lyst på opptur..

[Gjest (ikke undertegnet)]

lei av å være her nede. venter på oppturen, det er da på tide nå.. jeg merker at den er der. et sted laaangt der borte. sov ikke i natt. tok ikke alle sovepillene.. med vilje.. jeg har ikk elyst til å ta de lenger. vil ikke sove, er ikke deilig lenger, bare våkner likevel. så, jeg vil slutte med dem.. jeg vil gi etter. ikke sove. pusle oppe med ting. la det balle på seg, suse å gå, da er jeg sikker på det begynner å rulle fortere, . legen sier jeg bør forsette med sovepillene. de kan hindre meg i å bli gira mener han. sikkert riktig. men jeg er lei av mørket.

lengter etter det. hva så om det kanskje er litt for mektig, jeg kan nesten kjenne på den gigantiske, berusende følesen av å fly høyt. savner det. må dit,

må kjenne på det igjen , i det minste for å vite. om det er riktig eller galt. om det er meg eller om det er altfor høyt. må finne meg selv.

vet bare at det ikke er her nede.

det passer jo fint å bli litt skrullete og nå..

skal kjenn epå aggresjonen også.. godt de passer på meg da.

er så nervøs. så redd. vil være hjemme.

- fortsatt misfit

[Gjest Ikke i dag nei]

Forstår deg veldig godt!! Og det er nesten flaut å skrive om. Vi burde jo være fornøyde når vi får piller som hjelper, men fristelsen for å reise til de deilige himmelhøyder kommer.....

Siste gang trappet jeg tilogmed ned ved hjelp av legen, også litt selv også da.... Det gikk så fint ganske lenge. Jeg tok ikke av heller, men hadde det bare bra og trivdes i livet. Men så kom smellen og da smalt det og! Dette er så kort tid siden at nå oppfører jeg meg pent og håper at jeg klarer å huske hvor jævlige nedturene er.

Men , det er ikke så lett, nei.