dagen...

[erle83]

nå nærmer dagen seg.. bare en måned til 2-års dagen.. en skikkelig ekkel følelse bygger seg opp i magen. en nervøs følelse.. selv om jeg vet at alt kommer til å gå bra. men.. det er bare det at.. det er så ubehagelig(skummelt, kvalmende, ekkelt, fælt, kvelende-uff, klarer ikke sette ord på det) å vite at det er den dagen- den dagen, som han voldtok meg.. nøyaktig den dagen,bare to år senere.. følelsene blir stekere, flashbackene kommer oftere, konsentrasjonen blir dårligere, jeg føler meg svakere, mer følsom, flere humørsvingninger en vanlig- blir så lett sinna... Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg... Noen som skjønner hva jeg mener?

[forbrenner]

*forsiktig klem* (om du vil ha)

[kozy]

du...bare vit atte...jeg er her ..er jo der sammen med deg da...så hvis du har lyst eller trenger det eller hva som helst..bare gi meg et hint... hva som helst...og jeg skal gjøre mitt aller aller aller beste for å være der for deg...

bare....

la meg hjelpe deg..

er så glad i deg vennen...vil deg bare godt.. skulle så gjerne sett deg 500% lykkelig for det fortjener du noe så sinnsykt!!!

unnskyld at jeg forstyrret deg idag forresten...håper vi kan ta en kaffe eller is eller noe en dag...du har nr mitt...så...*venter¨på mld*

*kjempesupermegatusenmillionergangergladidegnuzz*

[DIXI]

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Det tok en stund før jeg sluttet å ha det slik du beskriver her. De første "årsdagene" passet jeg på å være så full at jeg slapp å føle, tenke, huske, lukte.... (Anbefales IKKE). Men etter hvert kom det mer og mer på avstand. Måtte liksom plage meg selv for å få frem minnene, streve for å huske detaljer. Og nå tenker jeg ikke på det i det hele tatt! Datoen passerer, det kan gå uker og jeg har ikke merket at det var "årsdagen". En herlig følelse! Han har ikke makt over meg og følelsene mine lenger!

Som du skjønner så vil minnene blekne med årene, selv om det høres helt utenkelig ut for deg akkurat nå. Det tenkte nemlig jeg også de første 4-5 årene, at jeg kom til å ha det slik til jeg ble 100 år! Men det er heldigvis slik at vi opplever nye ting, får nye inntrykk som får større betydning etter hvert. Enten vi vil eller ei!

Mitt beste råd er å ikke være alene denne dagen. Har du en god venninne som du stoler på? Som du kan involvere i situasjonen, og få til å være med deg på denne vonde dagen/kvelden/natten? Kanskje du kan reise vekk, finne på noe veldig hyggelig akkurat den dagen?

Lykke til i hvert fall! Og vit at du reagerer helt normalt, vi har alle vært der du er nå!

Vennlig hilsen Grete :-)