mistet tillit

[Gjest vanskelig tid]

Har enda engang sveket den jeg elsker høyest av alt.Jeg vil ikke ha noen pekefinger eller "du-har-deg-selv-å-takke"-greier.Det er andre gang i løpet av 2år.Han vet det, jeg vet det+alle de andre(jobbkollegaer og familie regner jeg med)Vi har snakket om det og velger å gå videre, men jeg føler skyld og skam.Vil ikke se noen i øynene, er fysisk dårlig av det.Og har veldig mye nerver.Har ikke spist på to dager.Hva kan vi/jeg gjøre for at denne episoden skal legges bak oss!? Hva hvis andre spør?Hva kan jeg si/gjøre for å rette opp et evt."dårlig rykte blant fam/venner!? Er redd for å ut, redd for å treffe folk.Føler denne tiden veldig vanskelig.Jeg har ikke snakket med den tredje personen.Vil ikke/tørr ikke.Gi meg råd!En trøst, noe jeg kan klamre til meg, nå som alt er så tungt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære deg-vanskelig tid!

Av brevet ditt synes jeg det virker som om du har gjort det du kunne etter sviket. Du har snakket om det med din partner. Og jeg forstår at dere har valgt å fortsette videre sammen. Alle som har gjort dette, vet at det kan ta tid og innebære aktiv innsats fra begge parter.

Å plages av skam og skyld er vondt og vanskelig. Det høres ut som det går på helsen løs hos deg. Det går ikke i lengden. I så fall bør du få hjelp, f.eks. av familieterapeut eller lege.

Vi kan ikke leve fortiden om igjen. Men vi kan øve oss i å godta den og tåle å leve med den, oppreist, videre. Jeg har god tro på at du og din partner kan det!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen