Bør måling av BMI bli et fast innslag i legetimene våre?

[kie]

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/06/18/338853.html

Her påpeker man at mange ikke vet at de er overvektige og mener derfor at utregning av BMI skal bli en fast del av legetimer, og at leger må bli "flinkere" til å ta opp overvekt med pasienten.

Jeg synes dette blir feil.

Det har ofte hendt at jeg har unnlatt eller drøyd i lengste laget med å søke legehjelp nettopp fordi jeg har vært redd for at legen skal "informere" meg om at jeg er overvektig.

Det har skjedd i de utroligste sammenhenger. I forbindelse med ørebetennelse o.l.

Det var først da jeg traff på en lege som flere ganger behandlet meg som et menneske uten å dra frem vekta mi at jeg til slutt turte å ta opp dette med overvekten.

Og vi snakker om dette på en ok måte.

Jeg skulle dessuten gjerne likt å se tallene for hvor god behandling overvektige får for sine plager og hvor ofte de bli avfeid med at "hadde du bare slanket deg".

For å ikke snakke om hvor "fintfølende" endel leger kan være når de skal snakke med pasientene sine...

En annen ting som hadde vært interessant hadde vært å se hvor mange normalvektige og undervektige som tror de er feite...

Hva mener du?

Er dette riktig fremgangsmåte?

[Lionn]

Det er da bare tull. Man har da øyne.

[conan]

Klart det bør med. Overvekt er en svært god indikator på fremtidige problemer, på samme måte som blodtrykk, røyking, blodsukker osv osv.

[Babette]

Det er da bare tull. Man har da øyne.

Enig med Lion. Og jeg nekter å tro at det finnes overvektige som ikke vet selv at de er det.

[Lionn]

Klart det bør med. Overvekt er en svært god indikator på fremtidige problemer, på samme måte som blodtrykk, røyking, blodsukker osv osv.

Ja, men du har vel øyne du og, conan?

[Taj Mahal]

Enig med Lion. Og jeg nekter å tro at det finnes overvektige som ikke vet selv at de er det.

"problemet" er vel heller dem som _tror_ de er overvektige, og som ikke er det. Eller begge deler er vel kanskje et like stort problem. Men at det finnes overvektige som ikke er klar over det sev, ja det vet jeg finnes.

De fleste vil nok helst begynne å hinte selv til legen, om de føler de har et problem.

Formaning er ikke lett å takkle.

[Taj Mahal]

Mange overvektige fornekter i det lengste at de faktisk er overvektige. Det samme gjelder vel de som tror de er overvektige og som slettes ikke er det.

Ingen av delene er sundt.

Synes pasienten selv må få lov til å begynne å hinte om hjelp, før legen begynner automatisk å formane.

uff, det hadde ikke jeg likt i alle fall, om legen begynte å påpeke om min overvekt eller undervekt FØR jeg selv viste et hint om hjelp.

[Solsikke]

Jeg synes hele denne BMI greia er noe fordømt tull. Du kan ikke måle hva som er normal vekt ut fra høyde og det trodde jeg folk viste. Man kan være 1.60 og ha en spe benbygning, derfor er en vekt rett for denne spee personen. Mens en annen er 1.60 og har kraftig benbyggning, da vil ikke denne bmien stemme for den som har kraftig benbygning.

Selv har jeg kraftig benbyggning og anser meg selv som lubben. Men i følge BMIen på enkelte nettsteder er jeg SVÆRT overvektig. Anser ikke meg selv som SVÆRT overvektig i det hele tatt. At jeg nok har noen kilo for mye er sant, men at jeg er SVÆRT overvektig. Tull....

Før i verden lærte man at man skulle ta høyden sin og trekke fra 110 på jenter så fant man sin ideele vekt og da skulle jeg vært 47 kilo. Vel jeg har vært 50 kilo for noen år siden og da så jeg svært syk ut, selv om jeg ikke var det.

[conan]

Ja, men du har vel øyne du og, conan?

Joda, jeg har forlengst innstallert slankespeil på soverommet og kjøpt bukser med elastikk i livet, men det er jo bare å ta en tur på sexforumet å lese alle krumspringene folk er villig til å lure seg selv med for å slippe å forholde seg til legen og virkelighet:

;-)

"Hjelp, pikken faller av meg. Hva kan det være.

PS. Jeg vil ikke til legen.."

[naiv]

Selvfølgelig ikke. Bruk speil og vanlig sunn fornuft.

[Lionn]

Joda, jeg har forlengst innstallert slankespeil på soverommet og kjøpt bukser med elastikk i livet, men det er jo bare å ta en tur på sexforumet å lese alle krumspringene folk er villig til å lure seg selv med for å slippe å forholde seg til legen og virkelighet:

;-)

"Hjelp, pikken faller av meg. Hva kan det være.

PS. Jeg vil ikke til legen.."

Men DET blir jo noe helt annet. Pikkavfall kontra fedme? Kan ikke sammenlignes.

[Zirine]

Jeg må bare si noe generelt først.

