når du kjenner at du ikke orker å gå lenger...

[agapetos]

... da har du gått akkurat halvparten av det du klarer!!!

jeg lærte jeg i går. )

rektor sa det i talen sin på avslutninga. er sikker på at jeg var den eneste som fulgte med. talen var tørr og lang. det var stort sett bare den setningen jeg fikk med meg, men det var jo nok det! )

vil bare si tuuusen takk for alle klemmene jeg fikk under eksamenstia. tenkte jeg skulle stikke innom å skrive, men klare ikke å avse et sekund. var redd jeg skulle unngå å lære noe... (hvor dum går det ann å bli???)

da jeg kom inn i eksamensrommet fikk jeg helt noia. hilste på sensoren. ei sprek dame, virka veldig hyggelig, da. satte meg ned. pluselig var jeg liksom litt rolig. fikk et glass brus, læreren min ba meg slappe av. og sa: 'dette klare du!' så trekker jeg lappen : KJEMI!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

der forsvant roen. hørte lærerens stemme laaangt i det fjerne. stamma og rodde. jeg var sikker på at jeg skulle svime av.

heldigvis har jeg verdens snilleste naturfagslærer. hun så at jeg 'frika' ut. tok meg i hånda og gjentok seg selv: 'dette klarer du. bare slapp av!'

hun hjalp meg igang. klarte å si noe, men husker ikke hva.

trakk nytt tema: CELLEN!

jeg kikka på læreren min. hun smilte til meg. dette visste hun at jeg kunne masse om. roen kom tilbake. prata meg til en 4'er.

er fornøyd med det.

må jo se helheten i det. vet jeg er god for mye mer, men ikke akkurat nå.

og i går var det avslutning i teateret. vitnemålet ble delt ut. selvfølgelig måtte 'han' være der. ville jo feire dagen med meg. skjønte han ikke at han tok fra meg gleden?

men jeg skulle igjennom det. måtte jo det. skulle jo synge der oppe på den stygge scenen.

jeg kunne bare ikke la han knekke meg. og jeg klare det! jeg sang. fikk aplaus. så ikke på han.

klarte å konsentrere meg og ikke synge feil.

etterpå pratet jeg med han. ba han dra seg pokker i vold. sa jeg hata han selv om han er stebroren min og aldri så grei utad.

det må bli en slutt på dette nå.

og jeg som trodde at jeg ikke orket å gå lenger...

klem fra agapetos, som bare har gått havveis.

[Gjest Ingrid26]

Du er sterk agapetos.

Dette klarer du, stå på, ikke gi deg jente :-)

En vinner, - en som viser styrke, er ikke den som aldri faller; En vinner er en som reiser seg og går videre hver gang han faller!

Lykke til!

[huufsa]

Hei, agapetos...!

Du er sterk, og skikkelig tøff!! Jeg ble glad når jeg leste dette, -du orker, tydeligvis!

Så fint at du ba 'han' dra pokker i vold... -så fint å kjenne at man overtar kontrollen...

*kjempeklem fra meg*

[Gjest lost&confused]

hei...

øhm..vet jeg egentlig ikke kejnner deg...og at du egentlig ikke kjenner meg..m.en jeg ville egenltig bare si at ..vel...jeg er på en måte stolt av deg! rart...kanskje...å være stolt av en jeg ikke kjenner engang..mne jeg er det...både for eksamen, teateret og det du sa til ham...

er virkelig stolt! *klemme*

[agapetos]

Du er sterk agapetos.

Dette klarer du, stå på, ikke gi deg jente :-)

En vinner, - en som viser styrke, er ikke den som aldri faller; En vinner er en som reiser seg og går videre hver gang han faller!

Lykke til!

takk for svar! )

rart dette her.. jeg føler liksom at jeg kjenner alle dere sånn litt i alle fall. kanskje fordi jeg har vært her i lang tid, men ikke helt klart å gitt av meg selv. håper jeg blir bedre kjent med dere. jeg pleide å være her en del for et år siden, men da kalte jeg meg sui.

i dag hadde jeg time hos psykriatrisk senter. grua meg så veldig. men da jeg hilste på spyk-dama sa det liksom bare klaff. det var så godt. klarte liksom å prate med henne. klarte å grine på kontoret hennes. og det har jeg aldri klart hos noen psykolog før.

så kanskje det går mot den rette veien...?

endelig.. )