evolusjonær tilpasning

[biostudent]

Til Monica F. Dahlseide

Siden det står at du er spesielt interessert i ernæring i forhold til forebygging av hjerte- og karsykdommer så spør jeg deg om dette.

Forskning fokuserer på selve de biokjemiske forholdene. Altså hvis man spiser feit mat så registerer man at risikoen for å få hjerteproblemer er økt med så og så mange prosent. Og hvis man spiser mer grønnsaker og bruker tran eller olivenolje så vil dette motvirke avleiringer på innsiden av blodårene.

Har du hørt noen evolusjonære tilnærmelser til dette eller foregår det bare biokjemisk forskning? Altså en proksimat (biokjemisk) forskning istedet for en ultimat (evolusjonær).

Hvis det skulle være slik at kolesterol avleirer seg som følge av for mye kolesterol i blodet så hvorfor avleirer det seg i hjerteårene der det er svært høyt trykk og høy hastighet? Det avleirer seg aldri sedimenter i elver der hvor det er høy vannføring og turbulens. Det virker da heller som om kroppen vår er designet til å avleire ting og tang i hjerteområdet. For hvis det bare var et resultat av høye konsentrasjoner så ville jo alt heller ha blitt avleiret i de blodårene som er tynnest og har dårligst gjennomstrøming, nemlig kapillærene ute i huden. Akkurat slik det skjer i roligere deler av elver. Men faktum er jo at det er i de mest usannsynlige områdene at kolesterolet avleirer seg.

Er det da ikke riktig at kolesterol faktisk har en funksjon å fylle siden kroppen er designet til det?

Er det ikke riktig at vitamin C trengs for å bygge de store proteinene som finnes i blodåreveggene? Er det ikke riktig at ved mangel på vitamin C så får man skjørbuk og dør. Man begynner rett og slett og blø fordi blodåreveggene blir dårligere og dette sees først i områder hvor blodåreveggene er tynne. Kan kolesterol sees som en forsterkning av blodåreveggen?

Kan det være slik at her nordpå med lite vitamin C tilgjengelig i naturen sammenlignet på mer sørligere breddegrader så har ikke mengden vært tilstrekkelig hele året rundt? Er det ikke slik at kolesterol faktisk fungerer som en forsterkning av åreveggen for å kompensere for et altfor lavt inntak av vitamin C? Og at dette å avleire kolesterol har vært en tilpasning til et nordlig klima i steinalderen?

Hadde så steinaldermannen konstant problemer med hjerte og karsykdommer her nordpå? Nei, han spiste viltkjøtt som inneholder mindre kolesterol og fett og da i en annen form enn hos husdyr. Han var også i mye mer fysisk aktivitet som ville ha begrenset skadeeffekter. Så han var tilpasset livet i nord ved å effektivt bruke alt kolesterolet han kunne få tak i på innsiden av hjerteårene sine. Han var nødt til det for at de ikke skulle revne under påkjenningene i det fysisk harde livet hans. Og nettopp derfor finner kolesterolet vårt idag veien til hjerteområdet med høyt trykk og ikke ut i kapillærårene. Det hadde en gang i tiden sin funksjon. Det som gjør at det blir til en sykdom idag er at vi ikke spiser viltkjøtt lenger men kjøtt fra husdyr som har et altfor høyt innhold av disse stoffene.

Kanskje det også kan forebygges ved å ta høyere doser med vitamin C enn det vi gjør idag? Kanskje dette kan hindre at kroppen ser det som nødvendig å benytte kolesterol til å forsterke åreveggene i hjertet? Kanskje vi egentlig konstant går og pirker litt på denne responsen ved at vi egentlig har en mild form for skjørbuk. De anbefalte dosene for vitamin C idag kan godt være for lave.

Denne hypotesen vil iallefall forklare hvorfor det syns å være en rasemessig forskjell i hjerteproblemer. De er ettersom det jeg vet mest utbredt i Nord-Europa. Og det er nettopp her du har folkeslag som har hatt store problemer med å dekke C-vitaminbehovet sitt under den lange vinteren. I Sør-Europa represnterte ikke dette et tilsvarende stort problem.

Har du vært borte i slike evolusjonære teorier før? Hva har du å si til dette?

Tror du viltkjøtt, mye C-vitamin (mer enn anbefalt minstemengde) og mye fysisk aktivitet kunne ha vært medisinen vi trenger i dagens samfunn? En steinaldermedisin for en steinaldermann?

Hilsen hovedfagsstudent i evolusjonær biologi

[Ernæringsfysiolog Monica F Dahlseide]

Hei på deg,

Interessante spørsmål du kommer med. Jeg har hørt litt om disse teoriene før, men jeg har ikke sett noen studier på det. Jeg har derimot sett mye skremselspropaganda og skriverier uten gode kilder til seriøs forskning.

Kolesterol avleirer seg ikke uten videre i blodåreveggen. Avleiringer finner sted der det har skjedd skade på blodåreveggen. Slike skader kan komme av oksidert LDL, hypertensjon, røyking, diabetes, fedme, homocysteine, og høyt kolesterol. Med tanke på at hypertensjon er en veldig viktig årskak til slike skader, er det slett ikke overraskende at avleiringer er å finne nettopp der trykket er størst. Jeg synes derfor argumentet med elveavleiringer ikke er en god sammenligning. Etter en slik skade er skjedd begynner blodplater å samle seg for å reparere skaden. Disse utskiller vekstfaktorer som faktisk fremmer dannelsen av avleiringer. Ved høye nivåer av kolesterol i blodet, samler også dette seg i disse sårene. Kolesterol-avleiringene (atherosclerosis) er sådan en inflammatorisk og proliferativ respons til arterievegg-skader.

At avleiring av kolesterol har vært en tilpasning til et nordlig klima i steinalderen har jeg mine tvil om. Hvorfor skjer denne avleiringen til samme grad også i sørlige strøk hvor tilgangen på vitamin C-rik mat ikke var noe problem? Se litt videre enn bare Europa. Hjerte- og karsykdommer er veldig prevalent her i USA – med over 58 millioner amerikanere affektert fordelt både i nord og sør. Dersom man i det nordlige klima har måttet bruke kolesterol for å beskytte blodårene, forundrer det meg at ikke mennesker som bor i nord har en høyere kolesterol-produksjon i kroppen enn hos mennesker i sørligere strøk. Kolesterol er et veldig viktig komponent i alle cellemembraner og også for produksjon av galle og steroidhormoner. Men dette betyr ikke at vi må spise det for å få nok. Vi mennesker produserer det kolesterolet vi trenger – mest i leveren, men alle kroppens celler kan produsere kolesterol. Det er sånn sett det kolesterolet og mettede fettet vi får gjennom kosten som forårsaker de ekstra mengdene av blodkolesterol (som viser seg å øke faren for hjerte- og karsykdommer). Jeg har ikke hørt eller lest noe om at slike kolesterolavleiringer ville beskytte blodårene. Kolesterol i cellemembraner og kollagen vil derimot hjelpe for dette.

Jeg tror heller ikke steinaldermannen hadde konstant problemer med hjerte- og karsykdommer. Dette både p.g.av typen kjøtt, men allermest tror jeg som et resultat av mengden fysisk aktivitet.

Mangel på fysisk aktivitet er en uavhengig årsak til coronær hjertesykdom. Mosjon vil senke faren for coronær hjertesykdom drastisk ved å snu utviklingen av atherosclerosis, øke fibrinolysen og vaskulariteten av endokardium, samt øke HDL kolesterolet (som beskytter blodårene mot avleiringer).