Jeg tror ikke det er bra med for mye fokus på vekt og utseende, men på en annen side må man spørre seg om om folk skal få se ut som man vil uten at noen reagerer. Jeg tenker da på leger og andre sentrale personer i helsevesenet.

Jeg legger meg overhode ikke borti hvor mye folk veier, jeg mener at det er viktig at man har det godt mens man lever - med måte naturligvis - for jeg tror ikke at å stappe i seg hamburger til middag hver dag er bra. Men jeg tenker som så at det er synd for barn om de skal "arve" foreldrenes kosthold (hvis det er kostholdet som er problemet). Enhver bør få bestemme over sitt eget liv og sitt eget matinntak, men jeg synes det er trist å se sterkt overvektige barn. Barna våre spiser jo bare det vi serverer dem.

Jeg er av dem som mener at vi skal nyte mat og vi skal glede oss over det sosiale rundt mat. Jeg er ikke laget til å telle kalorier - jeg kan i det hele tatt ikke fordra alt det negative fokus rundt mat. Jeg har vokst opp med en mor som har slanket seg hele livet, selv da hun var syltynn. Likevel mener jeg at det er riktig at helsevesenet forsøker å strekke ut en hånd - for problemer er der åpenbarn - hos noen.

Jeg tror nok at jeg ville blitt glad om noen forsøkte å hjelpe meg om jeg skulle bli sterkt overvektig. Fordi til slutt og sist så handler det om feil mat og for lite trim - eller sykdom. Men jeg er imot at man fordømmer folk pga vekt - uansett om den er for lav eller for høy. Vi har alle vår trivselsvekt - det er når den blir for ekstrem den ene eller andre veien noen bør reagere. Både for disse personenes del - men også for barna.

Og så til spørsmålet ditt. Bør måling av BMI bli et fast innslag i legetimene våre? Nei, mener jeg, fordi det fører til et altfor stort fokus på vekt og det er ikke bra. Men det bør tas opp i de tilfeller legen mener det vil føre noe godt med seg. Det er nemlig ikke alltid at overvekt er personlig - i noen tilfeller lider flere i familien.

[kie]

Det er da bare tull. Man har da øyne.

Og dessuten er jeg ikke overvektig, jeg er underlang!

;-)

[Lionn]

Og dessuten er jeg ikke overvektig, jeg er underlang!

;-)

Og det er et viktig poeng.

[Sør]

Og dessuten er jeg ikke overvektig, jeg er underlang!

;-)

Gå til legen og forlang veksthormoner! ;-)

Med vennlig hilsen

[kie]

Jeg må bare si noe generelt først.

Jeg tror ikke det er bra med for mye fokus på vekt og utseende, men på en annen side må man spørre seg om om folk skal få se ut som man vil uten at noen reagerer. Jeg tenker da på leger og andre sentrale personer i helsevesenet.

Jeg legger meg overhode ikke borti hvor mye folk veier, jeg mener at det er viktig at man har det godt mens man lever - med måte naturligvis - for jeg tror ikke at å stappe i seg hamburger til middag hver dag er bra. Men jeg tenker som så at det er synd for barn om de skal "arve" foreldrenes kosthold (hvis det er kostholdet som er problemet). Enhver bør få bestemme over sitt eget liv og sitt eget matinntak, men jeg synes det er trist å se sterkt overvektige barn. Barna våre spiser jo bare det vi serverer dem.

Jeg er av dem som mener at vi skal nyte mat og vi skal glede oss over det sosiale rundt mat. Jeg er ikke laget til å telle kalorier - jeg kan i det hele tatt ikke fordra alt det negative fokus rundt mat. Jeg har vokst opp med en mor som har slanket seg hele livet, selv da hun var syltynn. Likevel mener jeg at det er riktig at helsevesenet forsøker å strekke ut en hånd - for problemer er der åpenbarn - hos noen.

Jeg tror nok at jeg ville blitt glad om noen forsøkte å hjelpe meg om jeg skulle bli sterkt overvektig. Fordi til slutt og sist så handler det om feil mat og for lite trim - eller sykdom. Men jeg er imot at man fordømmer folk pga vekt - uansett om den er for lav eller for høy. Vi har alle vår trivselsvekt - det er når den blir for ekstrem den ene eller andre veien noen bør reagere. Både for disse personenes del - men også for barna.

Og så til spørsmålet ditt. Bør måling av BMI bli et fast innslag i legetimene våre? Nei, mener jeg, fordi det fører til et altfor stort fokus på vekt og det er ikke bra. Men det bør tas opp i de tilfeller legen mener det vil føre noe godt med seg. Det er nemlig ikke alltid at overvekt er personlig - i noen tilfeller lider flere i familien.

Gode poeng, Zirine!

En annen ting jeg synes man bør jobbe med er legers kunnskap om overvekt/spiseforstyrrelser og deres holdninger til overvektige.

Da tror jeg man kunne komme langt.

For det er jo det man vil.

Her er forresten Finn Skårderud sine forslag:

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

For ofte er det ikke kunnskapen hos de overvektige det skorter på, men "evnen" til å bruke denne kunnskapen i det praktiske.

