17 år forskjell

[Gjest please]

Jeg er en jente på 25 år,har 1 barn og vært samboer i 8 år .

Har klart å bli forelsket i en mann på 42 år,han er også betatt ut av meg.

Forholdet til samboeren min er gått ffra det å være lidenskapelig opptatt av hverandre til et bror søster forhold.

Men så til saken,han er 17 år eldre enn meg,han har sagt at han vil vente på at jeg får den tiden jeg trenger til å bryte ut av forholdet mitt,han sier at han vil ikke presse meg til noe.

Men jeg er for feig,jeg vil ikke gå fra faren til barnet mitt viss ikke jeg vet at han mener alvor,dette ble ett sinnsykt rotete innlegg,men er ikke 17 år litt vel mye,er det verdt og satse på,verdt å bryte forholdet mitt på,er spm sagt kjempe betatt av denne mannen,og føler vær dag at jeg går rundt med dårlig sammmvittighet pvenfor samboeren min,som ikke aner noen ting.

Vær så snoll svar meg på hva dere tenker mener osv..

[nick]

17 år er mye! Ikke at det ikke kan gå, men hvorfor tror du alt blir så mye bedre med en annen? Sikkert bra til og begynne med, og han er sikkert glad for litt rips, men når du har et bror-søster forhold med en 17 år eldre gubbe, hvor kult er det da?

[Marix]

17 år er mye! Ikke at det ikke kan gå, men hvorfor tror du alt blir så mye bedre med en annen? Sikkert bra til og begynne med, og han er sikkert glad for litt rips, men når du har et bror-søster forhold med en 17 år eldre gubbe, hvor kult er det da?

17 år er mye - men ingen umulighet; jeg kjenner et par som nylig giftet seg etter fem år som samboere, hvor aldersforskjellen er nøyaktig 17 år.

Uansett: hvorfor fokusere så mye på aldersforskjellen? Det som virkelig betyr noe, er vel situasjonen du er i nå, hvor du lurer på om du skal bryte opp, eller bli i et lidenskapsløst parforhold.

Hva med å forsøke å få det forholdet du er i på rett kurs, noe som vil tjene både deg, din samboer og ditt barn i første rekke? Personlig tror jeg du har mye å vinne på dette. Om det skulle vise seg at det er fånyttes, har du hvertfall vissheten med deg om at du virkelig prøvde, og gjør du en skikkelig innsats, vil du garantert lære mye om deg selv, på godt og vondt, og hva du søker i et parforhold osv., noe som vil være til god hjelp senere.

Jeg jobber med akkurat dette selv for tiden skjønner du. Det er ikke lett, men etter å ha veid for og i mot på å gå eller bli, har jeg kommet fram til at å kjempe for det en har, er verdt et forsøk (minst!!). "Nissen følger med på lasset" heter et ordtak - og det tror jeg gjelder i særdeleshet, når man bryter ut av et forhold uten å ta opp kampen/reflektere over hvordan/hvorfor det ble som det ble - og hva man selv kunne bidratt med for at det skulle bli annerledes.

Forelskelse og lidenskap går over for de aller fleste etter en tid, og det krever innsats, på mange plan, for å holde liv i et parforhold.

Lykke til!

[Marix]

17 år er mye - men ingen umulighet; jeg kjenner et par som nylig giftet seg etter fem år som samboere, hvor aldersforskjellen er nøyaktig 17 år.

Uansett: hvorfor fokusere så mye på aldersforskjellen? Det som virkelig betyr noe, er vel situasjonen du er i nå, hvor du lurer på om du skal bryte opp, eller bli i et lidenskapsløst parforhold.

Hva med å forsøke å få det forholdet du er i på rett kurs, noe som vil tjene både deg, din samboer og ditt barn i første rekke? Personlig tror jeg du har mye å vinne på dette. Om det skulle vise seg at det er fånyttes, har du hvertfall vissheten med deg om at du virkelig prøvde, og gjør du en skikkelig innsats, vil du garantert lære mye om deg selv, på godt og vondt, og hva du søker i et parforhold osv., noe som vil være til god hjelp senere.

Jeg jobber med akkurat dette selv for tiden skjønner du. Det er ikke lett, men etter å ha veid for og i mot på å gå eller bli, har jeg kommet fram til at å kjempe for det en har, er verdt et forsøk (minst!!). "Nissen følger med på lasset" heter et ordtak - og det tror jeg gjelder i særdeleshet, når man bryter ut av et forhold uten å ta opp kampen/reflektere over hvordan/hvorfor det ble som det ble - og hva man selv kunne bidratt med for at det skulle bli annerledes.

Forelskelse og lidenskap går over for de aller fleste etter en tid, og det krever innsats, på mange plan, for å holde liv i et parforhold.

Lykke til!

[birdie]

17 år er mye - men ingen umulighet; jeg kjenner et par som nylig giftet seg etter fem år som samboere, hvor aldersforskjellen er nøyaktig 17 år.

Uansett: hvorfor fokusere så mye på aldersforskjellen? Det som virkelig betyr noe, er vel situasjonen du er i nå, hvor du lurer på om du skal bryte opp, eller bli i et lidenskapsløst parforhold.

Hva med å forsøke å få det forholdet du er i på rett kurs, noe som vil tjene både deg, din samboer og ditt barn i første rekke? Personlig tror jeg du har mye å vinne på dette. Om det skulle vise seg at det er fånyttes, har du hvertfall vissheten med deg om at du virkelig prøvde, og gjør du en skikkelig innsats, vil du garantert lære mye om deg selv, på godt og vondt, og hva du søker i et parforhold osv., noe som vil være til god hjelp senere.

Jeg jobber med akkurat dette selv for tiden skjønner du. Det er ikke lett, men etter å ha veid for og i mot på å gå eller bli, har jeg kommet fram til at å kjempe for det en har, er verdt et forsøk (minst!!). "Nissen følger med på lasset" heter et ordtak - og det tror jeg gjelder i særdeleshet, når man bryter ut av et forhold uten å ta opp kampen/reflektere over hvordan/hvorfor det ble som det ble - og hva man selv kunne bidratt med for at det skulle bli annerledes.

Forelskelse og lidenskap går over for de aller fleste etter en tid, og det krever innsats, på mange plan, for å holde liv i et parforhold.

Lykke til!

Co-signerer på Marix' innlegg - det er ikke aldersforskjell dette handler om.