Det umulige.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg har lest endel inlegg her. Det gjør meg tildels kvalm. Ikke fordi det som skrives er kvalmende, men fordi det gjør det så tydelig hvor mye jeg selv ønsker å kunne snakke om mine egne opplevelser.

At dere kvinner har et sted å søke støtte og hjelp på er en selvfølge, men hva med oss menn? Hvor får vi hjelp? Hvor kan vi slippe unna å være "den sterke part" og få lov til å søke trøst hos noen andre?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest innlegg hvor en kvinne beskriver hvordan hun trenger forståelse fra mannen for sine problem. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest innlegg hvor kvinnen i større eller mindre grad får denne forståelsen. Jeg har aldri lest et innlegg hvor mannen får samme forståelse. Det kan forklares med at mannen sikkert ikke skriver inn om det, men det etterlater et stort spørsmål i hodet mitt: Kan en mann være "den svake part" i et forhold? Vil kvinnen fortsatt ønske å være sammen med han da?

Ikke får jeg løst mine problem før jeg aksepterer å være "den svake part" i et forhold. Ikke er det noen kvinner som vil ha meg dersom jeg er den svake i forholdet. En lettere umulig situasjon...........

Jeg må nesten informere om at jeg er full og ganske oppgitt i skrivende øyeblikk. Om noen timer kommer det sikkert til å være bedre.

[Zirine]

"Kan en mann være "den svake part" i et forhold? Vil kvinnen fortsatt ønske å være sammen med han da?"

Ideelt sett burde vel begge ha muligheten til å være "den svake parten" slik jeg tenker det.

Men hva mener_du_ med "den svake parten". Tenker du at du aldri kan være sterk?

[Gjest (ikke undertegnet)]

"Kan en mann være "den svake part" i et forhold? Vil kvinnen fortsatt ønske å være sammen med han da?"

Ideelt sett burde vel begge ha muligheten til å være "den svake parten" slik jeg tenker det.

Men hva mener_du_ med "den svake parten". Tenker du at du aldri kan være sterk?

Ideellt sett er jeg helt enig, praktisk sett er det dessverre ikke sånn. Min egen praktiske erfaring er at menn ikke kan være den svake i et forhold. Da blir man dumpet.

Jeg kan være sterk. Jeg er sterk. Men jeg er kun sterk så lenge andre ikke får vite om hva som foregår i hodet mitt. Dersom det kommer til syne er jeg ikke lenger sterk, og da er dessverre min erfaring at man har utspilt sin rolle som mann.

For å være helt ærlig: Hvilken kvinne har lyst til å være sammen med en mann hvor hun må være den sterke i forholdet?

[Zirine]

Ideellt sett er jeg helt enig, praktisk sett er det dessverre ikke sånn. Min egen praktiske erfaring er at menn ikke kan være den svake i et forhold. Da blir man dumpet.

Jeg kan være sterk. Jeg er sterk. Men jeg er kun sterk så lenge andre ikke får vite om hva som foregår i hodet mitt. Dersom det kommer til syne er jeg ikke lenger sterk, og da er dessverre min erfaring at man har utspilt sin rolle som mann.

For å være helt ærlig: Hvilken kvinne har lyst til å være sammen med en mann hvor hun må være den sterke i forholdet?

"Ideellt sett er jeg helt enig, praktisk sett er det dessverre ikke sånn. Min egen praktiske erfaring er at menn ikke kan være den svake i et forhold. Da blir man dumpet."

Det er leit at du har den erfaringen.

"Jeg kan være sterk. Jeg er sterk. Men jeg er kun sterk så lenge andre ikke får vite om hva som foregår i hodet mitt. Dersom det kommer til syne er jeg ikke lenger sterk, og da er dessverre min erfaring at man har utspilt sin rolle som mann."

Betyr det at du aldri kan være sterk for noen andre i et forhold? Ting som er relatert til helt andre ting enn det du strever med? Hvis din kvinne plutselig skulle bli utsatt for en tragedie - vil du ikke være istand til å stille opp for henne og støtte henne i en vanskelig situasjon?

"For å være helt ærlig: Hvilken kvinne har lyst til å være sammen med en mann hvor hun må være den sterke i forholdet?"

Jeg tror vi kvinner definerer sterk på ulike måter. Vi som har levd noen år_vet_at ingen er bare sterk. Men jo, jeg er kanskje enig i at en ballanse i et forhold er av det gode for begge parter, men jeg tror likevel ikke at den ballansegangen vil være der gjennom et helt samliv. Vektskålene vil dingle i de ulike retningene avhengig av hvor man står i livet.