Det har vist seg at det skal kun så lite som 10 mg vitamin C til for å forebygge skjørbuk. ADT er satt til 60 mg (høyere for gravide og ammende). Med anbefalingen om ’5-om-dagen’ får vi dette og mer til lett gjennom kosten. Selv her i USA med gjerne noe dårligere inntak av frukt og grønt enn Norge, ligger gjenomsnittsinntaket av vitamin C på 95 mg for damer og 107 mg for menn. Skremselspropagandaen om at ADT forårsaker en mild form for skjørbuk har jeg gikk sett noe grunnlag for til nå. Så langt er det lite gode studier som viser at høyere doser av vitaminet vil være beskyttende for hjertet (studiene viser derimot at mangel på vitamin C øker faren, supplementering av vitaminet i en slik situasjon ville derfor være beskyttende). Noe av problemet med påstanden om at man trenger så mye mer vitamin C (helst 2 gram daglig) er at et så høyt inntak av dette vitaminet kan føre til gastrointestinale plager som diare og kvalme, samt økt risiko for nyresten dersom man er disponert for det. Det har også blitt sett tilfeller av blærebetennelse.

Jeg er helt enig i at inntak av sunnere typer kjøtt, økt mosjon, og økt inntak av vitamin C rik mat (som bringer med seg mange andre beskyttende stoffer også) vil være god medisin for dagens mennesker. Dette er også nettopp det vi anbefaler for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv i det sørlige Europa med generelt lavere prevalens av hjerte- og karsykdommer er det variasjoner fra region til region. Dette er i gode og seriøse studier på 60-70-tallet og fremover til nåtiden funnet å være p.g.av forskjeller i kosthold.

Å anbefale en steinalderdiett i dagens samfunn ser jeg ikke noe nytte av. Dette økte inntaket av mettet fett, kolesterol, og animalske proteiner vil øke faren for mange kroniske sykdommer.

Dette var min respons til disse teoriene. Håper det kan være til noe nytte for deg.

Vennlig hilsen

[biostudent]

Hei på deg,

Interessante spørsmål du kommer med. Jeg har hørt litt om disse teoriene før, men jeg har ikke sett noen studier på det. Jeg har derimot sett mye skremselspropaganda og skriverier uten gode kilder til seriøs forskning.

Kolesterol avleirer seg ikke uten videre i blodåreveggen. Avleiringer finner sted der det har skjedd skade på blodåreveggen. Slike skader kan komme av oksidert LDL, hypertensjon, røyking, diabetes, fedme, homocysteine, og høyt kolesterol. Med tanke på at hypertensjon er en veldig viktig årskak til slike skader, er det slett ikke overraskende at avleiringer er å finne nettopp der trykket er størst. Jeg synes derfor argumentet med elveavleiringer ikke er en god sammenligning. Etter en slik skade er skjedd begynner blodplater å samle seg for å reparere skaden. Disse utskiller vekstfaktorer som faktisk fremmer dannelsen av avleiringer. Ved høye nivåer av kolesterol i blodet, samler også dette seg i disse sårene. Kolesterol-avleiringene (atherosclerosis) er sådan en inflammatorisk og proliferativ respons til arterievegg-skader.

At avleiring av kolesterol har vært en tilpasning til et nordlig klima i steinalderen har jeg mine tvil om. Hvorfor skjer denne avleiringen til samme grad også i sørlige strøk hvor tilgangen på vitamin C-rik mat ikke var noe problem? Se litt videre enn bare Europa. Hjerte- og karsykdommer er veldig prevalent her i USA – med over 58 millioner amerikanere affektert fordelt både i nord og sør. Dersom man i det nordlige klima har måttet bruke kolesterol for å beskytte blodårene, forundrer det meg at ikke mennesker som bor i nord har en høyere kolesterol-produksjon i kroppen enn hos mennesker i sørligere strøk. Kolesterol er et veldig viktig komponent i alle cellemembraner og også for produksjon av galle og steroidhormoner. Men dette betyr ikke at vi må spise det for å få nok. Vi mennesker produserer det kolesterolet vi trenger – mest i leveren, men alle kroppens celler kan produsere kolesterol. Det er sånn sett det kolesterolet og mettede fettet vi får gjennom kosten som forårsaker de ekstra mengdene av blodkolesterol (som viser seg å øke faren for hjerte- og karsykdommer). Jeg har ikke hørt eller lest noe om at slike kolesterolavleiringer ville beskytte blodårene. Kolesterol i cellemembraner og kollagen vil derimot hjelpe for dette.

Jeg tror heller ikke steinaldermannen hadde konstant problemer med hjerte- og karsykdommer. Dette både p.g.av typen kjøtt, men allermest tror jeg som et resultat av mengden fysisk aktivitet.

Mangel på fysisk aktivitet er en uavhengig årsak til coronær hjertesykdom. Mosjon vil senke faren for coronær hjertesykdom drastisk ved å snu utviklingen av atherosclerosis, øke fibrinolysen og vaskulariteten av endokardium, samt øke HDL kolesterolet (som beskytter blodårene mot avleiringer).

Det har vist seg at det skal kun så lite som 10 mg vitamin C til for å forebygge skjørbuk. ADT er satt til 60 mg (høyere for gravide og ammende). Med anbefalingen om ’5-om-dagen’ får vi dette og mer til lett gjennom kosten. Selv her i USA med gjerne noe dårligere inntak av frukt og grønt enn Norge, ligger gjenomsnittsinntaket av vitamin C på 95 mg for damer og 107 mg for menn. Skremselspropagandaen om at ADT forårsaker en mild form for skjørbuk har jeg gikk sett noe grunnlag for til nå. Så langt er det lite gode studier som viser at høyere doser av vitaminet vil være beskyttende for hjertet (studiene viser derimot at mangel på vitamin C øker faren, supplementering av vitaminet i en slik situasjon ville derfor være beskyttende). Noe av problemet med påstanden om at man trenger så mye mer vitamin C (helst 2 gram daglig) er at et så høyt inntak av dette vitaminet kan føre til gastrointestinale plager som diare og kvalme, samt økt risiko for nyresten dersom man er disponert for det. Det har også blitt sett tilfeller av blærebetennelse.

Jeg er helt enig i at inntak av sunnere typer kjøtt, økt mosjon, og økt inntak av vitamin C rik mat (som bringer med seg mange andre beskyttende stoffer også) vil være god medisin for dagens mennesker. Dette er også nettopp det vi anbefaler for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv i det sørlige Europa med generelt lavere prevalens av hjerte- og karsykdommer er det variasjoner fra region til region. Dette er i gode og seriøse studier på 60-70-tallet og fremover til nåtiden funnet å være p.g.av forskjeller i kosthold.

Å anbefale en steinalderdiett i dagens samfunn ser jeg ikke noe nytte av. Dette økte inntaket av mettet fett, kolesterol, og animalske proteiner vil øke faren for mange kroniske sykdommer.

Dette var min respons til disse teoriene. Håper det kan være til noe nytte for deg.

Vennlig hilsen

Takk for svaret ditt. Det var interessant. Det fikk meg til å tenke og jeg ble revet med. Resultatet ble det lange skrivet som du ser nedenunder. Håper du kan sette deg inn i det og besvare meg igjen.

Grunnen til at jeg skrev til deg var nettopp det at jeg selv ikke har noe greie på medisin og ernæringsfysiologi. Og jeg hadde behov for å få noen medisinske fakta på banen, slik som du kom med, for å lettere kunne bedømme det jeg har lest. Som du sier så er det mye rart ute og går for tida når det gjelder alternative teorier som egentlig kan kalles for bondefangeri da de har til hensikt å selge et eller annet søkt produkt. Det er vel dette du sikter til når du snakker om skremselspropaganda.

Men jeg er fortsatt ikke klar til å avvise den teorien jeg har lest. For jeg syns faktisk at det du skreiv tilbake bygger opp under den evolusjonære teorien som jeg henviste til.

