Noe rart, men litt hyggelig som skjedde idag..

[Tanya1365380060]

Var i byen idag og ventet på trikken. Som alltid kom det en liten narkis bort til meg og tigget om penger med den dårligste unnskyldningen jeg har hørt noen gang. Da sa jeg bare, "den var for dårlig, vil du tjene penger må du finne på noe bedre enn det!".Han lo og sa omsider sannheten om at han var heroinavhengig osv.Jeg begynte å snakke med han om at han måtte prøve å forandre livsstil, og han sa at han skulle på instutisjon den 19, og gledet seg fælt. Var det opp til han så hadde han brent ned hele "plata"(der de narkomane holder til for de som ikke vet det), med alle kosovoalbanerene som fantes der(??). Jeg ba han om å ta vare på seg selv, og ønsket han lykke til med avrusningen. Så begynte han å spørre om jeg kunne kjøpe en juice til han, men da sa jeg at "nå drar du den for langt!". Han blunket og smilte og sa at han bare tulla, før han sa:"takk for at du gjorde kvelden min så fin, det var veldig koselig å snakke med deg."

Dette er noe jeg aldri pleier å gjøre, går som regel bare rett forbi narkomane som tigger, så dette var et engangstilfelle. Poenget mitt er at kanskje man bør ta seg litt tid til de svake i samfunnet noen ganger?Et smil kan være nok for å gjøre dagen litt bedre for noen! Som du ser av det jeg skrev ovenfor, så tigget den narkomane om penger, men jeg ga han ingenting, pratet heller litt med han, og tilslutt glemte han pengene helt!

Moralen med denne lille historien er at alle mennesker trenger litt omsorg på en aller annen måte, en liten prat er nok til å gjøre dagen for noen!

[molli]

De menneskene opplever nok altfor sjeldent at andre folk virkelig SER dem, og behandler dem som de menneskene de virkelig er. Vanligvis blir de viftet vekk eller oversett som brysomme fluer.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det var godt å høre at noen tar seg tid. Min bror er narkoman og tigger på gata i Oslo. Jeg har ikke møtt på han i byen, men håper virkelig han møter noen som deg der han går. Du skal leite lenge etter et snillere menneske enn han. Det er så synd at ikke flere ser at det faktisk er et menneske bak det slitne ytre. Min bror har aldri gjort noen noe vondt, og går heller på gata og tigger enn å stjele og det syns jeg faktisk er greit.

Når det er sagt så gir jeg aldri penger til tiggere jeg da, men jeg fnyser ikke til de heller, prøver isteden og gi de et smil og ikke bare overse de.

[dewey]

jeg har hatt noen hyggelige samtaler med narkiser jeg også, man har de beste forutsetninger for å bli moden og reflektert av det livet der.

Når det er sagt vil jeg legge til at jeg pleier å kjøpe den juicen/røykpakken/kaffekoppen til dem jeg. Eller slenger til dem en tier. Selv om man går på heroin har man da behov for feks. en kopp kaffe.

Og jeg mener: Hvordan skal jeg kunne lære ungene mine å dele godene etc om jeg ikke viser det i praksis ?

[nick]

Hei Tanya! Fint navn forresten. Kjenner en Tanya som bare får alle mannfolk til å puddingskjelve. Men altsåkolon, (finner ikke kolontasten) Jeg er en som har blitt stadig mere irritert over alle tiggerne i Oslo. Til jeg faktisk satt meg ned og tenkte litt. Når jeg hadde lite (drittjobb) ga jeg alltid en tier eller så. Nå har jeg mere, og har blitt gjerrigere og gjerrigere. Kjedelig, spesiellt siden jeg alltid har vært en hårsbredd fra å være en selv. En uten noenting. Så nå gir jeg. Shelia sier vi blir velsignet når vi gir, jeg sier at vi driter oss ut. Det er ikke så farlig uansett. Medmenneskelighet koster ikke så mye. Av og til.

[SierDuDet]

Selv er jeg til tider ganske snill mot de narkomane. Går jeg forbi "plata" og andre steder i byen hvor de narkomane tigger om penger, så gir jeg penger om de ber om penger til heroin. Jeg kan til og med slå av en prat, men ikke faen om jeg gir penger til de gutta/jentene som kommer bort og spør om en tier fordi de trenger penger til trikken hjem.

De narkomane jeg har vært borti er stort sett veldig snille, men når jeg forteller dem hvorfor jeg ikke gidder å gi penger til dem (fordi de ber om penger til kaffe eller trikken og later som om de er fattige studenter), og enkelte begynner å skjelle meg ut. Da får de faen skjæra meg høre også.