[Gjest (ikke undertegnet)]

"Ideellt sett er jeg helt enig, praktisk sett er det dessverre ikke sånn. Min egen praktiske erfaring er at menn ikke kan være den svake i et forhold. Da blir man dumpet."

Det er leit at du har den erfaringen.

"Jeg kan være sterk. Jeg er sterk. Men jeg er kun sterk så lenge andre ikke får vite om hva som foregår i hodet mitt. Dersom det kommer til syne er jeg ikke lenger sterk, og da er dessverre min erfaring at man har utspilt sin rolle som mann."

Betyr det at du aldri kan være sterk for noen andre i et forhold? Ting som er relatert til helt andre ting enn det du strever med? Hvis din kvinne plutselig skulle bli utsatt for en tragedie - vil du ikke være istand til å stille opp for henne og støtte henne i en vanskelig situasjon?

"For å være helt ærlig: Hvilken kvinne har lyst til å være sammen med en mann hvor hun må være den sterke i forholdet?"

Jeg tror vi kvinner definerer sterk på ulike måter. Vi som har levd noen år_vet_at ingen er bare sterk. Men jo, jeg er kanskje enig i at en ballanse i et forhold er av det gode for begge parter, men jeg tror likevel ikke at den ballansegangen vil være der gjennom et helt samliv. Vektskålene vil dingle i de ulike retningene avhengig av hvor man står i livet.

"Betyr det at du aldri kan være sterk for noen andre i et forhold? Ting som er relatert til helt andre ting enn det du strever med? Hvis din kvinne plutselig skulle bli utsatt for en tragedie - vil du ikke være istand til å stille opp for henne og støtte henne i en vanskelig situasjon? "

- Jo. det er slik jeg alltid har løst det. Jeg finner kvinner som trenger hjelp, og så sørger jeg for den hjelpen de trenger. Så lenge det er de som trenger hjelp, er det ingen problem. Det er verre når vi kommer over på mine egne problem. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har reddet livet på i alle fall et kvinnfolk i mitt liv. Bare synd at hun ikke hadde bruk for meg etter at krisen var unnagjort......

"Men jo, jeg er kanskje enig i at en ballanse i et forhold er av det gode for begge parter, men jeg tror likevel ikke at den ballansegangen vil være der gjennom et helt samliv. Vektskålene vil dingle i de ulike retningene avhengig av hvor man står i livet."

- Enig, men lett å si - vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal balansen oppnåes når den ene parten er vant til å ta vare på seg selv og ikke stole på andre? Hvis man har vokst opp med en en rolle hvor man tar vare på andre, så er det ytterst problematisk å tilate andre å ta vare på en selv (i den grad de faktisk gjør det....).

[Zirine]

"Betyr det at du aldri kan være sterk for noen andre i et forhold? Ting som er relatert til helt andre ting enn det du strever med? Hvis din kvinne plutselig skulle bli utsatt for en tragedie - vil du ikke være istand til å stille opp for henne og støtte henne i en vanskelig situasjon? "

- Jo. det er slik jeg alltid har løst det. Jeg finner kvinner som trenger hjelp, og så sørger jeg for den hjelpen de trenger. Så lenge det er de som trenger hjelp, er det ingen problem. Det er verre når vi kommer over på mine egne problem. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har reddet livet på i alle fall et kvinnfolk i mitt liv. Bare synd at hun ikke hadde bruk for meg etter at krisen var unnagjort......

"Men jo, jeg er kanskje enig i at en ballanse i et forhold er av det gode for begge parter, men jeg tror likevel ikke at den ballansegangen vil være der gjennom et helt samliv. Vektskålene vil dingle i de ulike retningene avhengig av hvor man står i livet."

- Enig, men lett å si - vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal balansen oppnåes når den ene parten er vant til å ta vare på seg selv og ikke stole på andre? Hvis man har vokst opp med en en rolle hvor man tar vare på andre, så er det ytterst problematisk å tilate andre å ta vare på en selv (i den grad de faktisk gjør det....).

"- Jo. det er slik jeg alltid har løst det. Jeg finner kvinner som trenger hjelp, og så sørger jeg for den hjelpen de trenger. Så lenge det er de som trenger hjelp, er det ingen problem. Det er verre når vi kommer over på mine egne problem. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har reddet livet på i alle fall et kvinnfolk i mitt liv. Bare synd at hun ikke hadde bruk for meg etter at krisen var unnagjort......"