Du kommer med følgende faktaopplysninger:

Avleiringer finner sted hvor enn i blodårene hvor det har skjedd skade.

Hypertensjon (høyt blodtrykk) er den viktigste årsaken til slik skade.

Det er ved høyt kolesterolnivå i blodet at kolesterol avleirer seg i skadelige mengder på skadested. (Jeg forstår deg slik at ved normalt nivå så vil fortsatt funksjonen som avleirer kolesterol være virksom og kolesterol vil også da avleires men ikke i skadelige mengder.)

Det er ikke overraskende at kolesterol avleirer seg der trykket er størst (hjerteregionen). (Jeg forstår deg slik at det naturligvis vil være flest skader der og derav mest avleiringer der.)

Du skreiv at sammenligningen med elveavleiringer ikke har noe for seg tatt i betraktning de ovennevte faktaopplysningene dine. Men ettersom det jeg kan se så er fortsatt sammenligningen med elveavleiringer god. Du har jo faktisk nettopp forklart den funksjonen jeg etterlyste til å forklare hvorfor noe er istand til å avleires der man etter fysikklover om trykk og hastighet ikke skulle forvente noen avleiring. Du har påvist den aktive avleiringsfunksjonen som jeg etterlyste, som riktignok ikke utelukkende er lokalisert til hjerteregionen, men den har sin hovedfunksjon der da det ifølge deg er der det oppstår flest skader. Så du har jo faktisk bekreftet den sammenligningen du mente å ha avkreftet.

Videre så sier du at kolesterolavleiringer ikke skulle ha noe med klimatilpasning å gjøre siden folk bosatt både i sørstatene og nordstatene i USA har samme problemer med hjerte- og karsykdommer. Du bommer på poenget mitt. Ettersom det jeg vet så må statistikken din gjelde amerikanere som har fylt 50 år og de skulle stort sett være hvite mennesker av nord-europeisk opprinnelse. Den evolusjonære teorien jeg henviste til sier jo nettopp det at dette er en genetisk ting for mennesker av nord-europeisk herkomst (husk at når du flytter deg til en ny klimatisk sone så følger fortsatt genene dine med deg). Om du så plasserer dem i et drivhus med høyere temperatur (sørstatene) men fortsatt med samme kulturelt baserte kosthold så skulle man jo forvente samme forekomst av hjerte- og karsykdommer med de samme genene som før.

Videre sier du at dersom kolesterol var en tilpasning til nordlige strøk så burde også folk av en slik herkomst ha en høyere produksjon av dette stoffet. Du lister opp at kolesterol produseres til normal bruk i organer samt alle kroppens celler og at vi således selv har kapasitet til å produsere det vi trenger av kolesterol. Det du da tenker på her er at hvis vi virkelig trengte å avleire kolesterol inne i blodårene så ville vi ikke ha trengt å ta ibruk kolesterol fra maten til dette siden kroppen selv kunne ha selektert fram en mer selvstyrt mekanisme for dette. Men da spør jeg, når vi kom vandrende fra Afrika og sett at vi fikk et økt behov for å avleire kolesterol, hva ville da ha vært den korteste evolusjonære veien til å klare å avleire kolesterol inne i blodårene (målt i færrest antall mutasjoner)? Husk at vi allerede har kolesterol fritt flytende i blodbanen som et resultat av fordøyelsen, og jeg antar også at mennesket alltid har hatt evnen til å avleire kolesterol som et ledd i skadebearbeiding (dine opplysninger tyder på dette). Forskjellen ble nå at denne avleiringen hadde behov for å økes. Spørsmålet er om det ville ha blitt gjort ved at fordøyelsen begynte å hente mer kolesterol fra maten og overførte det til blodet slik at konsentrasjonen økte og mer ville automatisk avleires ved skadeutbedring, eller ville effektiviteten i å overføre kolesterol fra maten til blodet ha forblitt uforandret mens avleiringseffektiviteten på åreveggene økte? Eller skjedde begge deler? Uansett, ved hjelp av noen få mutasjoner kunne nye aleller oppstå, basert på allerede eksisterende gener for disse funksjonene, og øke sin frekvens i populasjonen. En ny form for egenproduksjon med blodbanen og åreveggene som mål hadde vært altfor kostbart å utvikle målt i antall mutasjoner. Det var evolusjonært billigere å basere seg på allerede eksisterende funksjoner som bare trengtes å økes i effektivitet. Vi må derfor forvente at denne funksjonen var den som ble selektert fram framfor andre. Dette er slik jeg kan utlede det den korteste evolusjonære veien for å oppnå økt avleiring (muligens litt vågalt gjort av meg da jeg ikke har tatt fysiologi men jeg lar det stå til).

Du skriver videre at du ikke har hørt eller lest noe om at kolesterolavleiringer kan virke forsterkende og beskyttende på blodårer. Sånn som jeg leser det du skriver så har du ikke lest noen artikkel gjort på dette i det hele tatt hvilket betyr at den evolusjonære teoriens påstand hverken kan avvises eller bekreftes. Det ser ut som et mulig kunnskapshull i dagens medisinske ernæringsfysiologi.

Videre nevner du at kolesterol i kollagen derimot ville hjelpe til med å gjøre blodårene sterkere. Vel, kollagen er et langt protein som er svært viktig for å bygge blodårer og selve produksjonen av kollagen er avhengig av vitamin C. Som steinalderteorien tilsier så var det nettopp under en mangel på vitamin C at det ville være viktig å forsterke åreveggen med kolesterol.

Det skal ikke mer enn 10 mg vitamin C daglig til for å forebygge skjørbuk sier du, men har disse undersøkelsene sett på hvordan et slikt minimalt inntak helt fra barnsben av ville ha gitt seg utslag i oppbygningen av blodårene i hjerteregionen hos et voksent menneske og en aktiv idrettsmann (som steinaldermannen)? Eller har de bare sett på dette årsaksforholdet målt over kun et kortere tidsperspektiv hos kun voksne mennesker med kun et moderat fysisk aktivitetsnivå? Jeg antar at når man gjør studier på skjørbuk så er det studier som gjøres med tanke på akutt mangel og derav så blir de vel utført på voksne mennesker over et kortere tidsperspektiv. Og når jeg sier en mild form for skjørbuk så mener jeg noe som ikke kan påvises som skjørbuk, men heller som en mangel på kollagen i blodårene uten at det gir målbare symptomer på skjørbuk for dagens inaktive mennesker som ikke har samme harde livsstil som sine forfedre.

En ting til jeg kom til å tenke på. Den evolusjonære teorien snakker jo om behovet for å forsterke blodårene grunnet mye og hard fysisk aktivitet. Dette burde i så fall gjelde menn mer enn kvinner da det var menn som var jegerne. Er det ikke slik at det er stort sett menn som får hjerteproblemer?

Som du nevner så er nok 2 gram for høyt daglig inntak. Men anbefalte daglige inntak på 60 mg kan jo faktisk ganges opp ganske mange ganger (33,33 ganger) før det når de tvilsomme 2000 mg. Så det er sikkert mulig å finne en god middelverdi.

Du sier også at studier gjort på høyere doser av C-vitamin ikke tilsier at dette skulle virke beskyttende. Dette gjør jo den evolusjonære teorien tvilsom igjen. Men da er det igjen et spørsmål hvordan disse studiene er utført. Over forsøkspersonenes fulle livstid eller fra og med sent i livet. Jeg vet ikke, jeg bare stiller spørsmålet. Det er klart at hvis steinalderteorien er sann så vil ikke høyere doser av vitamin C virke når forsøkspersonen tidligere i livet har hatt for lavt nivå og allerede har opparbeidet seg noen usunne blodårevegger.

