Bare en liten takk...

[Poetica]

Det er sant som du sier, livet er skjørt. Jeg kjener deg ikke, har bare registrert din overflod av godhet og omtanke for de som trenger det her inne på forumet.

Sist jeg leste noe fra deg, før jeg dro på freie, var det bursdag og konfirmasjon, gledelige begivenheter. Jeg trodde meldingen nå var om noe slikt...

Jeg har ikke lest det du skrev, men forstår det slik at du og dine nærmeste har vært vitne til at livet til et ungt og nært familiemedlem har ebbet ut.

Det er en hjerteskjærende opplevelse, å sitte slik, hjelpeløs og bare vente på det uungåelige. Sorgen er tung da, og selv om man vet døden venter, kan man umulig forberede seg på de følelser den etterlater seg.

Jeg har selv følt meg fattig for ord i liknende situasjoner, men har ofte kunnet være nær de etterlatte.

Jeg håper indelig alt dette rotet i denne tråden, ikke har gjort sorgen tyngre for deg, men det må være vondt å skulle forsvare seg i en slik situasjon.

Det var bare det jeg ville si.. jeg har inntrykk av at dere er en flott, sammensveiset og åpen familie, og at dere er flinke til å ta vare på hverandre.

Jeg føler med deg og dine i sorgen.

Mvh

Tusen takk for de fine ordene, ikke vet jeg om alle er like fortjente, men jeg setter pris på de likevel, og de er gode å ta med seg nå når livet er så vanskelig å forstå seg på.

Det er vanskelig å oppleve tap av noen en har kjær, og man blir nok ganske overveldet og forsvarsløs i slike situasjoner... Jeg synes det er veldig leit at denne tråden gikk utover det det hele var ment å handle om; nemlig å takke de som jeg har villet takke. Men samtidig veier de varme ordene tyngre enn noe annet for meg, og jeg håper det gjør det samme for de jeg takket.

Jeg vil også rette denne takken til deg, fordi du ser det som det hele handler om. Vi er alle svake i gitte situasjoner, og det er ikke nødvendigvis flotte ord og vendinger som er det som er til størst trøst. Det sies at tanken teller, og det er sant - den gjør det.

Jeg takker derfor for dine tanker, og for dine ord.

Håper ferien din var deilig!!

mvh og *klem*

[Poetica]

Kjære Poetica,

Jeg finner ikke ordene....

Men prøver å legge alt jeg vil si en en stor *klem*

Jeg tenker mye på deg og dine for tiden. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å lindre sorgen din, være med deg i den.

Men det ligger dessverre ofte i sorgens natur at den er ensom.

*varm klem til et flott menneske*

En stor klem sier jeg sjelden takk til, og det gjør jeg ikke nå heller, ikke her i hvertfall! I virkeligheten hadde jeg kanskje gjort det, da det av og til føles som om at hvis noen vil gi meg en klem, så tror jeg at jeg kommer til å kollapse, for tiden. Da er sånne klemmer som dine ekstra gode, jeg kan ta i mot de uten å miste grepet, og fremdeles ha kontroll over stemme og tårer. ;o)

Det du sier er veldig klokt; sorg er ensomt... Selv når man er mange som deler den, er den det... Du har helt rett i det, kie...

Tusen, tusen takk, du er (og har vist det uttallige ganger) et varmt og omtenksomt menneske.

*klem*.

[Spirea]

Når ord blir fattige, kan det tilogmed være godt å være stille sammen.

Jeg forstår dere har lidd ett voldsomt tap og fått en stort, tomt rom som ikke lar seg fylle, som kanskje ikke skal fylles.

Det er vondt å møte sorgen, kjenne på den og være i den, men du har rett i at bare ved å leve med den og være i den kan man komme videre. Det jo videre dere skal, små og store.

Torsdagen setter et slags punktum som dere trenger, såret blir enda en gang revet av sin tynne skorpe, men en avslutning gir fred - til slutt.

Lykke til Poetica, han ville nok satt pris på at dere gikk videre ut i lyset nå, så godt dere greier.

[Poetica]

Når ord blir fattige, kan det tilogmed være godt å være stille sammen.

Jeg forstår dere har lidd ett voldsomt tap og fått en stort, tomt rom som ikke lar seg fylle, som kanskje ikke skal fylles.

Det er vondt å møte sorgen, kjenne på den og være i den, men du har rett i at bare ved å leve med den og være i den kan man komme videre. Det jo videre dere skal, små og store.

Torsdagen setter et slags punktum som dere trenger, såret blir enda en gang revet av sin tynne skorpe, men en avslutning gir fred - til slutt.

