i beste mening til alle her....

[Gjest survivor]

Hei alle sammen.

Skulle ønske dere ville sjekke denne www.balanse.no , og søke etter artikkel om selvhypnose. Det er fra psykiskhelse sine sider jeg kom over dette.

Jeg har selv fått hypnosebehandling hos psykolog, og har hatt svært gode erfaringer med dette selv om det til tider også var svært tøfft. Det var tøfft å dukke ned i "gammel dritt",- men det har hjulpet meg masse å fokusere på hvordan jeg vil ha det framover istedenfor å fortsette å fokusere på det vonde som har skjedd og som hemmet meg i å få det bedre og komme framover. Det høres kanskje eplekjekt og enkelt og kanskje støtende det jeg sier, men det jeg sier er ikke vondt ment,- bare godt,- og ment som å gi håp til noen som trenger det. Jeg vet jo selv hvor håpløst svart jeg syntes alt var. Historien min er lang og vond,- men det er nok av vonde og lange historier her og andre steder,- så jeg ser ingen grunn til å føye til hele min også. Ikke har jeg lyst til å dukke ned i, bli hengende i, og plage meg selv med den historien lenger heller.

Joda,- jeg ble plaget voldsomt med minner og bilder som trengte seg på,- i hytt og pine,- visste aldri når de kom kastende på meg. Men som sagt,- jeg har altså hatt utbytte av hypnoseterapi hos psykolog,- og selvfølgelig kombinert med samtaler. Gruppeterapi (selvhevdelsesgruppe med to terapeuter til stede) har også vært svært nyttig.

Skal si litt mere om meg selv.

Jeg er en mamma på 35 år som har vært utsatt for overgrep,- bl.a. seksuelle,- fra jeg var helt liten til godt opp i voksen alder. Gikk ett år til behandling hos psykolog etter en kort akutt innleggelse på psykiatrisk sykehus da jeg var 21 år. Jeg husker svært lite fra den tiden,- men jeg vet at jeg ikke kom noen vei i behandlingen,- mest sannsynlig fordi jeg fortrengte så sterkt de overgrepa som foregikk på den tiden,- og jeg stolte ikke på psykologen jeg hadde.......ikke noen andre heller.

For 6 år siden ble jeg igjen innlagt akutt på psykiatrisk avd. og etter det mange innleggelser fram til for to år siden. Flere år hvor jeg følte at jeg ikke kom noen vei og livet føltes fullstendig uutholdelig og det var et kaos jeg ikke maktet å rydde opp i på egenhånd, og det føltes også ofte vanskelig å samarbeide med den psykiateren jeg hadde. Svært vanskelige og tøffe år både for meg og barna mine som selvfølgelig merket at mamma var mye syk og som fikk høre mye stygt om mamman sin av særlig besteforeldrene. Barna mine hadde/har det også vanskelig pga andre ting som jeg ikke trenger å komme inn på her.

For to år siden kom jeg i kontakt med en psykiatrisk sykepleier som videre anbefalte meg en annen psykolog.

Så for ett år siden byttet jeg til denne behandleren. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg mener ikke at den tidligere behandleren ikke hjalp meg,- men at det var på tide å bytte behandler fordi jeg følte at det var alt for lite framgang,- og tilliten til den forrige behandleren var heller ikke god nok etter flere års samtaler med ham.

Så her står jeg i dag. En ødelagt barndom, men som jeg ikke vil la minnene om få ødelegge min framtid og mine relasjoner til andre mennesker og spesiellt barna mine som virkelig trenger meg. Barna mine har det vanskelig,- men de blir sett.....det ble ikke jeg. Barna mine blir sett av meg. Jeg har bedt om hjelp i flere år,- nå har endelig noen åpnet øya og øra og forstått at det er alvor og ikke "mas" fra en syk mor. Endelig er barnepsykiatrisk poliklinikk og barnevernet inne i bildet.

Jeg kan fortsatt ha nedturer,- men de tar ikke knekken på meg lenger,- det går så veldig mye raskere opp igjen. Og jeg har så mye større tro på meg selv,- at jeg er verdt noe. For det er faktisk slik at vi alle er verdt noe uansett hva andre måtte mene.

En vennlig hilsen og gode ønsker til dere alle her fra en

[Zirine]

Jeg er litt overrasket over at du ikke har fått flere svar, for jeg må si at jeg synes både historien er sterk og rådene gode.

Flott å høre at du har fått hjelp til å leve igjen ... for du har rett, på et tidspunkt må man legge ting bak seg og og fokusere på det livet som ligger foran en. Det er klart at man var et offer da overgrepet skjedde, men hvorvidt man ønsker å være et offer årevis etter overgrepet, det er endel av de valg man tar i livet. Du har valgt å bryte ut av det mønsteret - det er beundringsverdig og flott. Enkelt? Nei, det har jeg overhode ikke sagt at det er.