Eksempelet du nevner med at i Sør-Europa så er det en varierende forekomst av hjerte- og karsykdommer som er sammenfallende med variasjon av kostholdet kan godt være et bevis imot steinalderteorien. Men det kan også være at den direkte støtter opp under den. Husk at Sør-Europa har en viss genetisk innflytelse fra Nord-Europa, spesielt i Nord-Italia. Så etter evolusjonsteorien så kan du da også forvente de samme hjerteproblemene i visse regioner av Sør-Europa. Det kan jo faktisk også være slik at de århundrelange mattradisjonene der nede faktisk er direkte relatert til tidligere innvandring av germanske klaner og stammer som slo seg ned og brakte med seg sine egne mattradisjoner. I så fall vil lokal matkultur være sammenfallende med nord-europeisk arv og man kan forvente hjerte- og karsykdommer i disse genetiske lommene basert på nettopp steinalderteorien om Nord-Europa.

Dersom dette viser seg å ikke stemme så kan det godt hende at de har hatt like store problemer med å dekke C-vitaminbehovet i Sør-Europa som i nord, og at vi derav heller må sammenligne mellom Afrika og Europa for å se om vi finner noen forskjell.

Basert på de opplysningene du har bidratt med så finner jeg ikke tilstrekkelig informasjon til hverken å avvise eller bekrefte. Og ettersom det jeg kan spekulere meg fram til ifølge det du har lest av studier så ser det for meg ut til at denne steinalderteorien faktisk ikke er tilstrekkelig utelukket som en mulig forklaring av dagens vitenskap. Men den er selvfølgelig langt fra bevist og kan godt være en gedigen flopp. Men jeg håper at noen forskere vil gi seg i kast med den på en seriøs måte snart. Dette vil jo også være den eneste måten å drepe pseudovitenskap på som benyttes av useriøse aktører til å selge unyttige helseprodukter og bøker til folk.

Jeg mener at følgende problemstilling fortsatt står ubesvart og bør danne grunnlag for mer forskning:

Den lavere forekomsten av vitamin C i subarktiske klimasoner om vinteren ville ha ført til at steinalderjegeren hadde et lavere nivå av C-vitamin i kosten enn hans forfedre hadde i Afrika. Hvis vi antar at inntaket i nord lå så lavt at det ikke var tilstrekkelig til å danne de sterke blodårene som aktive idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter har behov for i hjerteregionen (lav dannelse av kollagen) så ville dette ha gitt mange skader på hjerteveggen ved hard fysisk aktivitet under dagslang jakt på større pattedyr (høyt blodtrykk under denne aktiviteten). Konstant forhøyet blodtrykk i dag fører nettopp til slike skader med påfølgende avleiring av kolesterol. En mulig måte å utbedre og forebygge mot slike skader kan ha vært avleiring av kolesterol. Steinaldermannen hadde ikke et like høyt nivå av kolesterol i blodet som dagens sofasliter så han fikk ikke like tykke avleiringer. Blodårene hans hadde også større diameter så en viss avleiring var ikke like farlig. Men det lave nivået gjorde det nødvendig med en hypereffektiv metode for å avleire det lille kolesterolet som fantes. Kolesterol ble en svært nødvendig ressurs for å forsterke blodåreveggen, og derfor ble evnen til å avleire kolesterol forbedret ved naturlig seleksjon på allerede naturlig forekommende biokjemiske funksjoner. Man kan forvente at denne funksjonen finnes hos afrikanere også men med et funksjonsnivå som ikke er like intensivt. En viss forskjell mellom sør-europeere og nord-europeere kan forventes men en sammeligning mellom nord-europeere og afrikanere vil være mest fruktbar da det er mellom disse gruppene at de klimatiske forskjellene er størst.

Hilsen biostudent

[Ernæringsfysiolog Monica F Dahlseide]

Takk for svaret ditt. Det var interessant. Det fikk meg til å tenke og jeg ble revet med. Resultatet ble det lange skrivet som du ser nedenunder. Håper du kan sette deg inn i det og besvare meg igjen.

Grunnen til at jeg skrev til deg var nettopp det at jeg selv ikke har noe greie på medisin og ernæringsfysiologi. Og jeg hadde behov for å få noen medisinske fakta på banen, slik som du kom med, for å lettere kunne bedømme det jeg har lest. Som du sier så er det mye rart ute og går for tida når det gjelder alternative teorier som egentlig kan kalles for bondefangeri da de har til hensikt å selge et eller annet søkt produkt. Det er vel dette du sikter til når du snakker om skremselspropaganda.

Men jeg er fortsatt ikke klar til å avvise den teorien jeg har lest. For jeg syns faktisk at det du skreiv tilbake bygger opp under den evolusjonære teorien som jeg henviste til.

Du kommer med følgende faktaopplysninger:

Avleiringer finner sted hvor enn i blodårene hvor det har skjedd skade.

Hypertensjon (høyt blodtrykk) er den viktigste årsaken til slik skade.

Det er ved høyt kolesterolnivå i blodet at kolesterol avleirer seg i skadelige mengder på skadested. (Jeg forstår deg slik at ved normalt nivå så vil fortsatt funksjonen som avleirer kolesterol være virksom og kolesterol vil også da avleires men ikke i skadelige mengder.)

Det er ikke overraskende at kolesterol avleirer seg der trykket er størst (hjerteregionen). (Jeg forstår deg slik at det naturligvis vil være flest skader der og derav mest avleiringer der.)

Du skreiv at sammenligningen med elveavleiringer ikke har noe for seg tatt i betraktning de ovennevte faktaopplysningene dine. Men ettersom det jeg kan se så er fortsatt sammenligningen med elveavleiringer god. Du har jo faktisk nettopp forklart den funksjonen jeg etterlyste til å forklare hvorfor noe er istand til å avleires der man etter fysikklover om trykk og hastighet ikke skulle forvente noen avleiring. Du har påvist den aktive avleiringsfunksjonen som jeg etterlyste, som riktignok ikke utelukkende er lokalisert til hjerteregionen, men den har sin hovedfunksjon der da det ifølge deg er der det oppstår flest skader. Så du har jo faktisk bekreftet den sammenligningen du mente å ha avkreftet.

Videre så sier du at kolesterolavleiringer ikke skulle ha noe med klimatilpasning å gjøre siden folk bosatt både i sørstatene og nordstatene i USA har samme problemer med hjerte- og karsykdommer. Du bommer på poenget mitt. Ettersom det jeg vet så må statistikken din gjelde amerikanere som har fylt 50 år og de skulle stort sett være hvite mennesker av nord-europeisk opprinnelse. Den evolusjonære teorien jeg henviste til sier jo nettopp det at dette er en genetisk ting for mennesker av nord-europeisk herkomst (husk at når du flytter deg til en ny klimatisk sone så følger fortsatt genene dine med deg). Om du så plasserer dem i et drivhus med høyere temperatur (sørstatene) men fortsatt med samme kulturelt baserte kosthold så skulle man jo forvente samme forekomst av hjerte- og karsykdommer med de samme genene som før.

