Sett kreket 2 ganger

[Anki]

Lenge siden jeg har skrevet her nå, men nå føler jeg virkelig for det..

I forrige uke var jeg i Tønsberg med mora mi, var innom på kafè og inn der kommer det ene kreket som har voldtatt meg. Jeg blir som vanlig stiv av skrekk, får magesmerter og går på toalettet og tar meg veeeeldig god tid der i håp om at han har forsvunnet innen jeg kommer tilbake. Det hadde han ikke, men heldigvis snakket han ikke til meg i det hele tatt siden jeg ikke var alene.

Etter den episoden har jeg vært endel anspent.

Så i dag stod jeg på utsida og klippet gress da han kom gående forbi. Stiv av skrekk igjen.

Er livredd for at han har flyttet i nærheten her ..vet ikke engang om jeg vil vite det eller ikke.

Merker at jeg begynner å vurdere seriøst å flytte nå. For det første pga det med sønnen min sine søvnproblemer og så pga det med krekene.. Er så mange dårlige minner i det huset her..

Hvorfor skal jeg bli så redd hver gang jeg ser noen av de? Han har jo ikke gjort meg noe nå. Bare det å se han gjør meg så utrolig redd.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt redselen? Har prøvd å overvinne redselen, prøvd å tenke at "Ikke faen om de skal få nektet meg å gjøre ting pga at jeg er redd?" Men det er jo sånn det blir med endel ting. Er jeg ute etter et visst klokkeslett på kvelden så er jeg livredd hver gang. Er så lei av å være redd nå, nå har jeg allerede vært redd de i 18 av mine 30 år..

Skulle ønske sambo kunne holde rundt meg nå, men jeg vil ikke be om det.. Vil ikke føle meg mer pingle enn jeg allerede føler meg heller.

Noen som har gode råd?

[Hawkwind]

Jeg ville vurdert å flytte i en slik situasjon jeg.

Akkurat det er jo noe av grunnen til at jeg flyttet vekk fra min hjemby - komme vekk fra dårlige minner - selv om de ikke er av samme karakter som dine selvsagt.

[puma]

Hei Anki

Vet ikke om jeg kan komme med noen gode råd, men ville bare si at for min del så var det en lettelse å flytte vekk.

I starten føltes det som om jeg hadde tapt, men nå vet jeg at det var det beste jeg kunne ha gjort. Nå slipper jeg å frykte å møte på noen jeg ikke vil møte, og slipper å møte minnene hver gang jeg går utenfor døren. Det ble som en ny start, selv om jeg naturligvis har alle minnene med inni meg.

Hvorvidt det er det riktige for deg må du naturligvis finne ut av selv, men det er ihvertfall ikke noe nederlag å flytte bort. Gjør det du må for at du og familien skal ha det bra sammen, det er det viktigste.

Mvh

[forbrenner]

Jeg ville vurdert å flytte i en slik situasjon jeg.

Akkurat det er jo noe av grunnen til at jeg flyttet vekk fra min hjemby - komme vekk fra dårlige minner - selv om de ikke er av samme karakter som dine selvsagt.

*forsiktig klem* om du vil ha?

mitt råd er også å vurdere å flytte..

og ikke føl deg som ei pingle bare fordi du vil føle deg trygg i armkroken til samboeren.Det er IKKE feigt!!!!!

(nicket mitt på nattprat er Ano,så vet du hvem som vil gi deg en klem...)

[Singularity]

Ikke så lett å komme med noe råd her.

Når du har som utgangspunkt at det er uaktuelt å anmelde, så er det ikke så lett å overvinne redselen ved kontrollerte konfrontasjoner (som da ville funnet sted i en rettsal).

Jeg tror at det eneste du kan gjøre er å leve livet og skape trygge omgivelser rundt deg, samtidig som du jobber litt for å våge "småting" som gjør deg nervøs i andre sammenhenger.

Når tiden får løpt litt i tillegg er det et godt håp om at du vil klare å være mer fattet ved eventuelle tilfeldige konfrontasjoner et stykke fremover i tid.

Jeg tror det å flytte kan være en god idé for deg. Men da er det kanskje samtidig lurt å få noen til å undersøke litt om hvor visse krek er bosatt og jobber på forhånd, så sjansen for at du treffer på de etter flytting er redusert ?

[gyrken]

Jeg synes du skal flytte Anki. Ny leilighet, ganske ny mann som jeg vet du har :-), nytt sted.. starte på nytt og bli trygg og lykkelig med familien din! Det fortjener du, og det er *ikke* et nederlag! Også må du la samboeren din holde masse rundt deg, for det fortjener du også! :-)

Lykke til og en *klem* hvis du vil ha! :-)

[juni96]

La han holde rundt deg du. Han vil helt sikkert ikke at du skal være redd når han kan passe på deg! Er det ikke det vi har mannfolk til? ;-)

Kjæresten min passer på meg. Selv om han er lei av at hver lille ting kan være verdens undergang for meg. Men han passer på og trøster når det trengs. Jeg er sikker på at din også gjør det.

Lenge siden sist nå! Har tenkt på deg innimellom!

juni96

ps

kan du maile meg? adr di er borte.