NHD - Legen min ikke enig med psykiateren

[Gjest (ikke undertegnet)]

Psykiateren min har diagnostisert meg som hysteriform og passiv-agressiv (herlig !!).

Har fått ny almenlege. Ønsker 'nye øyne' på min situasjon. Psykiateren min sier bare det ikke 'feiler' meg noe. Verken psykisk eller fysisk. Jeg har pukket på at noe må det være siden kreftene er borte. Har ment at immunforsvaret er helt i bunn siden jeg stadig er forkjølet, allergisk, febril, sliten og trøtt. Sliter med tvangsspising, depresjon, angst.

Min nye almennlege var så positiv at jeg fikk litt nytt håp. han sa uten at jeg nevnte det at det første han ville var å styrke immunforsvaret mitt. (Hurra!!). Deretter mente han at jeg ikke kunne vare passiv-aggressiv. Jeg prøver aktivt å følge med i bøker, internet om ting som berører min situasjon. Jeg er imidlertid veldig snar til å si ifra når jeg er uenig. Og jeg er veldig aggressiv når jeg føler meg trengt opp i et hjørne og føler jeg kjemper til ingen nytte.

Min nye lege mente det var sunt å få ut innestengt aggresjon. Og at en passiv-aggressiv pasient ikke oppførte seg slik jeg framsto for han. En slik passient mente han kun passivt ville komme med mye klager/anklager, men ikke være villig til å gjøre noe med det. Jeg nevner alt jeg kommer over som gjør at jeg kanskje kan få hjelp og står på for å finne en løsning. Det mente han ikke var forenlig med denne diagnosen.

Hva mener du? Det var så deilig å finne en som kunne se at jeg ikke er ute etter å 'gjøre noen vondt' med sinnet mitt, men at det er en konsekvens av min (som jeg føler det) fastlåste situasjon. Jeg feiler ingenting. Jeg mener at hvis det stemmer så hadde jeg greid både hus og arbeid som jeg gjorde før, og ikke gått her som en 'tulling'. Jeg vet jeg ikke er noen 'tulling' men jeg føler at psyfkiateren mener jeg er det.

Har du noen synspunkter om min nye lege kan ha rett i sine synspunter?

på forhånd takk for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du gir ingen opplysninger om din sykehistorie som gjør meg i stand til å gjøre diagnostiske overveielser. Jeg kan derfor overhode ikke uttale meg om hvem som har rett av disse to.

Diagnosekriteriene for passiv-aggressiv pf er tidligere listet her på forum. Du finner dem ved å søke.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Du gir ingen opplysninger om din sykehistorie som gjør meg i stand til å gjøre diagnostiske overveielser. Jeg kan derfor overhode ikke uttale meg om hvem som har rett av disse to.

Diagnosekriteriene for passiv-aggressiv pf er tidligere listet her på forum. Du finner dem ved å søke.

Jeg har lest diagnose-kriteriene, men er fortsatt ikke helt sikker.

Det jeg lurte på er egentlig bare dette med passivitet i forhold til egen situasjon, at en klager over hva andre gjør eller ikke gjør, uten at en selv prøver å gjøre noe med situasjonen. Jeg prøver nemlig så godt jeg kan å finne en løsning for meg selv.

Det var denne p a s s i v i t e t e n min lege mente skulle være til stede for å bli diagnostisert passiv-agressiv.

Jeg lurte bare på om det er slik, eller om det er noe min lege har misforstått.

[varmgenser]

Heisann

Nå har du ikke skrevet alt om hva som feiler deg, men det lille du skriver om: lavt immunforsvar, stadig syk, overspising, skjønner ikke hva problemet er, leter stadig etter mulige løsninger..

Det er akkurat slik jeg også har det (har hatt det) !! Det eneste er at jeg fikk et mye bedre immunforsvar etter at jeg tok hepatitt B vaksine!! Før ble jeg syk nesten hver måned, nå har det gått tre måneder uten at jeg er syk. Det har nok også noe med at jeg har sluttet å klø meg i øynene, samt vært enda mer bevisst på å passe på hvor jeg legger hendene (forkjølelses-virus overlever ganske lenge på huden, og blir enklere "overført" inn i kroppen via slimhinnene som er i øyet). Det andre jeg har, er overspising. Jeg kan ikke så mye om akkurat det der enda, men jeg leste en skikkelig interessant artikkel om det på IKS (de hadde en link til en dansk side der). Der står det at overspisere ofte har opplevd f.eks. at egen mor har avvist deg som lite barn. Dette setter igang reaksjoner som går ut på at man slutter å gjenkjenne egne behov og følelser, og bare skal leve opp til det som er forventet. Og når man i voksen alder da lever et liv slik det forventes av en, er "perfekt", "gir alt", "forstår andres behov lett", "osv osv", så kommer det i konflik med ens egen sjel eller indre liv, og det kommer altså tilsyn i form av overspising. Fordi kroppen er ihvertfall det man kan bestemme over selv og kontrollere (les: mangel på kontroll). Men dette kan du best lese om selv på nettsiden under, håper det kan gi deg mer innsikt. Jeg har selv meldt meg inn i IKS, og håper at de vet om en god psykiater/psykolog som forstår dette med overspising. Rart å melde seg inn, for det er bare i krisesituasjoner (når jeg har opplevd masse krav) at jeg skjønner på ordentlig at jeg har et problem, for ellers er jeg jo "helt normal" som alle andre.