Videre sier du at dersom kolesterol var en tilpasning til nordlige strøk så burde også folk av en slik herkomst ha en høyere produksjon av dette stoffet. Du lister opp at kolesterol produseres til normal bruk i organer samt alle kroppens celler og at vi således selv har kapasitet til å produsere det vi trenger av kolesterol. Det du da tenker på her er at hvis vi virkelig trengte å avleire kolesterol inne i blodårene så ville vi ikke ha trengt å ta ibruk kolesterol fra maten til dette siden kroppen selv kunne ha selektert fram en mer selvstyrt mekanisme for dette. Men da spør jeg, når vi kom vandrende fra Afrika og sett at vi fikk et økt behov for å avleire kolesterol, hva ville da ha vært den korteste evolusjonære veien til å klare å avleire kolesterol inne i blodårene (målt i færrest antall mutasjoner)? Husk at vi allerede har kolesterol fritt flytende i blodbanen som et resultat av fordøyelsen, og jeg antar også at mennesket alltid har hatt evnen til å avleire kolesterol som et ledd i skadebearbeiding (dine opplysninger tyder på dette). Forskjellen ble nå at denne avleiringen hadde behov for å økes. Spørsmålet er om det ville ha blitt gjort ved at fordøyelsen begynte å hente mer kolesterol fra maten og overførte det til blodet slik at konsentrasjonen økte og mer ville automatisk avleires ved skadeutbedring, eller ville effektiviteten i å overføre kolesterol fra maten til blodet ha forblitt uforandret mens avleiringseffektiviteten på åreveggene økte? Eller skjedde begge deler? Uansett, ved hjelp av noen få mutasjoner kunne nye aleller oppstå, basert på allerede eksisterende gener for disse funksjonene, og øke sin frekvens i populasjonen. En ny form for egenproduksjon med blodbanen og åreveggene som mål hadde vært altfor kostbart å utvikle målt i antall mutasjoner. Det var evolusjonært billigere å basere seg på allerede eksisterende funksjoner som bare trengtes å økes i effektivitet. Vi må derfor forvente at denne funksjonen var den som ble selektert fram framfor andre. Dette er slik jeg kan utlede det den korteste evolusjonære veien for å oppnå økt avleiring (muligens litt vågalt gjort av meg da jeg ikke har tatt fysiologi men jeg lar det stå til).

Du skriver videre at du ikke har hørt eller lest noe om at kolesterolavleiringer kan virke forsterkende og beskyttende på blodårer. Sånn som jeg leser det du skriver så har du ikke lest noen artikkel gjort på dette i det hele tatt hvilket betyr at den evolusjonære teoriens påstand hverken kan avvises eller bekreftes. Det ser ut som et mulig kunnskapshull i dagens medisinske ernæringsfysiologi.

Videre nevner du at kolesterol i kollagen derimot ville hjelpe til med å gjøre blodårene sterkere. Vel, kollagen er et langt protein som er svært viktig for å bygge blodårer og selve produksjonen av kollagen er avhengig av vitamin C. Som steinalderteorien tilsier så var det nettopp under en mangel på vitamin C at det ville være viktig å forsterke åreveggen med kolesterol.

Det skal ikke mer enn 10 mg vitamin C daglig til for å forebygge skjørbuk sier du, men har disse undersøkelsene sett på hvordan et slikt minimalt inntak helt fra barnsben av ville ha gitt seg utslag i oppbygningen av blodårene i hjerteregionen hos et voksent menneske og en aktiv idrettsmann (som steinaldermannen)? Eller har de bare sett på dette årsaksforholdet målt over kun et kortere tidsperspektiv hos kun voksne mennesker med kun et moderat fysisk aktivitetsnivå? Jeg antar at når man gjør studier på skjørbuk så er det studier som gjøres med tanke på akutt mangel og derav så blir de vel utført på voksne mennesker over et kortere tidsperspektiv. Og når jeg sier en mild form for skjørbuk så mener jeg noe som ikke kan påvises som skjørbuk, men heller som en mangel på kollagen i blodårene uten at det gir målbare symptomer på skjørbuk for dagens inaktive mennesker som ikke har samme harde livsstil som sine forfedre.

En ting til jeg kom til å tenke på. Den evolusjonære teorien snakker jo om behovet for å forsterke blodårene grunnet mye og hard fysisk aktivitet. Dette burde i så fall gjelde menn mer enn kvinner da det var menn som var jegerne. Er det ikke slik at det er stort sett menn som får hjerteproblemer?

Som du nevner så er nok 2 gram for høyt daglig inntak. Men anbefalte daglige inntak på 60 mg kan jo faktisk ganges opp ganske mange ganger (33,33 ganger) før det når de tvilsomme 2000 mg. Så det er sikkert mulig å finne en god middelverdi.

Du sier også at studier gjort på høyere doser av C-vitamin ikke tilsier at dette skulle virke beskyttende. Dette gjør jo den evolusjonære teorien tvilsom igjen. Men da er det igjen et spørsmål hvordan disse studiene er utført. Over forsøkspersonenes fulle livstid eller fra og med sent i livet. Jeg vet ikke, jeg bare stiller spørsmålet. Det er klart at hvis steinalderteorien er sann så vil ikke høyere doser av vitamin C virke når forsøkspersonen tidligere i livet har hatt for lavt nivå og allerede har opparbeidet seg noen usunne blodårevegger.

Eksempelet du nevner med at i Sør-Europa så er det en varierende forekomst av hjerte- og karsykdommer som er sammenfallende med variasjon av kostholdet kan godt være et bevis imot steinalderteorien. Men det kan også være at den direkte støtter opp under den. Husk at Sør-Europa har en viss genetisk innflytelse fra Nord-Europa, spesielt i Nord-Italia. Så etter evolusjonsteorien så kan du da også forvente de samme hjerteproblemene i visse regioner av Sør-Europa. Det kan jo faktisk også være slik at de århundrelange mattradisjonene der nede faktisk er direkte relatert til tidligere innvandring av germanske klaner og stammer som slo seg ned og brakte med seg sine egne mattradisjoner. I så fall vil lokal matkultur være sammenfallende med nord-europeisk arv og man kan forvente hjerte- og karsykdommer i disse genetiske lommene basert på nettopp steinalderteorien om Nord-Europa.

Dersom dette viser seg å ikke stemme så kan det godt hende at de har hatt like store problemer med å dekke C-vitaminbehovet i Sør-Europa som i nord, og at vi derav heller må sammenligne mellom Afrika og Europa for å se om vi finner noen forskjell.

Basert på de opplysningene du har bidratt med så finner jeg ikke tilstrekkelig informasjon til hverken å avvise eller bekrefte. Og ettersom det jeg kan spekulere meg fram til ifølge det du har lest av studier så ser det for meg ut til at denne steinalderteorien faktisk ikke er tilstrekkelig utelukket som en mulig forklaring av dagens vitenskap. Men den er selvfølgelig langt fra bevist og kan godt være en gedigen flopp. Men jeg håper at noen forskere vil gi seg i kast med den på en seriøs måte snart. Dette vil jo også være den eneste måten å drepe pseudovitenskap på som benyttes av useriøse aktører til å selge unyttige helseprodukter og bøker til folk.

Jeg mener at følgende problemstilling fortsatt står ubesvart og bør danne grunnlag for mer forskning:

Den lavere forekomsten av vitamin C i subarktiske klimasoner om vinteren ville ha ført til at steinalderjegeren hadde et lavere nivå av C-vitamin i kosten enn hans forfedre hadde i Afrika. Hvis vi antar at inntaket i nord lå så lavt at det ikke var tilstrekkelig til å danne de sterke blodårene som aktive idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter har behov for i hjerteregionen (lav dannelse av kollagen) så ville dette ha gitt mange skader på hjerteveggen ved hard fysisk aktivitet under dagslang jakt på større pattedyr (høyt blodtrykk under denne aktiviteten). Konstant forhøyet blodtrykk i dag fører nettopp til slike skader med påfølgende avleiring av kolesterol. En mulig måte å utbedre og forebygge mot slike skader kan ha vært avleiring av kolesterol. Steinaldermannen hadde ikke et like høyt nivå av kolesterol i blodet som dagens sofasliter så han fikk ikke like tykke avleiringer. Blodårene hans hadde også større diameter så en viss avleiring var ikke like farlig. Men det lave nivået gjorde det nødvendig med en hypereffektiv metode for å avleire det lille kolesterolet som fantes. Kolesterol ble en svært nødvendig ressurs for å forsterke blodåreveggen, og derfor ble evnen til å avleire kolesterol forbedret ved naturlig seleksjon på allerede naturlig forekommende biokjemiske funksjoner. Man kan forvente at denne funksjonen finnes hos afrikanere også men med et funksjonsnivå som ikke er like intensivt. En viss forskjell mellom sør-europeere og nord-europeere kan forventes men en sammeligning mellom nord-europeere og afrikanere vil være mest fruktbar da det er mellom disse gruppene at de klimatiske forskjellene er størst.

