rare tanker!

[Gjest lucy]

Hei!

Min første gang her... vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det dukker opp nye problemer etter hvert som en blir eldre. Er nå nettopp fylt 30 år og har for første gang i mitt liv fått ett seriøst forhold og er nå samboer (hadde aldri trodd at jeg skulle få det). Vi har nå vært sammen i ca. 1/2 år og har det helt topp...... nesten ! Det er blitt litt komplisert når det gjelder sex. Jeg klarer ikke å ha den nærheten som alle snakker om, klarer ikke å se han i øynene, pluss at jeg føler at jeg må ha kontrollen hele veien. jeg blir også frustrert når han ikke gjør akkurat det som jeg tenker/vil at han skal gjøre..... jeg blir nesten sint!

Noe annet som bekymrer meg er at jeg kanskje kunne tenkt meg å få et barn snart. Men er litt redd for hva som kan skje. Dette med nærhet (jeg har problemer med dette da jeg har en tendens til å seksualisere fysisk kontakt).

Håper noen der ute kan hjelpe meg.........

[huufsa]

Velkommen hit, lucy !!

Dette er et fint sted å få ut 'rare tanker' på... -og det vil vise seg at de er ikke så rare som du tror!! )

Jeg lurer litt på om du har fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd med deg tidligere...?

Jeg blir snart 34... -og startet 'bearbeidelsen' først nå i januar... -Jeg innså egentlig ikke at jeg kunne prøve å 'rydde opp' i tingene før jeg hadde vært litt her inne på dol, - lest og skrevet litt, og fått endel innspill og meninger fra andre.

-Skjønner veldig godt den 'greia' med å ikke kunne se samboeren din i øynene osv...

Kan du snakke med han om problemet?

Og du, ... -automatisk så sexualiserer vi enhver form for nærhet... -men et barn.... -blir liksom DEG... -en del av DEG... så det tror jeg ikke du skal bekymre deg for, du kan bli en like god mor som alle andre, og du kommer til å pludre/nusse/og kile på nurket ditt... -det vil falle deg helt naturlig, tror jeg....

Jeg har en hærlig gutt på snart 11 år, og han mangler ikke noe av dette... -det er sikkert! ))

Jeg ønsker deg lykke til, lucy... -og husk: her kan du få ut av deg alt du tror er 'rart' inne i hodet ditt...

*klem fra meg*

[Gjest lucy]

Velkommen hit, lucy !!

Dette er et fint sted å få ut 'rare tanker' på... -og det vil vise seg at de er ikke så rare som du tror!! )

Jeg lurer litt på om du har fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd med deg tidligere...?

Jeg blir snart 34... -og startet 'bearbeidelsen' først nå i januar... -Jeg innså egentlig ikke at jeg kunne prøve å 'rydde opp' i tingene før jeg hadde vært litt her inne på dol, - lest og skrevet litt, og fått endel innspill og meninger fra andre.

-Skjønner veldig godt den 'greia' med å ikke kunne se samboeren din i øynene osv...

Kan du snakke med han om problemet?

Og du, ... -automatisk så sexualiserer vi enhver form for nærhet... -men et barn.... -blir liksom DEG... -en del av DEG... så det tror jeg ikke du skal bekymre deg for, du kan bli en like god mor som alle andre, og du kommer til å pludre/nusse/og kile på nurket ditt... -det vil falle deg helt naturlig, tror jeg....

Jeg har en hærlig gutt på snart 11 år, og han mangler ikke noe av dette... -det er sikkert! ))

Jeg ønsker deg lykke til, lucy... -og husk: her kan du få ut av deg alt du tror er 'rart' inne i hodet ditt...

*klem fra meg*

Tusen takk for at du svarte

Jeg har visst om det i 10 år nå ( da jeg var 20 var jeg på en forelesning om senskader for de som er utsatt for overgrep, jeg satt i 6 timer og var helt skrekkslagen, for alt stemte med meg. jeg hadde jo alltid visst at det var noe som var galt med meg, hadde nok bare fortrengt det. etter dette hadde jeg ett tøft år, jeg drakk mye, brudde meg ikke om jobben, var litt løssluppen når det gjelder menn. men jeg komt til ett punkt der jeg forsto at nok er nok. På denne tiden så gikk jeg til samtaler. i samtalene var jeg fra første stund helt åpen. det var vanskelig og tøft, men jeg visste at dess mer jeg snakket, dess fortere ville jeg få det bra igjen. jeg har jobbet MYE med meg selv, lest mye og snakket med venner. Du spurte om samboeren min: han kunne ikke vært flinkere, vi snakker om alt, vel nesten alt. han leser mye og spør mye. Her forleden så måtte jeg si til han at nå må du ta det med ro og du må jo bearbeide det du leser. Han var enig i det, sa han, for han ble litt deppa av det.