[Gjest survivor]

Jeg er litt overrasket over at du ikke har fått flere svar, for jeg må si at jeg synes både historien er sterk og rådene gode.

Flott å høre at du har fått hjelp til å leve igjen ... for du har rett, på et tidspunkt må man legge ting bak seg og og fokusere på det livet som ligger foran en. Det er klart at man var et offer da overgrepet skjedde, men hvorvidt man ønsker å være et offer årevis etter overgrepet, det er endel av de valg man tar i livet. Du har valgt å bryte ut av det mønsteret - det er beundringsverdig og flott. Enkelt? Nei, det har jeg overhode ikke sagt at det er.

Hei Zirine!

Tusen takk for svar.

Det gledet meg veldig at noen endelig svarte. Og det gledet meg dobbelt at du har forstått. Jeg har vært litt trist for at ingen svarte. Det føltes godt å få positiv respons på det jeg mente som hjelp til noen som kanskje kunne ha nytte av det. Jeg tenkte at det kanskje kunne være en vei for noen her til å komme videre,- ut av det vonde. Ikke det at jeg tror alle griper begjærlig etter dette. Mange er sikkert skeptiske til dette med hypnose. Og jeg har også vært borte i endel som dessverre syns det er tryggere i offerrollen enn å ta sjansen på å gå i en annen retning. Men noen bruker selvfølgelig lenger tid enn andre,- andre leter og leter etter noe,- ett eller annet som kan hjelpe dem i riktig retning,- derfor ville jeg fortelle om det jeg har erfart slik at kanskje noen kunne ha nytte av det til eget bruk.

Jeg må jo også innrømme at jeg ble litt overrasket over at ingen svarte noe som helst på innlegget mitt. Det burde jo absolutt være like mye rom for positive erfaringer som alle de negative erfaringene her.

Men nå svarte altså du :-) og det syns jeg var hyggelig. Det oppmuntrer litt mer til å fortsette å gi av min positive erfaring her på dette forumet når jeg erfarer at noen tar notis av det.

Hallo dere som står fast!!! Prøv noe nytt hvis det gamle funker dårlig.....hva har man å tape når man føler at man likevel er på bunnen?? Fra bunnen finnes bare en vei, og det er opp! Prøv å ta imot hjelp.

Et lite spark i baken i riktig retning trenger vi alle innimellom :-) så ikke vi begraver oss helt i "gammel dritt ". Livet er tiden her og nå og framover,- ikke bakover!!! IKKE ØDELEGG LIVET DITT!!!

Mange gode ønsker fra en

[Devania]

Hei Zirine!

Tusen takk for svar.

Det gledet meg veldig at noen endelig svarte. Og det gledet meg dobbelt at du har forstått. Jeg har vært litt trist for at ingen svarte. Det føltes godt å få positiv respons på det jeg mente som hjelp til noen som kanskje kunne ha nytte av det. Jeg tenkte at det kanskje kunne være en vei for noen her til å komme videre,- ut av det vonde. Ikke det at jeg tror alle griper begjærlig etter dette. Mange er sikkert skeptiske til dette med hypnose. Og jeg har også vært borte i endel som dessverre syns det er tryggere i offerrollen enn å ta sjansen på å gå i en annen retning. Men noen bruker selvfølgelig lenger tid enn andre,- andre leter og leter etter noe,- ett eller annet som kan hjelpe dem i riktig retning,- derfor ville jeg fortelle om det jeg har erfart slik at kanskje noen kunne ha nytte av det til eget bruk.

Jeg må jo også innrømme at jeg ble litt overrasket over at ingen svarte noe som helst på innlegget mitt. Det burde jo absolutt være like mye rom for positive erfaringer som alle de negative erfaringene her.

Men nå svarte altså du :-) og det syns jeg var hyggelig. Det oppmuntrer litt mer til å fortsette å gi av min positive erfaring her på dette forumet når jeg erfarer at noen tar notis av det.

Hallo dere som står fast!!! Prøv noe nytt hvis det gamle funker dårlig.....hva har man å tape når man føler at man likevel er på bunnen?? Fra bunnen finnes bare en vei, og det er opp! Prøv å ta imot hjelp.

Et lite spark i baken i riktig retning trenger vi alle innimellom :-) så ikke vi begraver oss helt i "gammel dritt ". Livet er tiden her og nå og framover,- ikke bakover!!! IKKE ØDELEGG LIVET DITT!!!

Mange gode ønsker fra en

Du har en trist historie. Men det var fint å se at du har klart å komme deg så langt. Jeg synes det er flott av deg å dele råd og erfaringer, det er nok mange her som kunne hatt utbytte av en sånn behandlingsform.

Håper du fortsatt er på vei i riktig retning