Hilsen biostudent

Hei igjen biostudent,

Dette blir ikke et like langt og detaljert svar som sist - det har jeg dessverre ikke tid og kapasitet til. Bare noen få kommentarer til det du skriver:

Ang. statistikken over forekomsten av hjertesykdommer (CVD) i USA. Kvinner har faktisk en høyere mortalitet rate enn menn der de representerer 53.5% av alle dødsfall grunnet CVD. De representerer også 60% av alle med hypertensjon, samt 62.6% av alle dødsfall grunnet kongestiv hjertesvikt. Studier viser også at over 50 år er det en høyere prosentandel av kvinner i forhold til menn som har høyt kolesterol. Tallene ser derfor ikke så gode ut på vegne av kvinner lenger. Menn har høyere risiko for CVD i yngre alder. Av afrikanske amerikanere mellom 20 og 74 år, har 45% av menn og 46% av kvinner blodkolesterol over anbefalt nivå. Av hvite mellom 20 og 74 år, har 52% av men og 49% av kvinner blodkolesterol over anbefalt nivå. Se link til den amerikanske hjerteforeningen lenger ned for referanser.

Ang. forskning på anbefalt daglig tilførsel (ADT) for vitamin C. Et studie er nødt til å være etisk forsvarlig. Å sette noen på en langvarig diett med vitamin C inntak under eller langt over ADT ville ikke være forsvarlig. Man er derfor nødt til å se mer på epidemiologisk forskningen som er basert på kostholdundersøkelser, intervjuer, sykdomsundersøkelser etc, eller kliniske studier som varer over kortere tid. Til nå er det ikke indikert et behov for å øke ADT for vitamin C. Men som jeg sa i forrige svar, selv her i USA med generelt lavt inntak av vitamin C rik mat ligger inntaket over ADT.

Ang. geografi og gener. Jeg synes bare det er interresant å se hvilken sterk effekt kosthold og livsstil har på prevalensen av CVD. Ta f.eks mexikanere, asiatere etc som flytter til USA og legger om kostholdet og livsstilen. Forekomsten av CVD og andre kroniske sykdommer øker signifikant i samsvar med omleggingen av livsstilen. Dette sees også i deler av det sørlige Europa hvor dietten går fra å være en Middelhavsdiett til å bli mer lik det amerikanske kostholdet og livsstilen. Prevalensen av CVD stiger betraktelig.

”Men jeg håper at noen forskere vil gi seg i kast med den på en seriøs måte snart. Dette vil jo også være den eneste måten å drepe pseudovitenskap på som benyttes av useriøse aktører til å selge unyttige helseprodukter og bøker til folk”. Jeg er helt enig. Men igjen er man begrenset av hva som er etisk riktig å gjøre research på.

”…jakt på større pattedyr (høyt blodtrykk under denne aktiviteten). Konstant forhøyet blodtrykk i dag fører nettopp til slike skader med påfølgende avleiring av kolesterol”. Det er viktig å skille mellom høyt blodtrykk og hypertensjon (som er en diagnose man får – selve ’sykdommen’). Høyt blodtrykk kan forekomme i situasjoner uten at den vedvarer eller øker faren for CVD. Jakten på dyr ga også disse menneskene rikelig med fysisk aktivitet, noe som ville ha hjulpet på faren for CVD ved å retardere kolesterolavleiringer, øke vaskulariteten av myokardium, øke fibrinolyse, øke det beskyttende HDL, samt senke blodtrykket. Jeg stiller sådan spørsmål ved prevalensen av hypertensjon hos steinaldermannen.

Når jeg skriver jeg ikke har lest noen artikler på dette emnet, betyr ikke det at det ikke finnes. Ernæringsfysiologi er et veldig vidt fagområde, og det er vanskelig å være ekspert på alle områdene. Jeg er ganske sikkert på at det finnes noe der ute i forskningens verden, men mitt fokus er på nåtidens riskfaktorer for kroniske sykdommer og hva jeg kan gjøre for å hjelpe mine pasienter basert på dagens forskning. Denne viser at kolesterol ikke er beskyttende, men heller den største riskfaktoren for koronar hjertesykdom (den mest prevalente av alle CVDs). Høyt inntak av fett, spesielt mettet fett og trans fett, samt kolesterol i mat øker blodkolesterolet. Det er nettopp derfor studier på variasjoner av Middelhavsdietten har vist seg at denne er veldig effektiv både for primær og sekundær forebygging av CVD. Denne dietten inneholder lite rød kjøtt og fete kjøtt-typer, moderate mengder med magert kjøtt og fisk og magre melkeprodukter, rikelige mengder med korn, frukt og grønnsaker. Egg inntas 0-4 ganger i uken – noe som er i samsvar med anbefalingene fra den amerikanske hjerteforeningen.

Legger ved noen linker. Så får du boltre deg der og gruble videre på disse teoriene.

Litt statistikk på forskjellige populasjoner i USA:

http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=2011

Litt om internasjonal statistikk:

http://www.americanheart.org/downloadable/heart/1023898043312CVD_stats.pdf

Risk faktorer for hjerte- og karsykdommer:

http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=2016

Vennlig hilsen

[Slippen]

Hei Biostudent!

Jeg har fulgt litt med på diskusjonen deres, og Ernæringsfysiolog Monica Dahlseide har allerede gitt deg kjempefine og kunnskapsrike svar! Men siden dette stoffet er så interessant, har jeg lyst til å gi noen kommentarer til deg. Jeg er selv en hovedfagstudent, og er derfor ikke noen ekspert på temaet ditt. Men jeg håper at noen av kommentarene mine kan være til hjelp for deg.

Du nevner at steinaldermannen spiste viltkjøtt. Men man må også huske at steinaldermennene spiste mye fisk og plantekost (frukt, bær, grønnsaker, nøtter, etc.). Noe som betyr at de fikk i seg variert sunn kost, med masse vitaminer og mineraler, phytokjemikalier, antioxidanter, etc., som beskytter mot oxidasjon av LDL og hjerte- og karsykdommer. Det sies også at maten deres hadde mere kalsium og kalium og mindre natrium. En annen ting er at jegerne var i fysisk aktivitet, de røyket ikke og hadde ikke stress slik som dagens samfunn. Derfor kan man ikke bare snakke om kolesterol og vitamin C i denne teorien. Det er utrolig mange faktorer man skal tenke på når man sammenligner teorier.

