hvorfor skal alt være så vanskelig?

[glace]

Jeg har en gutt på 8 år. Som er så snill og grei.

Jeg har en samboer som ikke er far til gutten, men har fungert som det i 5 år. Nå har jeg ,i møte med skolen og ppt, som ble kontaktet fordi gutten er urolig og blir sett på som et problem av frøken, fått besked om at gutten sier forskjellige ting om stefar på skolen.

Da ppt på grunnlag av at dette ikke er deres område fraskriver seg rollen som det hjelpende apparat, er det sansynlig at barnevernet kommer inn i bildet istedenfor.

Jeg fikk rett og slett besked av frøken at jeg har til førstkommende tirsdag på meg til å bestemme meg om min hjemmesituasjon, før hun da kontakter barnevernet. Med andre ord ber ho meg om å hive ut min samboer og ta hensyn til barnet. Men hva når barnet lyver, eller overdriver? Alle tenker på barnet. Men hva med meg? Må jeg altså gi min samboer fyken på grunn av at min sønn har god fantasi?? Hva vil og kan eventuelt barnevernet gjøre i en slik situasjon? Er det noen der ute som vet?? Jeg har ikke sovet i natt, jeg grubler for mye. De siste ordene frøken sa til meg er nå må du holde øynene åpne, og følge godt med.. Nei det er ikke snakk om seksuelt misbruk. Det er snakk om at min sønn overhører deler av samtaler og lager resten av historien selv, og andre ting som at han forteller at han er redd for stefar. Han forteller at stefar er sint bestandig, ødelegger møbler, sparker valpen vår, osv....osv.

Jeg er så fortvilet. Min samboer er verdens snilleste mann, han kan bli sint han også, men jeg trodde det var lov. Han kaster ikke ting veggimellom, og ødelegger ting som gutten sier.

Hans biologiske far derimot har hatt og har enda en slik oppførsel. Gutten er hos far somregel hver andre helg, og hvis det er en gang innimellom at han ikke vil, lar jeg han slippe. Av hensyn til hvordan jeg ville likt å måtte reise dit hvis ikke jeg ville.

Finnes det noen som har et godt råd til meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg greier dette.

Trist hilsen fra Glace

[terigi]

Dette er ikke lett. HVis jeg forstår deg riktig, tror du at gutten forteller om ting som egetlig hans biologiske far gjør, men som gutten presenterer som at stefar gjør. Dette høres ut som noe en spykolog burde kunne tolke ganske raskt, og det burde sånn sett ikke være grunnlaget for barnevernet å gjøre noe drastisk med. Hvis du er helt sikker på at gutten din ikke opplever noe dramatisk i retning av vold/misbruk fra din samboer, må du kunne møte barnevernet trygt.

Jeg kom til å tenke på en historie noen fortalte. Barnehagepersonalet sier til foreldrene::" vi lover å ikke tro på alt ungene forteller om hva som foregår hjemme, hvis dere lover å ikke tro på alt de forteller om hva som skjer i barnehagen!" Med andre ord - voksne mennesker vet at unger dikter og føyer til ting. Jeg mener IKKE at du eller de skal overse signaler fra barn som ikke har det godt, men vi får tillegge barnevernet litt integritet, og tro at de klarer å sortere ut situasjonen, og finne ut hva som faktisk skjer.

Det som vel er interessant her, er hvorfor gutten din forteller slike historier om sin stefar. Er det noe som plager ham? Ønsker han at du og hans biologiske far skal komme sammen igjen, og opplever stefar som en "sperre"? Jeg skal ikke driste meg videre ut i dette, jeg er ikke psykolog.

Men jeg tror du skal ta et eventuelt møte med barnevernet som en voksen, fortell din situasjon, la dem snakke med gutten, så får vi tro alt ordner seg til det beste.