Nå har vi snakket litt om dette med nærhet og det at en kan seksualisere dette.

her forleden så passet vi tantebarna mine en hel helg, og så i dag så spurte han meg om jeg hadde noen baktanker ved det når jeg koste med dem.......du kan tro jeg ble sint...jeg freste... ! Så jeg sa til han at det er på en måte en tvangstanke, det er helt fælt å få det men alldri hadde jeg gjort noe for å sette tvangstankene ut i live.

Tidligere hadde vi en annen situasjon: der var min bestefar som forgrep seg på meg og noe av det som dette har medført er at jeg kan "tenne" på gamlinger, på en ekkel måte ( jeg har en måte som skiller ekkel tenning og god tenning, ekkel tenning er at da føler jeg det bare i underlivet, mens ved god tenning så føler jeg det i hele kroppen.). Men det skulle fram til var at samboeren min sa han var redd for at jeg skulle gjøre noe med andre når jeg følte ekkel tenning, at jeg skulle være utro. Da og ble jeg sint, men samtidig kan jeg forstå at han tenker slik. Jeg prøver å ikke straffe ham når han spør meg om ting, men slik blir det bare av og til. men jeg prøver også å få han til å spørre på andre måter.

neste uke skal jeg til samtale igjen og før det skal jeg skrive ned alt som plager meg, for jeg har lyst til å ha det godt.

STOOORRE klemmer fra meg

[Sorgfull]

Tusen takk for at du svarte

Jeg har visst om det i 10 år nå ( da jeg var 20 var jeg på en forelesning om senskader for de som er utsatt for overgrep, jeg satt i 6 timer og var helt skrekkslagen, for alt stemte med meg. jeg hadde jo alltid visst at det var noe som var galt med meg, hadde nok bare fortrengt det. etter dette hadde jeg ett tøft år, jeg drakk mye, brudde meg ikke om jobben, var litt løssluppen når det gjelder menn. men jeg komt til ett punkt der jeg forsto at nok er nok. På denne tiden så gikk jeg til samtaler. i samtalene var jeg fra første stund helt åpen. det var vanskelig og tøft, men jeg visste at dess mer jeg snakket, dess fortere ville jeg få det bra igjen. jeg har jobbet MYE med meg selv, lest mye og snakket med venner. Du spurte om samboeren min: han kunne ikke vært flinkere, vi snakker om alt, vel nesten alt. han leser mye og spør mye. Her forleden så måtte jeg si til han at nå må du ta det med ro og du må jo bearbeide det du leser. Han var enig i det, sa han, for han ble litt deppa av det.

Nå har vi snakket litt om dette med nærhet og det at en kan seksualisere dette.

her forleden så passet vi tantebarna mine en hel helg, og så i dag så spurte han meg om jeg hadde noen baktanker ved det når jeg koste med dem.......du kan tro jeg ble sint...jeg freste... ! Så jeg sa til han at det er på en måte en tvangstanke, det er helt fælt å få det men alldri hadde jeg gjort noe for å sette tvangstankene ut i live.

Tidligere hadde vi en annen situasjon: der var min bestefar som forgrep seg på meg og noe av det som dette har medført er at jeg kan "tenne" på gamlinger, på en ekkel måte ( jeg har en måte som skiller ekkel tenning og god tenning, ekkel tenning er at da føler jeg det bare i underlivet, mens ved god tenning så føler jeg det i hele kroppen.). Men det skulle fram til var at samboeren min sa han var redd for at jeg skulle gjøre noe med andre når jeg følte ekkel tenning, at jeg skulle være utro. Da og ble jeg sint, men samtidig kan jeg forstå at han tenker slik. Jeg prøver å ikke straffe ham når han spør meg om ting, men slik blir det bare av og til. men jeg prøver også å få han til å spørre på andre måter.

neste uke skal jeg til samtale igjen og før det skal jeg skrive ned alt som plager meg, for jeg har lyst til å ha det godt.