Du nevner at kolesterol har en funksjon å fylle for kroppen, ja det stemmer. Kolesterol har utrolige mange fuksjoner i kroppen! Kolesterol er en vesentlig bestanddel av cellemembranen. Cellemembranen består av lipider og proteiner, hvor fosfolipidene er en hoveddel. Fosfolipidene har ingen kjemiske bindinger seg imellom, og de enkelte molekylene kan derfor bevege seg fritt i forhold til hverandre. Det gjør at membranen kan bøyes og strekkes uten å ryke, slik at cellene kan endre form uten at membranen blir ødelagt. MEN membranen inneholder også kolesterol som ved hjelp av svake kjemiske bindinger holder fosfolipidene sammen. Kolesterol gjør derfor membranen sterkere, men samtidig mindre flytende. Mengden av kolesterol i membranen varierer mye, avhengig av celletype. Det som er viktig er at kroppen ikke får for mye av kolesterol. Det vil jeg snakke om senere! En annen viktig funksjon av kolesterol er at den er også utgangspunktet for syntesen av de fleste steorider. Mange av steoridene er hormoner, og de virker som signalstoffer i kroppen. Kolesterol er utgangsmaterialet for syntese av vitamin D, og gallesyre. Gallesyre er viktig for fordøyelsen av fett. (Referanse: Menneskets fysiologi. Egil Haug, Olav Sand, Øystein V. Sjaastad. Universitetsforlaget, 1992.) Her har du også en artikkel fra Christian Drevon, fra Universitetet i Oslo: http://www.helsenett.no/11_1/11_1_s7.html

Spiser man for mye kolesterol og mettet fett, øker risikoen for åreforkalkning (aterosklerose). Har man samtidig høyt blodtrykk øker de fysiske påkjenningene på blodårene, og risikoen for at små blodkar kan briste øker! Det å spise kolesterol-rik mat har derfor ingen fordel! Kroppen vår lager det nødvendige kolesterolet den trenger. Flere vitenskaplige undersøkelser viser at risikoen for aterosklerose (opphopning av kolesterol i vevene) og koronar hjertesykdom økes ved høyt kolesterolinnhold i blodet. Her har du info om kolesterol: http://www.helsenytt.no/artikler/kolesterol.htm

Vedr. vitamin C: Vitamin C er viktig, og trengs for kollagen syntese, karnitin biosyntese, L-tyrosine metabolisme, katekolamine biosyntese, hydrogen- og elektrontransport, endokrin og allergisk respons, interaksjoner med andre mineraler og sporelementer, interaksjoner med frie radikaler og kolesterolnedbrytning. Det er riktig at mangel på vitamin C fører til utvikling av skjørbuk, som karakteriseres med nedsatt bindevevsdannelse. Hos voksne kan skjørbuk observeres etter 60 dager på en vitamin C-fattig kost. Tegn er som du sier, hudblødninger, men også hyperkeratose, ødem i slimhinner, nevrologisk affeksjon, leddsmerter, Sjøgrens syndrom etc. MEN det skal veldig mye til for å få vitamin C mangel i dagens samfunn. Man har sett nedsatt vitamin C-status hos de som har følgende sykdommer og levevaner: Anorexia nervosa, ulcus ventriculi/duodeni, malabsorpsjon, alkoholisk leversykdom, rheumatoid artritt, kreft, sigarettrøyking. Som ernæringsfysiologen sier, er anbefalt inntak 60 mg vitamin C/dag. Et inntak av vitamin C på 10 mg/dag er tilstrekkelig for å forhindre utvikling av skjørbuk. Får du for mye vitamin C per dag, f.eks. tar supplement på >1 g/dag, kan det gi bivirkninger i form av økt utskillelse av urinsyre og oksalsyre i urinen. (Referanse: Mat og Medisin. Generell og klinisk ernæring. Bjørneboe, Drevon, Norum. Universitetsforlaget.) Hvis du vil ha noen flere referanser, gå på Medline e.l. og finn undersøkelser om vitamin C og skjørbuk.

Du foreslår høyere doser av vitamin C enn det vi har i dag. Nei, høyere doser av vitamin C er ikke nødvendig. Flere undersøkelser på vitamin C og hjertesykdommer viser at det er mange faktorer som må til for å forebygge hjerte- og karsykdommer. 10 store cohort-studier (Nurses Health Study, Health Professionals Follow-Up Study, Iowa Women's Health Study, Finnish Mobile Clinic Study, Established Populations for Epidemiologic Studies of the Elderly, Alameda County Study, Western Electric Study, Swedish Women's Study, British Department of Health and Social Security Nutritional Survey, First National Health and Nutrition Examination Survey Epidemiologic Follow-Up Study) viser at vitamin C er mindre konsistent enn vitamin E når det gjelder å forebygge hjertesykdommer. Trenger du referansene kan du få de av meg, eller du kan ta søk på Medline.

Du nevner at: "Det som gjør at det blir til en sykdom idag er at vi ikke spiser viltkjøtt lenger, men kjøtt fra husdyr som har et altfor høyt innhold av disse stoffene". Jeg er helt enig med deg at viltdyr er sunnere enn lite aktive husdyr som er foret opp på kraftfor og veksthormoner. Men allikevel, nok av vitenskaplige og epidemiologiske undersøkelser viser at vi burde spise mindre av animalske proteiner og fett, mere av planteproteiner, nøtter, frukt og grønnsaker, og mere fysisk aktivitet. En planterik kost kan forebygge hjerte og karsykdommer, og senke kolesterolen i kroppen. Vi trenger ikke ekstra kolesterol utenfra. Bare les the Lyon Diet Heart Study. Dette var en vitenskaplig undersøkelse som ble gjort i Lyon, Frankrike. De ønsket å undersøke hvilken diett som var best, Vesten diett vs. Middelhavskosten. Resultatene var så gode at det var etisk uforsvarlig å fortsette undersøkelsen, fordi de som spiste Middelhavskosten, reduserte kraftig på risikoen for hjerte og karsykdommer: http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/103/13/1823

Dette er Middelhavskosten: http://www.helsenytt.no/artikler/lev_sunnere.htm og http://www.nettdoktor.no/ernaering/matogkropp/artikler/middelhavskosten.htm

Du mener at det kan synes som at det er en rasemessig forskjell i hjerteproblemer. Epidemiologiske undersøkelser vil si det motsatte. Det er heller en kultur forskjell. Igjen kan vi se på Middelhavet. Denne kulturen har levd veldig sunt, har hatt en avslappet livvstil, og dermed liten prevalens av hjertesykdommer. Men i de siste tiårene har de begynt å forandre på livsstil og mat, og dermed har også forekomsten av hjertesykdommer øket. For å ta et annet eksempel er en undersøkelse som ble gjort mellom Tsjekkoslovakia og Italia fra 1970-1990. Italia spiser mere frukt, grønnsaker, mens Tsjekkoslovakia spiser mere kjøtt. Riskoen for både kreft og hjertesykdommer er mye høyere i Tsjekkoslovakia. (Neoplasma 1995; 42: 275-83). Det er også gjort en undersøkelse på om Middelhavskosten kunne senke risikoen for eldre mennesker i Nord-Europa. Undersøkelsen viste klart at sunn mat (masse grønnsaker, frukt og kornprodukter, bønner, og mindre kjøtt) helt klart senket risikoen for hjerte- og karsykdommer. (Diet and mortality in a cohort of elderly people in a north European community. M Osler, M Schroll. Intl J Epidemiol 1997; 26:155-59).

Jeg anbefaler deg å lese sitene jeg har henvist til, gjøre mere research selv, pluss lese en knallgod site om kosthold og hjertesykdommer: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=302070

Hvis du vil lese en undersøkelse om steinalder dietten vs. dagens diett: Gå på Medline, eller sjekk European Journal of Clinical Nutrition. De har flere artikler om denne dietten. Søk på "Paleolithic diet". Hvis du ikke får den på nettet kan du sikkert få en kopi fra biblioteket eller Ernæringsinstiuttet i Oslo.

Journalene heter: The paradoxical nature of hunter-gatherer diets: meat-based, yet non-atherogenic. European Journal of Clinincal Nutrition 2002 Mar; 56 Suppl 1: S42-52, og Paleolithic nutrition revisited: a twelve-year retrospective on its nature and implications. Eur J Clin Nutr. 1997 Apr; 51(4): 207-16.

Og til slutt, American Heart Association har følgende anbefalinger:

Voksne: http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=851

Barn: Siden aterosklerose kan begynne allerede fra barnsben av, er sunt kosthold viktig allerede fra barn er små. Anbefalinger er for barn fra 2 år og oppover: http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=4575

Biostudent, jeg håper jeg har kunnet hjelpe deg litt! Hvis du er student på Universitet i Oslo, ville jeg ha tatt en prat med professorene på Ernæringsinstituttet. Kanskje de vet litt mere!