Hvorfor tiltrekkes du de kvinnene du tiltrekkes av, hva gjør at du finner akkurat dem? Fordi du kjenner deg igjen i noe i dem eller/og fordi du _ønsker_ å fokusere på noe annet enn dine egne problemer. Eller ligger det rett og slett en tro til grunn, om at de har alle forutsetninger for å forstå deg?

Jeg synes jo det er fryktelig at du har det slik som du har det. Greit nok at man ikke skal gjøre partneren sin til en terapaut, men store inngrep i livet, traumer og tragiske ting som har hendt gjør en til det en er, og det er klart at man må kunne snakke med partneren sin om det.

Det jeg lurer på og tenker litt på er om du har vært utrolig uheldig eller om du ubevisst søker disse kvinnene som forstår, men ikke evner å gi noe tilbake.

Det jeg også lurer litt på er hva som har hendt med deg, og om du har fått profesjonell hjelp.

"Enig, men lett å si - vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal balansen oppnåes når den ene parten er vant til å ta vare på seg selv og ikke stole på andre? Hvis man har vokst opp med en en rolle hvor man tar vare på andre, så er det ytterst problematisk å tilate andre å ta vare på en selv (i den grad de faktisk gjør det....)."

Det forstår jeg. Og hvis du har vært utsatt for overgrep, noe jeg forstår du har, så er det sinnsykt vanskelig å gi fra seg kontrollen hvis man først har fått den. Noen gir fra seg kontrollen og legger seg helt bakpå, mens andre har vanskelig for å slippe. Men akkurat_det_er noe du må jobbe med - antagelig med profesjonell hjelp.

Jeg vet ikke hvor sterke signaler du gir. Har du gitt signaler også har de bare gått fra deg når du trenger dem?

Nå skal jeg legge meg, men svarer deg gjerne i morgen.

[Gjest (ikke undertegnet)]

"- Jo. det er slik jeg alltid har løst det. Jeg finner kvinner som trenger hjelp, og så sørger jeg for den hjelpen de trenger. Så lenge det er de som trenger hjelp, er det ingen problem. Det er verre når vi kommer over på mine egne problem. Jeg kan med sikkerhet si at jeg har reddet livet på i alle fall et kvinnfolk i mitt liv. Bare synd at hun ikke hadde bruk for meg etter at krisen var unnagjort......"

Hvorfor tiltrekkes du de kvinnene du tiltrekkes av, hva gjør at du finner akkurat dem? Fordi du kjenner deg igjen i noe i dem eller/og fordi du _ønsker_ å fokusere på noe annet enn dine egne problemer. Eller ligger det rett og slett en tro til grunn, om at de har alle forutsetninger for å forstå deg?

Jeg synes jo det er fryktelig at du har det slik som du har det. Greit nok at man ikke skal gjøre partneren sin til en terapaut, men store inngrep i livet, traumer og tragiske ting som har hendt gjør en til det en er, og det er klart at man må kunne snakke med partneren sin om det.

Det jeg lurer på og tenker litt på er om du har vært utrolig uheldig eller om du ubevisst søker disse kvinnene som forstår, men ikke evner å gi noe tilbake.

Det jeg også lurer litt på er hva som har hendt med deg, og om du har fått profesjonell hjelp.

"Enig, men lett å si - vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal balansen oppnåes når den ene parten er vant til å ta vare på seg selv og ikke stole på andre? Hvis man har vokst opp med en en rolle hvor man tar vare på andre, så er det ytterst problematisk å tilate andre å ta vare på en selv (i den grad de faktisk gjør det....)."

Det forstår jeg. Og hvis du har vært utsatt for overgrep, noe jeg forstår du har, så er det sinnsykt vanskelig å gi fra seg kontrollen hvis man først har fått den. Noen gir fra seg kontrollen og legger seg helt bakpå, mens andre har vanskelig for å slippe. Men akkurat_det_er noe du må jobbe med - antagelig med profesjonell hjelp.

Jeg vet ikke hvor sterke signaler du gir. Har du gitt signaler også har de bare gått fra deg når du trenger dem?

Nå skal jeg legge meg, men svarer deg gjerne i morgen.

Hei.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle svare igjen. De innleggene jeg skrev før var ganske preget av en hard natt på fylla og det er først da kontrollen slipper. Dette er nok siste innlegg for denne gang, jeg orker ikke å tenke mer på det, men tenkte jeg var skyldig å si fra først.

