Hjelp meg - noen....!!!

[ulva]

Føler meg helt alene om å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av noen av samme kjønn - hvorfor snakker ingen om dette? Er det så uvanlig? Er det noen andre her som har opplevd dette? Jeg lurte på om jeg var lesbisk i mange år, før minnene plutselig strømmet tilbake i terapien, og jeg forstod hvorfor jeg egentlig hadde en så sterk homofibi - eller ganske enkelt en avsky overfor kvinner. Så vidt jeg har skjønt, er dette en ganske vanlig reaksjon - å tvile på sin egen seksuelle legning, og når jeg dessuten også ble voldtatt av min egen far, ble det hele temmelig komplisert. Er det noen som har opplevd det samme? Å bli seksuelt fiklet med, befølt og stappet full av ting av andre, eldre jenter - mot deres vilje - innelåst, og med deres egen søster som initiativtaker? Jeg synes det er for fryktelig å snakke om i terapien, og for grusomt til å leve med - det gjør meg mer vondt enn minnene om faren min. Og det er for tabu å snakke nedsettende om homofili - det er liksom ikke lov å synes at det er motbydelig og ekkelt - da er man straks "skap-lesbe", og det var det jeg trodde jeg var. Inntil jeg skjønte at jeg er heterofil, men med en ganske forvirrende fortid.

Hjelp, hjelp, hjelp! Kan noen med liknende erfaringer fortelle meg om dem, og hvordan dere klarer å leve med skammen og smerten? Hvordan klarer dere å beholde selvrespekten og sikkerhet om egen legning?

[Gjest glimmer]

Du sier: "Føler meg helt alene om å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av noen av samme kjønn - hvorfor snakker ingen om dette? Er det så uvanlig?"

Nei, det er ikke så uvanlig. Men seksuelle overgrep mot kvinner av kvinner snakkes det lite om. Ta et søk på internett, så finner du mange som har gjennomgått det samme som deg.

Du sier: "Og det er for tabu å snakke nedsettende om homofili - det er liksom ikke lov å synes at det er motbydelig og ekkelt - da er man straks "skap-lesbe", og det var det jeg trodde jeg var. Inntil jeg skjønte at jeg er heterofil, men med en ganske forvirrende fortid."

Fint at du får hjelp og at du ikke er forvirret angående din egen seksuelle legning lengere Forhåpentligvis vil du også lære å skille mellom de som er homofile og den/de kvinnen/kvinnene som begikk overgrep mot deg, slik at du slipper å synes 5 % av befolkningen er ekle.

Klem til deg, om du vil ha det... Skulle ønske jeg kunne hjelpe mer.

[ulva]

Du sier: "Føler meg helt alene om å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av noen av samme kjønn - hvorfor snakker ingen om dette? Er det så uvanlig?"

Nei, det er ikke så uvanlig. Men seksuelle overgrep mot kvinner av kvinner snakkes det lite om. Ta et søk på internett, så finner du mange som har gjennomgått det samme som deg.

Du sier: "Og det er for tabu å snakke nedsettende om homofili - det er liksom ikke lov å synes at det er motbydelig og ekkelt - da er man straks "skap-lesbe", og det var det jeg trodde jeg var. Inntil jeg skjønte at jeg er heterofil, men med en ganske forvirrende fortid."

Fint at du får hjelp og at du ikke er forvirret angående din egen seksuelle legning lengere Forhåpentligvis vil du også lære å skille mellom de som er homofile og den/de kvinnen/kvinnene som begikk overgrep mot deg, slik at du slipper å synes 5 % av befolkningen er ekle.

Klem til deg, om du vil ha det... Skulle ønske jeg kunne hjelpe mer.

Tar gjerne imot en klem - det trenger jeg virkelig. Og jeg jobber med å sette følelsene dit de hører hjemme... :- )

[Gjest pi@-m@rtine]

Tar gjerne imot en klem - det trenger jeg virkelig. Og jeg jobber med å sette følelsene dit de hører hjemme... :- )

Jeg ble utsatt for overgrep i hele barndommen min - av min bestemor. Nei, du er ikke alene, Ulva, men det er veldig tabu rundt misbruk gjort av kvinner. Jeg kan godt huske tilbake, til da jeg ønsket at jeg var blitt utsatt for en mannlig overgriper. For det er veldig vanskelig å snakke om at man har blitt skadet av en dame. "For damer gjør jo ikke sånt?"

Jeg har forsonet meg med det som skjedde og at jeg aldri får svar på "HVORFOR". Det er ikke MIN skam lenger. Smerten har bleknet, sorgen over en "tapt barndomsuskyld " likeså. Det tok noen år, ja, særlig fordi jeg ble voldtatt av kjæresten min, det gjorde jo at alt "kom tilbake". Men det går an å lege slike sår og gå videre! Det er ikke sant at alt er tapt, for evig, om du opplever noe sånt! Man kan lege slike sår! Slik er mennesket helt UNIKT, Ulva. Vi har evne til å lege sår.......

Jeg ønsket meg ikke den barndommen jeg fikk, eller all mishandlingen min mann utsatte meg for, like lite som jeg har valgt meg denne psykdommen. Men med god hjelp av psykiateren min, kom jeg meg igjennom krisen, og det beste av alt: Jeg føler meg som et sterkere, varmere, klokere menneske! Jeg vet hva jeg har av styrke i meg, selv om det svinger fremdeles . Livet er spennende og LEVENDE! Det er godt å være meg!

Ønsker deg alt godt! Ikke gi opp håpet om en bedre morgendag! Den ligger der fremme et sted!

http://www.doktoronline.no/homepage/hjertlill