Lykke til Poetica, han ville nok satt pris på at dere gikk videre ut i lyset nå, så godt dere greier.

Nå flommer det over i hjertet mitt...du har en utrolig evne til å skrive, Spirea... Det har jeg sagt til deg før også, men den gangen gjaldt det din herlige humor...

Du sier det akkurat slik det føles, innerst inne i hjerterota mi... Det må bli vått tastatur av slikt... Tusen, tusen takk, Spirea...

(Har en vakker Japanspirea i hagen min, jeg tenkte faktisk på deg da jeg kjøpte den i fjor, - av alle merkelige ting å komme på akkurat nå...)

[Sør]

Det å ha en utenforstående som deg å snakke med når alt blir uvirkelig og uutholdelig, har for meg vært et slags rom jeg kunnet vært svak, når jeg måtte være sterk for andre, - et rom der jeg kunne si alle de rare ting jeg har tenkt og følt, som jeg ikke kunne belaste de andre berørte med - en hjelp til å sortere ut tanker.. (you know) Jeg vet at dette nok har vært til tider utfordrende, men jeg vet også at det som står fremst av alt, er den gjensidige respekten, og forståelsen for at vi kan tillate oss å være forskjellige. (Jeg sier "dere", og da vet både du og dere andre selv, hvem jeg tenker på)

Som du vet er det slett ikke mange herfra jeg også forholder meg til i det virkelige liv, dere er en liten eksklusiv samling som jeg har tillatt å lære meg å kjenne, og som jeg selv har fått gleden av å komme tett innpå. Og jeg håper at dere vet at jeg med tiden har blitt glad i dere. Jeg håper også dere vet at jeg vil være her om dere trenger en venn, en å gråte eller le med, eller bare diskutere rare ting med. ;o)

Du er en god venn. Takk skal du ha.

STB >

*klem*

Kjære Poetica,

Takk for varmende ord. Jeg satt og leste noe av Einstein, og fant følgende:

"The further the spiritual evolution

of mankind advances, the more certain it seems to me that the path to genuine

religiosity does not lie through the fear of life, and the fear of death, and

blind faith, but through striving after rational knowledge."

Det var de to siste ordene som fikk meg til å tenke på hvordan du (og jeg) håndterer sorg - ved kunnskap og å forsøke å "forstå". Å forsøke å sette det inn i et rammeverk som man kan "forholde" seg til.

Noen ganger lykkes vi. Andre ganger må man bare innrømme at "dette er det ingen rasjonell grunn for". Og i andre tilfeller er det så hylende urettferdig at man bare må konkludere med at det som skjedde er surrealistisk. Det er simpelthen noe som ikke kan forstås av oss.

Og mens Universet roterer videre, så lever vi mennesker her som best vi kan. Med ansvar for oss selv og hverandre. Og med medmenneskelighet som gjør livet utholdelig for hverandre. Fordi når man "vandrer" sammen så er man sterke nok til å holde ut det aller meste.

*klem*

[Serafia]

Kjære Poetica!

Jeg har fulgt med på trådene, og har kjent på sorgen din. Har ikke skrevet så mye, jeg finner ikke de rette ordene...

Jeg spør pent om jeg kan få sende deg en mail og en varm klem...?

[Gjest sussi]

Ville bare si at jeg tenker på deg og dine.

Klem fra

[kie]

En stor klem sier jeg sjelden takk til, og det gjør jeg ikke nå heller, ikke her i hvertfall! I virkeligheten hadde jeg kanskje gjort det, da det av og til føles som om at hvis noen vil gi meg en klem, så tror jeg at jeg kommer til å kollapse, for tiden. Da er sånne klemmer som dine ekstra gode, jeg kan ta i mot de uten å miste grepet, og fremdeles ha kontroll over stemme og tårer. ;o)

Det du sier er veldig klokt; sorg er ensomt... Selv når man er mange som deler den, er den det... Du har helt rett i det, kie...

Tusen, tusen takk, du er (og har vist det uttallige ganger) et varmt og omtenksomt menneske.

*klem*.

Ja, sånn er jeg også.

Det er de vennlige ordene og handlingene som får meg til å knekke sammen.

Husk å gi deg selv rom til å sørge også.

*klem*

[Poetica]

Kjære Poetica!

Jeg har fulgt med på trådene, og har kjent på sorgen din. Har ikke skrevet så mye, jeg finner ikke de rette ordene...

Jeg spør pent om jeg kan få sende deg en mail og en varm klem...?

Selvsagt kan du det... Jeg så svaret ditt jeg...

