Likegyldighet

[Gjest (ikke undertegnet)]

Føler en slags likegyldighet til alt. Ting som tidligere gledet meg føles bare dødt.Jeg orker ikke ta telefonen når venner ringer, barna mine får meg ikke ut av huset, samboeren min er oppgitt. Selv sitter jeg her, apatisk, ser i veggen og håper at jeg bare skal forsvinne.

Hvorfor gjorde han det med meg, hvorfor har han ødelagt livet mitt ? Hvorfor kan jeg ikke føle sinne ? Bare likegyldighet......

[Hawkwind]

Hva er det du frykter....hva er det du gjemmer....hvor mye ansvar tar du på deg for det som skjedde...?

Hvor mye unnskylder du det overgriper gjorde, og tar på egne skuldre i stedet...?

Tenk litt over det ihvertfall.

Masse lykke til!

[Gjest Soleie]

Hei på deg.

Jeg skjønner deg godt - for omsider har jeg begynt å skjønne meg selv...

Jeg var utsatt for mye i oppveksten, både seksuelle overgrep og mobbing - og jeg måtte veldig tidlig ta ansvaret for meg selv.

Alle disse vonde tingene måtte stues bort skulle jeg ha en sjanse til å overleve - og dermed har jeg lagt lokk på alt som heter følelser opp gjennom årene.

Slik forklarte psykologen min dette for meg en dag - og endelig forsto jeg sammenhengen...

Vi som har opplevde slike traumatiske ting blir redde for følelser - de er farlige - både de gode og de vonde. Man kan ikke bare ta frem de gode - de vonde ville fulgt etter automatisk, og dermed blir alt borte fra livet...fordi man ikke TØR å slippe NOE løs.

Uff, dette ble kanskje rotete, men jeg håper du skjønner litt.

Jeg har også både mann og barn, så jeg føler veldig med deg - så langt jeg kan...

Vennlig hilsen fra