STOOORRE klemmer fra meg

Fint at du har funnet fram her Lucy!

Her er det greit å være.

Har det noe likt som deg, bare det at jeg klarer ikke saleie i det hele tatt, får helt panikk. Hat ikke kontroll.

Det går greit når noen holder rundt meg, å kanksje småkysser på meg, men ikke noe mer.

Du har en forståelsefull samboer, som detgnistrer iver etter å forstå å tolerere. Ta vare på ham.

Han spør ikke for å være slem, men for å forstå.

:) :=

[Gjest lucy]

Fint at du har funnet fram her Lucy!

Her er det greit å være.

Har det noe likt som deg, bare det at jeg klarer ikke saleie i det hele tatt, får helt panikk. Hat ikke kontroll.

Det går greit når noen holder rundt meg, å kanksje småkysser på meg, men ikke noe mer.

Du har en forståelsefull samboer, som detgnistrer iver etter å forstå å tolerere. Ta vare på ham.

Han spør ikke for å være slem, men for å forstå.

:) :=

Takk for svaret . men det er trist at du har det sånn. men det er en ting jeg har lært meg oppi alt dette og det er at det går an å få det bedre. Sette ord på ting, få ut det som en tenker på og ikke minst føler. Dette er kjempeviktig Du da, hvordan har du det?

vennlig hilsen meg

[Sorgfull]

Takk for svaret . men det er trist at du har det sånn. men det er en ting jeg har lært meg oppi alt dette og det er at det går an å få det bedre. Sette ord på ting, få ut det som en tenker på og ikke minst føler. Dette er kjempeviktig Du da, hvordan har du det?

vennlig hilsen meg

Jeg har det ganske kjippt, men det går alltid.

Nei jeg får ikke til å sette ord på det, det er ganske fortrengt.

Har prøvd i mange år, men tør ikke snakke om det.

Er redd, vet ikke hvorfor.

[Gjest lucy]

Jeg har det ganske kjippt, men det går alltid.

Nei jeg får ikke til å sette ord på det, det er ganske fortrengt.

Har prøvd i mange år, men tør ikke snakke om det.

Er redd, vet ikke hvorfor.

Jeg skjønner hva du mener, men det som hjalp meg i begynnelsen(da jeg skjønte hva som var hendt med meg da jeg var liten), det var at jeg fikk vite at de rare tankene og følelsene som jeg hadde/har var jeg ikke alene om. Jeg kan nevne noen : jeg skjønte ikke hvorfor jeg "tente" på gamlinger og da mener jeg gamlinger altså. Jeg seksualiserte vanlige situasjoner, jeg var sikker på at jeg var gal. jeg fikset ikke at venner ga meg klemmer, stolte ikke helt på meg selv. jeg fikk også angst, ville ikke snakke med med mennesker . jeg svettet og stammet. Og ikke minst jeg var livredd for å miste kontrollen og at noen skulle se at jeg gjorde det.

Hvis du har noen du kan snakke med, som du stoler på, så bør du prøve å åpne deg.

Den setningen jeg liker å høre når jeg snakker med andre som har vært utsatt for overgrep er: jamen, sånn har jeg det også..... og så snakker vi om hvordan en kan takle det, få/gi råd til hverandre.

Jeg har ett livsmotto: Det jeg vil huske kan jeg holde for meg selv, men det jeg glemme, det må jeg snakke om.

Håper at dette var litt til hjelp.....

Vennlig hilsen lucy

[Sorgfull]

Jeg skjønner hva du mener, men det som hjalp meg i begynnelsen(da jeg skjønte hva som var hendt med meg da jeg var liten), det var at jeg fikk vite at de rare tankene og følelsene som jeg hadde/har var jeg ikke alene om. Jeg kan nevne noen : jeg skjønte ikke hvorfor jeg "tente" på gamlinger og da mener jeg gamlinger altså. Jeg seksualiserte vanlige situasjoner, jeg var sikker på at jeg var gal. jeg fikset ikke at venner ga meg klemmer, stolte ikke helt på meg selv. jeg fikk også angst, ville ikke snakke med med mennesker . jeg svettet og stammet. Og ikke minst jeg var livredd for å miste kontrollen og at noen skulle se at jeg gjorde det.

