Barn og skilsmisse

[Gjest En student]

Jeg og min mann er blitt enig om å skilles.

Jeg er student, og får å kunne fullføre studiene, må jeg av praktiske årsaker flytte nærmere studiestedet.

Vi har to barn på 6mnd. og 5 år.

minsten flytter med meg. Men hva med størsten?? ville jo aller helst hatt han med meg også. men det er her han er oppvokst (landlig og trygt)og har sine besteforeldre og lekekamerater.

Er det kanskje best for å han å bli boende hos faren sin,med alt det kjente og kjære? For ordens skyld, så flytter jeg ikke mer en en god time herfra, så vi kan få gjennomført vanlig samværs ordning.

Og hvordan påvirker det søsken å bo hos hver sin forelder??

Noen som har erfaring, meninger...så vil jeg blitt glad for alle innspill.

[Serina]

Jeg er skillsmisse barn selv og jeg vil på det sterkeste råde deg til å la barna bli boende sammen!!

Om det er med far eller med mor.

Tror det kan bli fælt for barne og bo hver for seg!

Lykke til

*klem*

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Dersom du ammer minsten på 6 mnd, er det naturlig at barnet bor sammen med deg, gjerne opp til 1 års tid fremover. Begrunnelsen er trygghet og nærhet mellom mor og barn.

Jeg forstår at dere vurderer å ha et barn boende sammen med dere hver. Det er ikke et lett valg det der. Nå er barna deres langt fra hverandre i alder, så de holder ikke så mye sammen i lek og er avhengig av hverandre enda. Det kan komme snart. Det er et viktig poeng at 5-åringen ved å bo med sin far i huset, blir boende i sitt vante miljø med familie og lekekamerater rundt seg. Kan dere få til samvær mellom søsknene flere ganger i uka?

Det aller viktigste for å få til et godt forhold etter samlivsbrudd og flytting er at dere to foreldre klarer å samarbeide om barna og er enige om den løsningen dere til slutt havner på.

[Gretchen]

Jeg er skillsmisse barn selv og jeg vil på det sterkeste råde deg til å la barna bli boende sammen!!

Om det er med far eller med mor.

Tror det kan bli fælt for barne og bo hver for seg!

Lykke til

*klem*

Er ikke enig med Serina. Når barna er så små som 6 mnd og 5 år, er de ikke vant til å være søsken ennå. Så lenge barna får god kontakt med hverandre, kan de gjerne bo hver for seg.

Hadde de vært større, derimot. Mine foreldre skilte seg da jeg var 12 og min søster 13. Jeg ble boende hos min mor og min søster hos min far. Vi var svært nære og gode venner, og oppbruddet og årene etter var forferdelige. Spesielt for meg som var den yngste og mest følsomme av oss. Vi hadde daglig kontakt, men det ble ikke det samme.

Hadde vi skiltes da vi var bittesmå, tror jeg ikke det hadde hatt noe å si.

[Gjest skilsmissebarn]

jeg er enig med Serina, det er veldig godt for søsken å hvertfall ha hverandre, selvom foreldrene skiller lag. Det er 8 år mellom min søster og meg, og vi var veldig glad vi var sammen om reising til den ene eller den andre. Julene, var i hvertfall alltid vi to sammen, det er ille nok at ikke begge foreldrene er der...Nå i voksen alder har vi ofte snakket om hvor mye det hjalp å hvertfall være to ...midt i alt det andre som skjer ved en skilsmisse...Jeg tipper det beste er for 5 åringen å bli med babyen og deg. Barn tilpasser seg det meste, så lenge de har det bra.

[Serina]

Er ikke enig med Serina. Når barna er så små som 6 mnd og 5 år, er de ikke vant til å være søsken ennå. Så lenge barna får god kontakt med hverandre, kan de gjerne bo hver for seg.

Hadde de vært større, derimot. Mine foreldre skilte seg da jeg var 12 og min søster 13. Jeg ble boende hos min mor og min søster hos min far. Vi var svært nære og gode venner, og oppbruddet og årene etter var forferdelige. Spesielt for meg som var den yngste og mest følsomme av oss. Vi hadde daglig kontakt, men det ble ikke det samme.

Hadde vi skiltes da vi var bittesmå, tror jeg ikke det hadde hatt noe å si.

Kan være dramatisk for en fem åring å miste minsten! Selvfølgelig, for babyen betyr det nok ikke så mye nå, men senere vil det virke unaturlig å ikke bo sammen med storebroren.

Tror ikke det er lurt å utsette et barn for slike forandringer.

Det er ihvertfall min erfaring!

[Gjest Villemine]

Kan være dramatisk for en fem åring å miste minsten! Selvfølgelig, for babyen betyr det nok ikke så mye nå, men senere vil det virke unaturlig å ikke bo sammen med storebroren.

Tror ikke det er lurt å utsette et barn for slike forandringer.

Det er ihvertfall min erfaring!

Men det vil jo også være en stor forandring på 5 åringen dersom han må flytte med moren til et annet sted. Ikke bare skal en av foreldrene flytte fra ham, men han skal også miste kontakt med det nærmiljøet han har levd med hele livet sitt.

Hvilken kontakt og hvilke følelser han har for "minsten" bør selvfølgelig også være med i betraktingen.

Hva med en en mer delt foreldre rett, like mye hos begge foreldre en periode?

Lykke til