Hvorfor jeg tiltrekkes av de kvinnene jeg faktisk gjør? Vel, sannheten er at de få kvinnene jeg har vært involvert med har oppsøkt meg. De kvinnene jeg faktisk tiltrekkes av har jeg ikke tatt kontakt med. Når jeg oppsøkes av slike hjelpe-trengende kvinner, så er det ganske takknemlig for meg. Da kan jeg være den sterke parten, være den som lytter til dem og rydder opp i problemer. Jeg kunne sikkert gjort det til et stort poeng hvor mye det betyr for meg å kunne være den sterke part, men jeg regner med at du skjønner. En ekte mann sitter liksom ikke gråtende på senga og er livredd for at dama skal stikke når hun vet hemmeligheten hans.....

Jeg har fått profesjonell hjelp før. Det resulterte i at jeg styrtet rett ut i en ganske heftig krise med suicidalitet. Det delen ønsker jeg ikke tilbake til. Da er det faktisk bedre å leve et liv uten mulighet til å ha et fungerende forhold. Jeg har med andre ord gitt opp den biten og nøyer meg med å ha det ok i hverdagen.

Jeg legger ikke opp til en debatt omkring hvorvidt kvinner eller menn som har opplevd overgrep har det verst. Jeg bare tror at opplevelsen av det skiller seg fra hverandre. Der hvor det er legitimt for kvinnen å være den svake part, har menn ytterst vanskelig for å akseptere den rollen. Det føles nesten som et dobbelt svik. For det første vil man ikke være svak fordi det innebærer at man husker andre ganger man var svak. For det andre vil man ikke være svak fordi det nærmest blir et svik mot det å være mann.

Hilsen en trøtt nesten-mann som nå bare vil glemme alt sammen.

[Zirine]

Hei.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle svare igjen. De innleggene jeg skrev før var ganske preget av en hard natt på fylla og det er først da kontrollen slipper. Dette er nok siste innlegg for denne gang, jeg orker ikke å tenke mer på det, men tenkte jeg var skyldig å si fra først.

Hvorfor jeg tiltrekkes av de kvinnene jeg faktisk gjør? Vel, sannheten er at de få kvinnene jeg har vært involvert med har oppsøkt meg. De kvinnene jeg faktisk tiltrekkes av har jeg ikke tatt kontakt med. Når jeg oppsøkes av slike hjelpe-trengende kvinner, så er det ganske takknemlig for meg. Da kan jeg være den sterke parten, være den som lytter til dem og rydder opp i problemer. Jeg kunne sikkert gjort det til et stort poeng hvor mye det betyr for meg å kunne være den sterke part, men jeg regner med at du skjønner. En ekte mann sitter liksom ikke gråtende på senga og er livredd for at dama skal stikke når hun vet hemmeligheten hans.....

Jeg har fått profesjonell hjelp før. Det resulterte i at jeg styrtet rett ut i en ganske heftig krise med suicidalitet. Det delen ønsker jeg ikke tilbake til. Da er det faktisk bedre å leve et liv uten mulighet til å ha et fungerende forhold. Jeg har med andre ord gitt opp den biten og nøyer meg med å ha det ok i hverdagen.

Jeg legger ikke opp til en debatt omkring hvorvidt kvinner eller menn som har opplevd overgrep har det verst. Jeg bare tror at opplevelsen av det skiller seg fra hverandre. Der hvor det er legitimt for kvinnen å være den svake part, har menn ytterst vanskelig for å akseptere den rollen. Det føles nesten som et dobbelt svik. For det første vil man ikke være svak fordi det innebærer at man husker andre ganger man var svak. For det andre vil man ikke være svak fordi det nærmest blir et svik mot det å være mann.

Hilsen en trøtt nesten-mann som nå bare vil glemme alt sammen.

Jeg leser hva du skriver og synes det er leit at du har gjort de erfaringene som du har gjort.

Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til. Jeg håper ting vil ordne seg for deg og håper du etterhvert vil oppdage at du rett og slett bare har vært uheldig med dine kjærester. Selv om jeg tror du har rett i det du skriver om menn og det bli respektert som en helhet, så håper jeg at du kan klare å mobilisere så mye optimisme at du finner frem til troen på at det finnes kvinner der ute som du vil finne lykken sammen med og som vil elske deg for akkurat den du er - inkludert dine svake sider.

Takk for at du har vært så åpen, du har gitt meg mye å tenke på.