kone med drømmer

[Gjest utro etter noter?]

Er det normalt å dagdrømme om andre enn ektefellen? Er dette utroskap? Mannen min er en mann av få ord og jeg savner intimitet i form av samtaler og kos. Jeg har forsøkt å ta dette opp men det er vel vanskelig for han å endre personlighet.

Jeg forsøker å tenke på alle de positive sidene til mannen min og på om jeg bidrar med noe overfor han.Det er sikkert lettere å se andres feil enn sine egne. Jeg tenker på(dagdrømmer) å ta kontakt med en person som jeg har gode følelser for, ikke for å ha sex men for å oppleve tilhørighet. Er jeg umoralsk som tenker slik? Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å ta kontakt..men er det lov å dagdrømme selv om en er gift ?

Jeg føler meg nesten som disse dresskledde mennene som sjekker opp jenter i baren med kommentaren" min kone forstår meg ikke". Jeg vil så gjerne føle ..leve..kanskje er det meg det er noe i veien med..

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg er ikke så opptatt av om det er normalt eller umroalsk å dagdrømme om andre enn ektefellen. Men det er vel et signal om at du savner noe som du ikke får hjemme. Kanskje du skulle fortelle mannen din like ut om dagdrømmene din. Det kan være en annen vinkling enn å kritisere han for hans innesluttethet. Snakk heller om deg selv og hva du ønsker.

Så kan du håpe på at han ikke vil ha konkurrenter og dermed setter i gang en offensiv.

Jeg vil ikke kalle dagdrømmer for utroskap. Hvis du velger å sette de ut i livet, kan det bli det.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Maverick]

Lever du i år 2000?

Man kan saktens lure, når du serverer en teori om at det i dag forkommer dresskledde menn på barer, som bruker "min-kone- forstår-meg-ikke" -taktikken, mulig en sånn figur eksisterte en gang i tiden, men han forsvant nok for minst 30 år siden!

[Gjest Langøre]

Jeg er ikke så opptatt av om det er normalt eller umroalsk å dagdrømme om andre enn ektefellen. Men det er vel et signal om at du savner noe som du ikke får hjemme. Kanskje du skulle fortelle mannen din like ut om dagdrømmene din. Det kan være en annen vinkling enn å kritisere han for hans innesluttethet. Snakk heller om deg selv og hva du ønsker.

Så kan du håpe på at han ikke vil ha konkurrenter og dermed setter i gang en offensiv.

Jeg vil ikke kalle dagdrømmer for utroskap. Hvis du velger å sette de ut i livet, kan det bli det.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Jeg er uenig med Solveig Vennesland - jeg synes ikke du skal fortelle mannen din om dagdrømmene dine. Jeg synes heller du skal akseptere at du tenker slik, for så lenge du ikke *gjør* noe med det, skader du ihvertfall ingen!

Mannen din har ikke vondt av å høre at du savner litt intimitet, men å gå derfra til å utbasunere dine innerste fantasier vil kanskje bare få ham til å tro at slaget allerede er tapt? Som du sier selv, han er en mann av få ord og det er sikkert ikke naturlig for ham å ta initiativ til spontane følelseshandlinger.

Både jeg og mine gifte/samboende venninner "dagdrømmer" om andre av og til. Det kan være en kjekk kollega, en kjendis, noen man så på byen. Tipper det er vanlig at menn gjør det samme. Jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet for det - for det spriter bare opp hverdagen litt! Det er et laaangt steg derfra til å hoppe i køya med noen.

Husk: I ungdomsårene forelsker man seg i nye personer hele tiden. Det er en naturlig del av livet. Hvorfor forventes det at man skal glemme at det finnes andre bare fordi man etablerer seg? Hjernen kobler ikke ut slike følelser helt plutselig bare fordi man slår seg til ro med én. De skrus kanskje midlertidig av mens man er forelsket, men jeg tror det er et normalt tegn på at man er over i hverdagen når man innser at det finnes andre mennesker i verden.

Men det er ihvertfall ikke automatisk et tegn på at det er noe *galt* med forholdet man er i.

[libra]

Lever du i år 2000?

Man kan saktens lure, når du serverer en teori om at det i dag forkommer dresskledde menn på barer, som bruker "min-kone- forstår-meg-ikke" -taktikken, mulig en sånn figur eksisterte en gang i tiden, men han forsvant nok for minst 30 år siden!

Det er godt mulig at dressen denne typen bruker forsvant for 30 år siden, men det er haugevis med menn der ute som prøver seg med 'min kone forstår meg ikke'-taktikken. Like patetiske og gjennomsiktige er de alle sammen!

[Gjest knott]

Jeg er uenig med Solveig Vennesland - jeg synes ikke du skal fortelle mannen din om dagdrømmene dine. Jeg synes heller du skal akseptere at du tenker slik, for så lenge du ikke *gjør* noe med det, skader du ihvertfall ingen!

Mannen din har ikke vondt av å høre at du savner litt intimitet, men å gå derfra til å utbasunere dine innerste fantasier vil kanskje bare få ham til å tro at slaget allerede er tapt? Som du sier selv, han er en mann av få ord og det er sikkert ikke naturlig for ham å ta initiativ til spontane følelseshandlinger.

Både jeg og mine gifte/samboende venninner "dagdrømmer" om andre av og til. Det kan være en kjekk kollega, en kjendis, noen man så på byen. Tipper det er vanlig at menn gjør det samme. Jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet for det - for det spriter bare opp hverdagen litt! Det er et laaangt steg derfra til å hoppe i køya med noen.

Husk: I ungdomsårene forelsker man seg i nye personer hele tiden. Det er en naturlig del av livet. Hvorfor forventes det at man skal glemme at det finnes andre bare fordi man etablerer seg? Hjernen kobler ikke ut slike følelser helt plutselig bare fordi man slår seg til ro med én. De skrus kanskje midlertidig av mens man er forelsket, men jeg tror det er et normalt tegn på at man er over i hverdagen når man innser at det finnes andre mennesker i verden.

Men det er ihvertfall ikke automatisk et tegn på at det er noe *galt* med forholdet man er i.

Jeg er så enig så enig med deg langøre:=))))

[andor]

Det er godt mulig at dressen denne typen bruker forsvant for 30 år siden, men det er haugevis med menn der ute som prøver seg med 'min kone forstår meg ikke'-taktikken. Like patetiske og gjennomsiktige er de alle sammen!

Kvar i all verda finst det eller har det nokongong funnist noko kone som forsto mannen sin ? Så'na djur finst inte! Så her er det ikkje snakk om teknikk eller retorikk, her er det livets realitetar som snakkar beint or posen, anten denne nå er laga av dresstoff eller dongery!