http://users.cybercity.dk/%7Ebbt1485/overspisning.html

[varmgenser]

Heisann

Nå har du ikke skrevet alt om hva som feiler deg, men det lille du skriver om: lavt immunforsvar, stadig syk, overspising, skjønner ikke hva problemet er, leter stadig etter mulige løsninger..

Det er akkurat slik jeg også har det (har hatt det) !! Det eneste er at jeg fikk et mye bedre immunforsvar etter at jeg tok hepatitt B vaksine!! Før ble jeg syk nesten hver måned, nå har det gått tre måneder uten at jeg er syk. Det har nok også noe med at jeg har sluttet å klø meg i øynene, samt vært enda mer bevisst på å passe på hvor jeg legger hendene (forkjølelses-virus overlever ganske lenge på huden, og blir enklere "overført" inn i kroppen via slimhinnene som er i øyet). Det andre jeg har, er overspising. Jeg kan ikke så mye om akkurat det der enda, men jeg leste en skikkelig interessant artikkel om det på IKS (de hadde en link til en dansk side der). Der står det at overspisere ofte har opplevd f.eks. at egen mor har avvist deg som lite barn. Dette setter igang reaksjoner som går ut på at man slutter å gjenkjenne egne behov og følelser, og bare skal leve opp til det som er forventet. Og når man i voksen alder da lever et liv slik det forventes av en, er "perfekt", "gir alt", "forstår andres behov lett", "osv osv", så kommer det i konflik med ens egen sjel eller indre liv, og det kommer altså tilsyn i form av overspising. Fordi kroppen er ihvertfall det man kan bestemme over selv og kontrollere (les: mangel på kontroll). Men dette kan du best lese om selv på nettsiden under, håper det kan gi deg mer innsikt. Jeg har selv meldt meg inn i IKS, og håper at de vet om en god psykiater/psykolog som forstår dette med overspising. Rart å melde seg inn, for det er bare i krisesituasjoner (når jeg har opplevd masse krav) at jeg skjønner på ordentlig at jeg har et problem, for ellers er jeg jo "helt normal" som alle andre.

http://users.cybercity.dk/%7Ebbt1485/overspisning.html

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lest diagnose-kriteriene, men er fortsatt ikke helt sikker.

Det jeg lurte på er egentlig bare dette med passivitet i forhold til egen situasjon, at en klager over hva andre gjør eller ikke gjør, uten at en selv prøver å gjøre noe med situasjonen. Jeg prøver nemlig så godt jeg kan å finne en løsning for meg selv.

Det var denne p a s s i v i t e t e n min lege mente skulle være til stede for å bli diagnostisert passiv-agressiv.

Jeg lurte bare på om det er slik, eller om det er noe min lege har misforstått.

En skal ha en viss psykiatrisk innsikt for å forstå dette med passiv-aggressiv.

Ordet passiv henspeiler i denne sammenheng ikke på pasientens generelle måte å være på. Mange passiv-aggressive lever et svært aktivt liv.

I denne sammenhengen viser ordet passiv på måten en utøver sin aggresjon/selvhevdelse/selvstendighet på. I stedet for aktivt å hevde seg, tyr en til sabotering, uthaling i tid av å få noe gjort, osv. Ikke for ingenting er lidelsen kalt "trass-syndrom".

[Gjest (ikke undertegnet)]

En skal ha en viss psykiatrisk innsikt for å forstå dette med passiv-aggressiv.

Ordet passiv henspeiler i denne sammenheng ikke på pasientens generelle måte å være på. Mange passiv-aggressive lever et svært aktivt liv.

I denne sammenhengen viser ordet passiv på måten en utøver sin aggresjon/selvhevdelse/selvstendighet på. I stedet for aktivt å hevde seg, tyr en til sabotering, uthaling i tid av å få noe gjort, osv. Ikke for ingenting er lidelsen kalt "trass-syndrom".

Da fikk jeg det svaret jeg håpet på! Deilig.

Da kan det faktisk, for mitt vedkommende, hende at min nye lege har rett.

Jeg ER nemlig av den typen som aktivt hevder egne meninger og aktivt taler min egen sak, men direkte til rette vedkommende. Det er bare det at 'rette vedkommende' av og til ikke takler mine meninger om de har et litt kritisk innhold.

Jeg driver ihvertfall aldri med sabotering, uthaling og slikt. Jeg er ærlig og direkte, og det blir dårlig tålt av og til.