[email protected]

*klem*

[Poetica]

Ville bare si at jeg tenker på deg og dine.

Klem fra

Tusen takk, sussi. Jeg så også ditt svar, og takker deg så mye. Varme tanker kjennes på kroppen...

*klem*

[Poetica]

Kjære Poetica,

Takk for varmende ord. Jeg satt og leste noe av Einstein, og fant følgende:

"The further the spiritual evolution

of mankind advances, the more certain it seems to me that the path to genuine

religiosity does not lie through the fear of life, and the fear of death, and

blind faith, but through striving after rational knowledge."

Det var de to siste ordene som fikk meg til å tenke på hvordan du (og jeg) håndterer sorg - ved kunnskap og å forsøke å "forstå". Å forsøke å sette det inn i et rammeverk som man kan "forholde" seg til.

Noen ganger lykkes vi. Andre ganger må man bare innrømme at "dette er det ingen rasjonell grunn for". Og i andre tilfeller er det så hylende urettferdig at man bare må konkludere med at det som skjedde er surrealistisk. Det er simpelthen noe som ikke kan forstås av oss.

Og mens Universet roterer videre, så lever vi mennesker her som best vi kan. Med ansvar for oss selv og hverandre. Og med medmenneskelighet som gjør livet utholdelig for hverandre. Fordi når man "vandrer" sammen så er man sterke nok til å holde ut det aller meste.

*klem*

Ja, så enkelt og så vanskelig er det... Livet i et nøtteskall... )

Jeg hadde nær sagt; AMEN! ;o)

*klæm*

[Chloe]

Jeg får lyst å svare: "Don't mension it!". *s*

Det er slik det føles; Så naturlig å gi bittelitt av seg selv når et medmenneske trenger det. Og særlig når det mennesket er ett som gir så mye av seg selv som du gjør.

Jeg føler meg fysisk dårlig av alt som har skjedd denne uken, Poetica. Du fortjener det bare ikke! Ingen gjør det, men kanskje noen har godt av en klaps over tastaturet!?

Nåja, det skulle ikke forundre meg om det er slik at de som klager høyest over urettferdig behandling er de samme som lett "arresterer" andre for å lufte følelser.

Apropos det; I dag har vi hatt selskap med 21 7-åringer i huset. Det var iallefall øredøvende!;o)

Kjære deg, Poetica. Skulle så gjerne si noe som hjalp i sorgen. Men det får bli med vissheten om at du har min støtte og medfølelse. Jeg kommer til å tenke ekstra hardt på deg på fredag. Midt i sorgen vet jeg at du også kommer til å kjenne gleden av å være sammen med de du elsker. De som betyr noe for deg. Minnene om han som var umistelig vil være smertefulle fordi de nettopp kun er minner. Det kommer ikke noe påfyll. Men også gode, kanskje mest fordi dere deler minnene, men også fordi han var god. Jeg føler jeg kjenner hans vesen. Kanskje er han ikke så ulik en kvinne jeg kjenner?*s*

Du har hjulpet meg så mange ganger og jeg skulle så gjerne hjulpet deg mer. Det er så mye godt i en maraton-samtale og skrevne ord på en skjerm. Du har bidratt mer enn din skjerv. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for.

Så egentlig blir dette "Bare en liten takk.." til deg, Poetica

fra

[Poetica]

Jeg får lyst å svare: "Don't mension it!". *s*

Det er slik det føles; Så naturlig å gi bittelitt av seg selv når et medmenneske trenger det. Og særlig når det mennesket er ett som gir så mye av seg selv som du gjør.

Jeg føler meg fysisk dårlig av alt som har skjedd denne uken, Poetica. Du fortjener det bare ikke! Ingen gjør det, men kanskje noen har godt av en klaps over tastaturet!?

Nåja, det skulle ikke forundre meg om det er slik at de som klager høyest over urettferdig behandling er de samme som lett "arresterer" andre for å lufte følelser.

Apropos det; I dag har vi hatt selskap med 21 7-åringer i huset. Det var iallefall øredøvende!;o)

Kjære deg, Poetica. Skulle så gjerne si noe som hjalp i sorgen. Men det får bli med vissheten om at du har min støtte og medfølelse. Jeg kommer til å tenke ekstra hardt på deg på fredag. Midt i sorgen vet jeg at du også kommer til å kjenne gleden av å være sammen med de du elsker. De som betyr noe for deg. Minnene om han som var umistelig vil være smertefulle fordi de nettopp kun er minner. Det kommer ikke noe påfyll. Men også gode, kanskje mest fordi dere deler minnene, men også fordi han var god. Jeg føler jeg kjenner hans vesen. Kanskje er han ikke så ulik en kvinne jeg kjenner?*s*

Du har hjulpet meg så mange ganger og jeg skulle så gjerne hjulpet deg mer. Det er så mye godt i en maraton-samtale og skrevne ord på en skjerm. Du har bidratt mer enn din skjerv. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for.