Hvis du har noen du kan snakke med, som du stoler på, så bør du prøve å åpne deg.

Den setningen jeg liker å høre når jeg snakker med andre som har vært utsatt for overgrep er: jamen, sånn har jeg det også..... og så snakker vi om hvordan en kan takle det, få/gi råd til hverandre.

Jeg har ett livsmotto: Det jeg vil huske kan jeg holde for meg selv, men det jeg glemme, det må jeg snakke om.

Håper at dette var litt til hjelp.....

Vennlig hilsen lucy

Ja vet.Men det er ingen jeg tør å fotelle det til.

Jeg ble voldtatt av en kamerat som jeg er vokst opp med for 5 år siden.

Den eneste som vet om det er den gamle behandleren min.

Men vi pratet ikkke om det for jeg greide det ikke.

Pluss jeg spilte skuspill som om jeg taklet det helt fint.

Er ganske flikn til det skjønner du.

Åsså kan jeg gi råd til andre, men ikke følge dem selv.

Det er noen annet med meg.

Takk for at du bryr deg.

[Gjest lucy]

Ja vet.Men det er ingen jeg tør å fotelle det til.

Jeg ble voldtatt av en kamerat som jeg er vokst opp med for 5 år siden.

Den eneste som vet om det er den gamle behandleren min.

Men vi pratet ikkke om det for jeg greide det ikke.

Pluss jeg spilte skuspill som om jeg taklet det helt fint.

Er ganske flikn til det skjønner du.

Åsså kan jeg gi råd til andre, men ikke følge dem selv.

Det er noen annet med meg.

Takk for at du bryr deg.

Hei igjen

nå fortalte du litt mer : )

Det høres kanskje rart ut men hver gang du sier litt, så blir det lettere neste gang.

Du sier at kan gi råd til andre, men at du ikke bryr det om det selv. slik var jeg også, det var ikke noe viktig at jeg hadde det bra...

men så forsto jeg at jeg hadde like mye rett til å ha det godt som andre. Alle syns jeg var den rolige snille jenta som ikke ga beskjed. så jeg begynte å være litt egoistisk, tenkte mer på meg selv, sa i fra hvis det var noe som plaget meg. Vet du hva som skjedde? jeg fikk selvrespekten min tilbake! Jeg lot ingen tråkke på meg lenger. Jeg fikk det mye bedre med meg selv : )

Håpe dette var litt til hjelp

[Sorgfull]

Hei igjen

nå fortalte du litt mer : )

Det høres kanskje rart ut men hver gang du sier litt, så blir det lettere neste gang.

Du sier at kan gi råd til andre, men at du ikke bryr det om det selv. slik var jeg også, det var ikke noe viktig at jeg hadde det bra...

men så forsto jeg at jeg hadde like mye rett til å ha det godt som andre. Alle syns jeg var den rolige snille jenta som ikke ga beskjed. så jeg begynte å være litt egoistisk, tenkte mer på meg selv, sa i fra hvis det var noe som plaget meg. Vet du hva som skjedde? jeg fikk selvrespekten min tilbake! Jeg lot ingen tråkke på meg lenger. Jeg fikk det mye bedre med meg selv : )

Håpe dette var litt til hjelp

Ja fortår det, men jeg mener at alle betyr mer enn meg.

Å at jeg er til med mitt ringe liv for å hjelpe andre, hvis jeg kan det...

Jeg betyr ikke noe.

[Gjest lucy]

Ja fortår det, men jeg mener at alle betyr mer enn meg.

Å at jeg er til med mitt ringe liv for å hjelpe andre, hvis jeg kan det...

Jeg betyr ikke noe.

Du må ikke gi opp....aldri...OK!!!

Lykke til

[Sorgfull]

Du må ikke gi opp....aldri...OK!!!

Lykke til

Kan dessverre ikke love det.

Jeg får se hva tiden bringer.

Men du er jo så heldig som har samboer og noen som bryr deg.

Stemmer ikke det.