Jeg vet ikke om jeg orker dette mer !

[Gjest (ikke undertegnet)]

Da jeg valgte å gripe tak i bortgjemte/glemte følelser da ante jeg ikke at det ville bli så tøft, at depresjonen ville få overtak på livet mitt, at ønsket om å dø skulle bli så sterkt...

Nå ser jeg ingen utvei, det er for mørkt her,da er det bedre å sove seg inni evigheten......

[Line]

Helt feil. Du må ta tak i det vanskelige, og nøste det sammen og se sammenhenger, for å komme deg videre. Og når du selv har fått igjen kontrollen, føles det bra! Og tro meg, det klarer du. Men du må være innstilt på det, og bite tenna sammen. Du må gi deg selv lov å være hjelpeløs og sliten, redd og sint, men også se på det som noe som skjedde tidligere, og som du har tatt lærdom av og vokst på.

Og - du kan bruke av egne erfaringer for å hjelpe andre som havner i en lignende situasjon. Du kan ikke være så feig at du gir opp, da har du tapt. Det er du som skal vinne dette, og jeg vet at du klarer det.

Snakk med folk du stoler på, og ikke grav deg ned i egne bekymringer. Da baller det bare på seg, og alt blir tusen ganger verre enn det nødvenigvis trenger å bli. Klart det er tøft, men det må det være ei stund for at du skal få overtaket på gammelt nag, kanskje hat, og følelser, for å bekjempe dem (hold deg i aktivitet med ting du liker, bruk kroppen din (tren og bli sliten) og vær sosial!!), for å vokse på det, og for å senere få følelsen av at "Jeg klarte det!"

Si til deg selv at dette klarer du! Jeg klarte det!

Klem fra

Been there, done that.

[Line]

Helt feil. Du må ta tak i det vanskelige, og nøste det sammen og se sammenhenger, for å komme deg videre. Og når du selv har fått igjen kontrollen, føles det bra! Og tro meg, det klarer du. Men du må være innstilt på det, og bite tenna sammen. Du må gi deg selv lov å være hjelpeløs og sliten, redd og sint, men også se på det som noe som skjedde tidligere, og som du har tatt lærdom av og vokst på.

Og - du kan bruke av egne erfaringer for å hjelpe andre som havner i en lignende situasjon. Du kan ikke være så feig at du gir opp, da har du tapt. Det er du som skal vinne dette, og jeg vet at du klarer det.

Snakk med folk du stoler på, og ikke grav deg ned i egne bekymringer. Da baller det bare på seg, og alt blir tusen ganger verre enn det nødvenigvis trenger å bli. Klart det er tøft, men det må det være ei stund for at du skal få overtaket på gammelt nag, kanskje hat, og følelser, for å bekjempe dem (hold deg i aktivitet med ting du liker, bruk kroppen din (tren og bli sliten) og vær sosial!!), for å vokse på det, og for å senere få følelsen av at "Jeg klarte det!"

Si til deg selv at dette klarer du! Jeg klarte det!

Klem fra

Been there, done that.

Hmm...den siste linja skulle ikke være med, men som sagt...been there, done that.

)