Medmenneskelighet er fint, men jeg gir dem ikke det om de ikke er ærlige.

Så snill er jeg!

[Tanya1365380060]

jeg har hatt noen hyggelige samtaler med narkiser jeg også, man har de beste forutsetninger for å bli moden og reflektert av det livet der.

Når det er sagt vil jeg legge til at jeg pleier å kjøpe den juicen/røykpakken/kaffekoppen til dem jeg. Eller slenger til dem en tier. Selv om man går på heroin har man da behov for feks. en kopp kaffe.

Og jeg mener: Hvordan skal jeg kunne lære ungene mine å dele godene etc om jeg ikke viser det i praksis ?

Det gjør ikke jeg må jeg ærlig si. Uansett, så bare tulla han med å be meg om å kjøpe juice!

Grunnen til at jeg glemte å gi penger (fikk litt dårlig samvittighet for det etterpå), hadde faktisk tenkt å gi han litt, var at jeg ble litt for "oppslukt" i samtalen! Når han glemte hvorfor han tok kontakt med meg, så glemte jeg det også..

[Tanya1365380060]

Selv er jeg til tider ganske snill mot de narkomane. Går jeg forbi "plata" og andre steder i byen hvor de narkomane tigger om penger, så gir jeg penger om de ber om penger til heroin. Jeg kan til og med slå av en prat, men ikke faen om jeg gir penger til de gutta/jentene som kommer bort og spør om en tier fordi de trenger penger til trikken hjem.

De narkomane jeg har vært borti er stort sett veldig snille, men når jeg forteller dem hvorfor jeg ikke gidder å gi penger til dem (fordi de ber om penger til kaffe eller trikken og later som om de er fattige studenter), og enkelte begynner å skjelle meg ut. Da får de faen skjæra meg høre også.

Medmenneskelighet er fint, men jeg gir dem ikke det om de ikke er ærlige.

Så snill er jeg!

Har også opplevd å bli kjeftet på, av en alkoholiker da vel og merke.

Jeg satt på trikken, også kom det en full mann å satte seg ved meg. Han var hyggelig først, og det interessant og snakke med han faktisk! Han kom med utrolig mange bra synspunkter og teorier.

Etterhvert begynte han å gi meg komplimenter og spurte hva jeg het osv. Han ville så at jeg skulle treffe sønnen hans, fordi han mente at jeg ville passe perfekt til han, og ville derfor ha nummeret mitt. Jeg nektet, og da ble han sur!Ganske aggresiv faktisk. Heldigvis kom en mann meg til unnsetning:) I sånne situasjoner er mannfolk godt å ha!

[Gjest arbeidsledig]

De menneskene opplever nok altfor sjeldent at andre folk virkelig SER dem, og behandler dem som de menneskene de virkelig er. Vanligvis blir de viftet vekk eller oversett som brysomme fluer.

Ja. Jeg leste en gang at noen sa:

De eneste som har tid til å filosofere i dagens samfunn er arbeidsledige og narkomane.

Jeg er på en måte så hjertens enig. Filosofi springer ofte ikke ut av lykke og glamour.

Det er lett å merke at en narkoman har "tenkt litt". Det er gode mennesker. De har etsa bort det overfladiske pjattet. Vet å snakke sammen. Noen ganger, når jeg blir for fullpakka av må-ha'er, merkepress, silikon, muskler, spydighet, sarkasme, falske smil, forstå-seg-på'ere og vitenskap... tenker jeg at de er heldige, som lever så ekte som de gjør. De er en forsvinnende rase. (og da mener jeg ikke som narkoman, men som medmenneske med ekthet)

[Gjest glimmer]

For et samfunn vi lever i, hvor det er en rar opplevelse å ta seg tid til å snakke med en narkoman.

La meg påpeke at dette ikke er en kommentar spesielt til deg, Tanya. Bare undrer meg over hvor få det egentlig er som ser de som bevandrer Plata som mennesker med tanker og følelser.

Jeg kjenner mange der nede. Ikke fordi jeg er eller har vært i det miljøet, men fordi jeg ofte kommer i snakk med de når jeg går rundt i sentrum. Mange fantastiske mennesker der, hyggelige. Det er vel verdt å spandere et måltid på de, i bytte mot en samtale.

Må innrømme at jeg også gir de penger til heroin. Har vurdert opp og i mente om dette er riktig og kommet fram til følgende konklusjon: De vil ikke slutte med narkotika fordi jeg ikke gir de penger. Heroin må de ha uansett, så ved å gi noen kroner, så gjør jeg dagen deres litt lettere.