nå jeg er i stand til å ta noen mil bak rattet...For kjære deg da....jeg bryr meg.

*sliten dukke,som får ett helvete alltid når hun er hjemme*

klem

Du skal absolutt ikke ta på deg noe skyld for min sinnstilstand, den har vært der så lenge nå at jeg ikke lenger kan huske hvordan det er å være "normal". Det du referer til har ingenting med dette innlegget å gjøre, jeg har grublet lenge og det vet du vel egentlig?

Syns det var innmari bra at dere kunne kose dere!! Det håper jeg dere gjorde... håper ikke jeg klarte å ødelegge for mye.... elendig samvittighet..

*Forsiktig klem*

[huufsa]

Kjære vennen...

Alt du skriver om 'illusjoner' her, kan jeg kjenne meg igjen i... det er utrolig bra og 'riktig' skrevet!

Jeg er så heldig at jeg har familie som stiller opp... jeg kan nesten bare 'knipse', så er de her... -heldigvis...

Jeg tror at 'løsningen' finnes ett eller annet sted inne i oss selv... -ikke spør meg hvor, -eller hvordan... for jeg leter enda... -men jeg tror faktisk jeg 'leter på riktig sted'.... Det er JEG som må endre noe... jeg må bare finne ut hva.... Det er JEG som må finne ut hva som skal til for å bli glad igjen... -for å få et normalt liv... et lykkelig liv...

Og jeg får hjelp til å lete... hos psyk,... hos spes. på sf,... og hos ernæringsfys. + den ene gode venninden min som jeg har igjen... - familien min har jeg ikke dratt inn i denne leteaksjonen, men de stiller opp når det gjelder praktiske ting....

Jeg kommer ikke til å slutte å lete før jeg finner løsningen... for jeg vil ha et godt liv.. -være sorgløs og lykkelig... jeg fortjener også det...!

Ikke gi opp du heller, vennen min... -et sted finnes det en løsning! Det må vi ikke slutte å tro på!

**skikkelig holde_rundt_klem fra meg**

[Human error]

Kjære vennen...

Alt du skriver om 'illusjoner' her, kan jeg kjenne meg igjen i... det er utrolig bra og 'riktig' skrevet!

Jeg er så heldig at jeg har familie som stiller opp... jeg kan nesten bare 'knipse', så er de her... -heldigvis...

Jeg tror at 'løsningen' finnes ett eller annet sted inne i oss selv... -ikke spør meg hvor, -eller hvordan... for jeg leter enda... -men jeg tror faktisk jeg 'leter på riktig sted'.... Det er JEG som må endre noe... jeg må bare finne ut hva.... Det er JEG som må finne ut hva som skal til for å bli glad igjen... -for å få et normalt liv... et lykkelig liv...

Og jeg får hjelp til å lete... hos psyk,... hos spes. på sf,... og hos ernæringsfys. + den ene gode venninden min som jeg har igjen... - familien min har jeg ikke dratt inn i denne leteaksjonen, men de stiller opp når det gjelder praktiske ting....

Jeg kommer ikke til å slutte å lete før jeg finner løsningen... for jeg vil ha et godt liv.. -være sorgløs og lykkelig... jeg fortjener også det...!

Ikke gi opp du heller, vennen min... -et sted finnes det en løsning! Det må vi ikke slutte å tro på!

**skikkelig holde_rundt_klem fra meg**

Hei der. :-)

Joda, er her jeg. Hvor ellers liksom.. har så å si ikke vært uttafor døra denne helgen, ikke hatt lyst liksom.

Det å lete ja.. vet egentlig ikke lenger hvor jeg skal lete. Vet at det er "i" meg et sted, men.. Tror faktisk den hjelpen jeg trenger mest akkurat nå mest er av praktisk karakter. Alt sklir ut nå, føler jeg..

*klem*