Så egentlig blir dette "Bare en liten takk.." til deg, Poetica

fra

Åssen er det plass til et så diiigert hjerte som ditt, i en sånn bitteliten kropp? :ó}

Du vet.... Og det er jeg så glad for!

Håper bursdagen var vellykket, tenk at de er blitt 7 år, da gitt... Herlighet som tiden raser avgårde... Gratulerer med vel overstått!

*knuseklæm*

[flisa]

Jeg syns ikke man skal reagere negativt på ordet "kondolerer". Mange er så fattig på ord i slike situasjoner, og blir i tillegg veldig usikre pga nettopp dette. Men de vil gjerne vise medfølelse, og ikke alle kan komme og gi et mennske en klem - det kommer an på hva slags forhold man har til den som har mistet noen. Heller ikke alle er så flinke til å ta på noen og klemme, noen har dessverre et anstrengt forhold til dette.

Jeg fikk en del "kondolerer" og medfølende blikk da pappa døde, og jeg tenkte ikke at det var negativt. Jeg vet jo at det bare var godt ment. Om ordet er kunstig, er det jo helst fordi vi heldigvis slipper å bruke det så ofte.

Jeg syns ikke de etterlatte bør henge seg opp i slikt.

Ja, det var også det jeg skrev: "Likevel, folk reagerer så forskjellig at det ordet blir for mange et "halmstrå" når ordene ikke vil komme"

[Amiga]

Jeg har tenkt mye på deg Poetica, ord blir så vanskelige i en sånn situasjon.

*stor klem*

[Poetica]

Jeg har tenkt mye på deg Poetica, ord blir så vanskelige i en sånn situasjon.

*stor klem*

Takk, Amiga... Det er jo tanken som teller, ikke sant? )

*klem*

[Nemi]

Hei Poetica.

Har ikke vært her på ei stund,så jeg har ikke fått med meg det som har skjedd,før nå.Nøstet opp trådene tilbake i tid,og fant ut av det....

Jeg er tom for ord,men du skal vite at jeg tenker på deg og dine.

Fredag blir en tung dag,men kansje det også blir godt å få kommet oppover og få være sammen med familien.

Hold på de gode minnene,da blir kansje sorgen lettere å bære.

En ekstra touch skal legges på blomsterverket....

*stor og varm klæm*

fra

[Poetica]

Hei Poetica.

Har ikke vært her på ei stund,så jeg har ikke fått med meg det som har skjedd,før nå.Nøstet opp trådene tilbake i tid,og fant ut av det....

Jeg er tom for ord,men du skal vite at jeg tenker på deg og dine.

Fredag blir en tung dag,men kansje det også blir godt å få kommet oppover og få være sammen med familien.

Hold på de gode minnene,da blir kansje sorgen lettere å bære.

En ekstra touch skal legges på blomsterverket....

*stor og varm klæm*

fra

Takk skal du ha for omtanken, Nemi.

Lykke til med eksamen, skal krysse fingre og tær for at det går bra. Det gjør det sikkert, du er så flink atte! )

*klem*

[Wulfi]

Jeg ble nok øredøvende stille i denne sammenheng .... Ord blir så vanvittig fattige ,og jeg blir selv så veldig trist og nedfor når noe slikt skjer. Det gjør så vondt et sted inni meg :-(

Men så bra at du fikk jobben da ! DET er jo et lite lyspunkt ! Håper du vil trives i ny jobb ,og at du fortsatt får tid til å Dole litt :-)

Lykke til på fredag ... *tenker på dere alle*

[Lynx]

Jeg har vært litt "til og fra" i det siste, og har ikke fått med meg noe av det som har skjedd her, men jeg skjønner jo til en viss grad sammenhengen av å lese innleggene under her.

Uansett, jeg vil bare si at jeg føler med deg og familien din i sorgen. Jeg har selv mistet flere nære familiemedlemmer opp gjennom årene og vært vitne til at venner har mistet mange av sine. Det er like vondt og meningsløst hver gang, men selv om smerten og sorgen ikke blir borte, vil du etter hvert bli i stand til å huske de gode minnene mest - heldigvis.

Ta èn dag av gangen, det er det beste rådet jeg kan gi deg.

Klem fra