For en som f.eks. har lagt på seg som en "beskyttelsesteknikk" etter å ha opplevd overgrep/voldtekt er det veldig skremmende å miste bekyttelsen og risikere å få menns oppmerksomhet igjen. I det tilfellet hjelper en BMI utregning veldig lite.

Så legers kunnskap omkring overvekt, forskjellige årsaker og behandligsmetoder bør ligge som en basis sånn at de vet når de skal si noe og hva/hvordan.

Det finnes dessverre fortsatt leger som ser ut til å tro at jo verre du du får den overvektige til å føle seg, jo mer motivert bli h*n.

Mvh

ikke overvektige, men underlange ;-)

[Solsikke]

Gode poeng, Zirine!

En annen ting jeg synes man bør jobbe med er legers kunnskap om overvekt/spiseforstyrrelser og deres holdninger til overvektige.

Da tror jeg man kunne komme langt.

For det er jo det man vil.

Her er forresten Finn Skårderud sine forslag:

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

For ofte er det ikke kunnskapen hos de overvektige det skorter på, men "evnen" til å bruke denne kunnskapen i det praktiske.

For en som f.eks. har lagt på seg som en "beskyttelsesteknikk" etter å ha opplevd overgrep/voldtekt er det veldig skremmende å miste bekyttelsen og risikere å få menns oppmerksomhet igjen. I det tilfellet hjelper en BMI utregning veldig lite.

Så legers kunnskap omkring overvekt, forskjellige årsaker og behandligsmetoder bør ligge som en basis sånn at de vet når de skal si noe og hva/hvordan.

Det finnes dessverre fortsatt leger som ser ut til å tro at jo verre du du får den overvektige til å føle seg, jo mer motivert bli h*n.

Mvh

ikke overvektige, men underlange ;-)

Kie denne BMIen er bare tull og tøys. Du skal ikke tenke på den. Jeg mener at man ikke kan måle slikt ut fra høyde. Når det gjelder vekt så spiller alt inn, mener jeg. Spesielt benbyggning.

[Solsikke]

Gode poeng, Zirine!

En annen ting jeg synes man bør jobbe med er legers kunnskap om overvekt/spiseforstyrrelser og deres holdninger til overvektige.

Da tror jeg man kunne komme langt.

For det er jo det man vil.

Her er forresten Finn Skårderud sine forslag:

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/skaarderud.html

For ofte er det ikke kunnskapen hos de overvektige det skorter på, men "evnen" til å bruke denne kunnskapen i det praktiske.

For en som f.eks. har lagt på seg som en "beskyttelsesteknikk" etter å ha opplevd overgrep/voldtekt er det veldig skremmende å miste bekyttelsen og risikere å få menns oppmerksomhet igjen. I det tilfellet hjelper en BMI utregning veldig lite.

Så legers kunnskap omkring overvekt, forskjellige årsaker og behandligsmetoder bør ligge som en basis sånn at de vet når de skal si noe og hva/hvordan.

Det finnes dessverre fortsatt leger som ser ut til å tro at jo verre du du får den overvektige til å føle seg, jo mer motivert bli h*n.

Mvh

ikke overvektige, men underlange ;-)

Kie denne BMIen er bare tull og tøys. Du skal ikke tenke på den. Jeg mener at man ikke kan måle slikt ut fra høyde. Når det gjelder vekt så spiller alt inn, mener jeg. Spesielt benbyggning.

[Gjest Rusle]

Jeg vet ærlig talt ikke om en sjekk av BMI bør foretas jevnlig hos lege.

Men overvekt er verdens største helseproblem.

[Gjest zo0m]

''Det har ofte hendt at jeg har unnlatt eller drøyd i lengste laget med å søke legehjelp nettopp fordi jeg har vært redd for at legen skal "informere" meg om at jeg er overvektig. ''

Jeg tror mange overvektige kjenner seg igjen i akkurat hva du beskrev der. Jeg fikk høre slikt selv fra leger fra jeg var rundt 14 og overhodet ikke overvektig men, hadde kanskje ett par kilo for mye. Hvilket var mye mindre belastende for meg på det tidspunkt enn å få bekreftet av lege at jeg ikke så ut slik jeg ''burde''.

Har i de senere år lagt på meg litt mer og har ett komplisert forhold til kropp og uteseende - og dette har MANGE ganger vært grunnen til at jeg også har utsatt legebesøk - fordi jeg orker ikke å bli ''informert'' om det igjen! ..Hva tror egentlig de legene? ..At vi ikke er klar over at vi er overvektige? Jeg synes mange leger burde gå litt i seg selv og tenke over hva og hvordan de sier ting til pasientene sine.. av og til kan faktisk det man sier (i beste mening?) gjøre ting værre enn de er.

Jeg går nå til en kjempeflott lege.. som ikke buste ut med dette med en gang.. men ventet til at jeg selv tok det opp. Slike leger føler man seg mer ''godtatt'' og sett av.... de trenger vi flere av!