[Gjest vennlig hilsen biostudent]

Hei igjen biostudent,

Dette blir ikke et like langt og detaljert svar som sist - det har jeg dessverre ikke tid og kapasitet til. Bare noen få kommentarer til det du skriver:

Ang. statistikken over forekomsten av hjertesykdommer (CVD) i USA. Kvinner har faktisk en høyere mortalitet rate enn menn der de representerer 53.5% av alle dødsfall grunnet CVD. De representerer også 60% av alle med hypertensjon, samt 62.6% av alle dødsfall grunnet kongestiv hjertesvikt. Studier viser også at over 50 år er det en høyere prosentandel av kvinner i forhold til menn som har høyt kolesterol. Tallene ser derfor ikke så gode ut på vegne av kvinner lenger. Menn har høyere risiko for CVD i yngre alder. Av afrikanske amerikanere mellom 20 og 74 år, har 45% av menn og 46% av kvinner blodkolesterol over anbefalt nivå. Av hvite mellom 20 og 74 år, har 52% av men og 49% av kvinner blodkolesterol over anbefalt nivå. Se link til den amerikanske hjerteforeningen lenger ned for referanser.

Ang. forskning på anbefalt daglig tilførsel (ADT) for vitamin C. Et studie er nødt til å være etisk forsvarlig. Å sette noen på en langvarig diett med vitamin C inntak under eller langt over ADT ville ikke være forsvarlig. Man er derfor nødt til å se mer på epidemiologisk forskningen som er basert på kostholdundersøkelser, intervjuer, sykdomsundersøkelser etc, eller kliniske studier som varer over kortere tid. Til nå er det ikke indikert et behov for å øke ADT for vitamin C. Men som jeg sa i forrige svar, selv her i USA med generelt lavt inntak av vitamin C rik mat ligger inntaket over ADT.

Ang. geografi og gener. Jeg synes bare det er interresant å se hvilken sterk effekt kosthold og livsstil har på prevalensen av CVD. Ta f.eks mexikanere, asiatere etc som flytter til USA og legger om kostholdet og livsstilen. Forekomsten av CVD og andre kroniske sykdommer øker signifikant i samsvar med omleggingen av livsstilen. Dette sees også i deler av det sørlige Europa hvor dietten går fra å være en Middelhavsdiett til å bli mer lik det amerikanske kostholdet og livsstilen. Prevalensen av CVD stiger betraktelig.

”Men jeg håper at noen forskere vil gi seg i kast med den på en seriøs måte snart. Dette vil jo også være den eneste måten å drepe pseudovitenskap på som benyttes av useriøse aktører til å selge unyttige helseprodukter og bøker til folk”. Jeg er helt enig. Men igjen er man begrenset av hva som er etisk riktig å gjøre research på.

”…jakt på større pattedyr (høyt blodtrykk under denne aktiviteten). Konstant forhøyet blodtrykk i dag fører nettopp til slike skader med påfølgende avleiring av kolesterol”. Det er viktig å skille mellom høyt blodtrykk og hypertensjon (som er en diagnose man får – selve ’sykdommen’). Høyt blodtrykk kan forekomme i situasjoner uten at den vedvarer eller øker faren for CVD. Jakten på dyr ga også disse menneskene rikelig med fysisk aktivitet, noe som ville ha hjulpet på faren for CVD ved å retardere kolesterolavleiringer, øke vaskulariteten av myokardium, øke fibrinolyse, øke det beskyttende HDL, samt senke blodtrykket. Jeg stiller sådan spørsmål ved prevalensen av hypertensjon hos steinaldermannen.

Når jeg skriver jeg ikke har lest noen artikler på dette emnet, betyr ikke det at det ikke finnes. Ernæringsfysiologi er et veldig vidt fagområde, og det er vanskelig å være ekspert på alle områdene. Jeg er ganske sikkert på at det finnes noe der ute i forskningens verden, men mitt fokus er på nåtidens riskfaktorer for kroniske sykdommer og hva jeg kan gjøre for å hjelpe mine pasienter basert på dagens forskning. Denne viser at kolesterol ikke er beskyttende, men heller den største riskfaktoren for koronar hjertesykdom (den mest prevalente av alle CVDs). Høyt inntak av fett, spesielt mettet fett og trans fett, samt kolesterol i mat øker blodkolesterolet. Det er nettopp derfor studier på variasjoner av Middelhavsdietten har vist seg at denne er veldig effektiv både for primær og sekundær forebygging av CVD. Denne dietten inneholder lite rød kjøtt og fete kjøtt-typer, moderate mengder med magert kjøtt og fisk og magre melkeprodukter, rikelige mengder med korn, frukt og grønnsaker. Egg inntas 0-4 ganger i uken – noe som er i samsvar med anbefalingene fra den amerikanske hjerteforeningen.

Legger ved noen linker. Så får du boltre deg der og gruble videre på disse teoriene.

Litt statistikk på forskjellige populasjoner i USA:

http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=2011

Litt om internasjonal statistikk:

http://www.americanheart.org/downloadable/heart/1023898043312CVD_stats.pdf

Risk faktorer for hjerte- og karsykdommer:

http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=2016

Vennlig hilsen

Takker for svaret ditt og lenkene. Jeg skal kose meg med lenkene.

Jeg ser at vår diskusjon blir altfor omfattende. Vi har begitt oss ut på noe som vi burde overlate til en hærskare av forskere.

Vi må nok avslutte dette så jeg tenkte derfor at jeg bare skulle skrive dette korte innlegget tilbake som du skal få slippe å svare på. Så bare les videre og kos deg med det.

Jeg har bare lyst til å forklare hva evolusjonsbiologi egentlig er. Evolusjonsbiologi analyserer på et ultimat nivå mens medisin analyserer på et proksimat nivå. En ultimat årsak finner man ved å spørre HVORFOR. En proksimat årsak finner man ved å spørre HVORDAN. Eksempel: Harens hvite vinterpels.

Ultimat analysenivå: "HVORFOR er haren hvit?" Fordi naturlig seleksjon favoriserer overlevelse av hvite harer om vinteren siden den da kan gå i ett med snøen. Rovdyr vil ha lettere for å se harer med sommerfarge på pelsen (som vil bli spist oftere) og de med hvit vinterpels vil ha høyere overlevelsesrate. Derfor har vi bare harer med hvit vinterpels idag.

Proksimat analysenivå: "HVORDAN har det seg at haren er hvit?" Fordi den har et gen XXX som koder for proteinet YYY som uttrykkes om vinteren. Dette proteinet gjør at haren får hvit pels. Derfor har vi harer med hvit vinterpels idag.

Som du ser så bestrider ikke det ultimate og proksimate analysenivå hverandre. De utfyller faktisk hverandre. Jeg håper evolusjonsbiologien etterhvert kan få en nytte innen medisin også, og ikke bare innen psykiatri, antropologi, historie, humanoria og samfunnsfag.

Vel, jeg lurer fortsatt på hvordan steinaldermannen taklet den lavere forekomsten av vitamin C da han utvandret fra Afrika til nordlige breddegrader. Hvordan fikk han produsert tilstrekkelig kollagen til blodårene uten tilstrekkelig vitamin C i kostholdet? Det er vel fortsatt et åpent spørsmål tror jeg.

Som sagt, du behøver ikke å svare på dette. Vi kommer ikke lenger uansett.

Lenker til deg, ikke medisinske men allikevel så må jeg jo misjonere litt:

http://www.stud.ntnu.no/studorg/humgru/

http://www.stud.ntnu.no/studorg/humgru/grunnleggende.html