Kan det bli for nært i et forhold?

[Gjest singel og lykkelig]

Jeg var på besøk hos ei venninne forige helg, hun er gift og de har barn sammen, de har holdt sammen i minst 15 år.

Jeg reagerte på at de omtrent ikke har noe privat, skulle hun på toalettet var det med barn på slep og gjerne gubben også. Når hun sto og pusset tennene kunne gubben gå inn med den største selvfølge og sette seg ned på do for å gjøre storjobb... Morgenstell foregikk også med hele familien på badet. Og skulle gubben eller ungene tisse var det med døra helt åpen.

En gang jeg glemte å låse døra (etter å ha lett lenge etter nøkkelen) når jeg skulle pusse tennene, kom gubben inn og skulle tisse. Jeg sendte han ut igjen, men han skjønte ikke helt hvorfor han ikke kunne være der!! Huff, jeg fikk nesten klaus av å være der, og jeg spurte min venninne om hun ikke syntes det var slitsomt å aldri kunne låse døra etter seg selv når hun skulle på toalettet. Nei - det var slik de hadde det der i huset.

Ærlig talt, er dette vanlig i forhold, at man deler alt, til og med hverandres dritlukt? Jeg er bare enda lykkeligere nå fordi jeg er singel og har nøkkel i badedøra.

[Solsikke]

Vi deler ganske mye i vårt forhold men toalettbesøk deler vi ikke. Om jeg står og pusser tennene reagerer jeg ikke på at mann eller barn kommer inn. Men dobesøk og dusjing vil jeg ha for meg selv. Og som regel låser vi døra etter oss. Men det å ha ungene hengende etter seg på do, det har jeg alle erfaringer med. Da ungene var mindre og sambo var på jobb var det ikke så enkelt å gå på do, uten å ha en eller to barn hengende etter seg.

[Livia]

Det er en uting å ha toalettet på badet. Takke meg til europeisk byggeskikk som skiller toalett og bad.

Vi har heller ingen lås på dørene, hverken til toalett eller bad. Men er dørene lukket så respekteres det. Untatt av 18 måndlingen, selvfølgelig. Hun har ikke helt lært å banke på døra ennå. Men hun er flink til å lukke den etter seg.