Blir det noen gang bedre?

[Gjest en som vanligvis aldri klager]

Kanskje er ikke dette stedet å legge ut dette, men...

Jeg føler jeg sitter fast i mudderet og aner ikke hvordan jeg skal komme løs.

Aldri en krone til overs. Aldri en dag uten pengemangel.

Huset er gammelt og jeg klarer ikke få det rent og pent.

Det spiller ingen rolle hvor mye jeg rydder og vasker.

Mitt hjem ser skittent ut. Ustelt.

Jeg skulle så gjerne feiret bursdagen til mannen min, men

ikke har vi penger eller et hus jeg er stolt av.

Jeg skammer meg for å si det, men jeg er flau over hjemmet mitt.

Jeg klarer ikke tanken på å ha folk her. Jeg orker ikke kritiske blikk,

innbillt eller ikke.

Tre ganger har vi fått vann inn i kjelleren og den lukta minner om dødt, råttent vann.

Den sitter i nesa mi i ukesvis etterpå. Jeg er sikker på at alle andre

også kjenner den lukta, hele tiden.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ordne opp. Jeg vet ikke engang hvorfor

jeg legger det ut her. Kanskje fordi jeg ikke tør si dette til noen? Og kanskje er jeg redd for å få noen innenfor skallet mitt? Ingen får se meg

som jeg er...

Da er det mye bedre å hjelpe andre, støtte de som tør fortelle om sine problemer.

Jeg misunner dem nesten.

Fortvilet hilsen

[Gjest Rusle]

Om det kan være til noen trøst, så er det menneskene man besøker som betyr noe, ikke hvordan de har det hjemme.

Det mest hjemmekoselige huset jeg har satt min fot i er enormt rotete, slitte, gamle møbler, alt rusket var dyttet under teppet ;-).

Noen ganger misunner jeg dem. Selv tåler jeg hverken rot eller griseri.

[En_Mamma]

Prøv denne;

www.flylady.net

mvh,

[ista]

JEg har egentlig ikke tid til dette, men jeg måtte bare svare.

Jeg har det AKKURATT som deg - og føler meg helt ille når jeg kommer hjem om kvelden - så mye å gjøre og så lite det hjelper - det ser jævelig ut uansett. Aldri strekker pengene til å få gjort endringer i leiligheten slik at det blir levelig...

Ja, ja takk for at du delte dette - da vet vi ihvertfall at vi er to!

hilsen

[Gjest en som vanligvis aldri klager]

Jeg _har_ det ikke kaotisk, møkkete eller rotete.

Jeg har et gammelt, slitt hus som dessverre gir inntrykk av skitt og sånt. Fordi jeg henger meg opp i små ugjorte detaljer ser jeg møkk der det er slitasje. Jeg ser skit der det er gammel tapet osv.

Jeg vet at huset er rent og ingenting står på hodet. Det er isåfall mitt hodet som er feilmontert.

Men fakta endrer ikke på problemet. Jeg er flau over hjemmet mitt. Jeg har ingen å snakke med det om.

[Gjest en som vanligvis aldri klager]

JEg har egentlig ikke tid til dette, men jeg måtte bare svare.

Jeg har det AKKURATT som deg - og føler meg helt ille når jeg kommer hjem om kvelden - så mye å gjøre og så lite det hjelper - det ser jævelig ut uansett. Aldri strekker pengene til å få gjort endringer i leiligheten slik at det blir levelig...

Ja, ja takk for at du delte dette - da vet vi ihvertfall at vi er to!

hilsen

Ja, det er sikkert fler enn oss to, også.

Problemet mitt er at jeg tror det er så forferdelig å klage over sånt at jeg velger å ikke bruke mitt vanlige nick. *s*

[flisa]

Jeg hadde det slik til vi sluttet å røyke......vi røkte bort SÅ utrolig mange penger hver mnd!. men det har du sikkert prøvd...:-)

Jeg vet likevel hvordan det er å ikke komme noen vei, fordi pengene ikke strekker til, å være flau når folk sier at du må komme deg mer ut, mens sannheten er at du KUN har bensin til å komme deg til og fra jobb den uka. Folk hadde helt sikkert forstått det om man hadde sagt det,- men som regel svarer de: "Du er rar du! - SÅ ille er det sikkert ikke" og så hadde de ledd av deg, fordi de vanligvis er vant til at du er en spøkfugl.

*sukk* :-)

(men nå har jeg det akkurat som jeg har fortjent, -ikke er jeg rik, men ikke er jeg fattig heller)

Ønsker deg lykke til! En dag, serru, en dag! :-)

[Tonette]

Om det kan være til noen trøst, så er det menneskene man besøker som betyr noe, ikke hvordan de har det hjemme.

Det mest hjemmekoselige huset jeg har satt min fot i er enormt rotete, slitte, gamle møbler, alt rusket var dyttet under teppet ;-).

Noen ganger misunner jeg dem. Selv tåler jeg hverken rot eller griseri.

Jeg kom til å tenke på noen venner av meg. Aldri har jeg møtt en slik gjestfrihet hos noen andre. De hadde alltid venner på besøk. De var aldri redd for å be folk overnatte. Jeg storkoste meg alltid når jeg var der. Kjempekjekke folk.

Ingen av de syntes det var noe gøy å rydde, så som regel så det ikke ut der. I en periode hadde de ikke møbler heller. Vi satt i senga og på kjøkkenstoler.

Men uansett hvordan det så ut der, så var det et fantastisk sted å komme på besøk. Jeg savner mine venner. De har prioritert å bruke pengene sine på reiser, og har nå bosatt seg på andre siden av kloden.

[kyrillo]

Selv de aller billigste løsningene kan fort bli for mye, men det behøver ikke å bli så dyrt å pusse opp litt. Et rom av gangen. Ny maling kan gjøre underverker. Et 10-liters spann med interiørmaling koster vel ca 600 kr og gardinstoff kan man få fra kr 20 pr meter. Billig tapet og aller billigste gardiner fra Europris eller Norsk Sengetøylager? Og noen billige filleryer.

Slik har jeg gjort det noen ganger :-) maling og smådetaljer hjelper i alle fall på humøret.

[Elis31]

Dersom du skal vente til du har det perfekt hjemme hos deg selv, kommer du til å vente forevig...Dette er nok bare noe du selv tenkter på. Dessuten får man mer overskudd av å være sosiale med folk, så da ser man nok ikke så mørkt på det. Jeg kjenner meg forøvrig igjen i dette, da jeg har det likens. Det er for rotete eller for stygt. Men det er jo bare tull egentlig, ikke sant?!