er jeg......????

[Gjest føler meg så hjelpesløs]

Hei.

Jeg er ei jente på snart 15 år. (går i 9ende klasse).

For noen måneder siden flyttet bestevenninna mi. Hun får ikke komme tilbake til plassen der jeg bor p.g.a forskjellige årsaker. Jeg har vært å besøkt henne et par ganger. Det var veldig koselig.

Problemet mitt er at vi var så sterkt knyttet til hverandre. Nå savner jeg henne så helt enormt. Hun har selv litt familie- problemer.

Nå i det siste har hun hatt store planer om å drepe seg selv. (Selvfølgelig har jeg støttet henne i å IKKE gjøre det).

Hver natt ( i allefall nesten) gråter jeg meg i søvn fordi jeg savner henne, og er redd for at hun gjør seg noe. Jeg har begynnt å kutte meg selv på armene. Synes det er godt å få ut frustrasjonenen på den måten. Armene er fulle av sår. Hvordan skal jeg klare å slutte med dette?????

I det siste har jeg også begynnt å få følelser for ei jente i 10-klasse. (vi spiller på samme fotball-lag).

Alle tror at jeg er forelsket i en gutt som bor et stykke unna. Det er jeg altså ikke.(men har vært det, helt til jeg begynnte å få følelser for denne jenta.) Har aldri vært forelska i ei jente før.

Er jeg lesbisk eller er dette normalt, og er jeg gal som selvskader meg?????

Takknemlig for svar=)

[vestlandsfanden]

Ikke så mye å gjøre når bestevenner flytter...Og spesiellt gale er det når det utvikler seg til de tilstandene du nevner...

Tror kanskje at du ser deg om etter en ny potensiell venninne?I en overgangsfase fra den ene venninnen til den andre tror jeg det er mye følelser ute og går...

Og i så fall...Om du til slutt finner ut at du virkelig har følelser for denne jenta er vel ikke det verdens undergang?

Jeg tror at du søker etter noen som kan hjelpe deg gjennom tapet av å ha en venninne nærmt,men det er min mening..

Uansett-lykke til!

mvh

[Gjest victoria]

Da jeg var omtrent på din alder,opplevde jeg det akkurat det samme som deg.Jeg mistet ei kjempe god venninne av meg fordi hun flyttet langt opp over i landet.Dette førte til at jeg savnet henne mye slik som du savner din venninne.Så jeg vet hvordan det er når man mister en god venninne som man er veldig glad i.

Det er en av grunnen til min frusterasjon som jeg også får ut på å skjære meg på armene jeg også,men jeg råder deg til å ta opp dette problemet med blant annet helsesøster på skolen eller søke hjelp for dette problemet.Det er bedre å prøve å sette ord på ting enn å la frusterasjonen gå mot deg selv.I allefall prøv å få deg en time hos helsesøstera på skolen,så kanskje du får noen å snakke med.Hun kan kanskje hjelpe deg med dette eller sende videre henvisning til en psykolog som du kan snakke med.

Angående om disse følelsene du har får denne jenta,vil jeg si at det er sikkert flere jenter som har opplevd disse samme følelsene.Skjønner at du tenker at det er noe galt med deg.Det er jo en vanlig reaksjonsmåte for jenter som har disse samme følelsene som deg.

Men uansett jeg vil ønske deg lykke til å ta kontakt med en som du kan snakke med, og lykke til med å bearbeide disse konfliktene som du har fått.

Mange klemmer fra Victoria

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært vanskelig å si om du er lesbisk eller ikke. Mange unge kan ha slike følelser i kortere eller lengre perioder i din alder uten at de er lesbiske.

Du er ikke gal, men du har et stort problem. Problemet er at du ikke kan ta ut dine frustrasjoner på mer hensiktsmessige måter enn ved selvskading.

Prøv om du kan finne andre og bedre måter å takle frustrasjonene på.