Devania Skrevet 30. juni 2002 Skrevet 30. juni 2002 Han er i byen. Vet ikke hva jeg skal gjøre... Vet ikke om han vet enda at jeg har anmeldt han, men jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn til at han er her. Og samboeren min har reist bort i forbindelse med jobben, så jeg er helt alene her med sønnen min. Vet ikke om jeg tør gå ut døra. Han bor 30 mil herfra, så det kan ikke være tilfeldig at han er her nede... Da jeg så han i går reagerte jeg på samme måte som forrige gang jeg så han... Ble helt lammet, klarte ikke røre en eneste muskel... Hater meg selv for det. Tenk om jeg hadde klart å gå bort til han, fortelle han hvor mye vondt han har gjort meg, få han til å føle seg like liten, brukt, skitten... Nå vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre... Er tilbake der jeg startet... 0 Siter
Devania Skrevet 30. juni 2002 Forfatter Skrevet 30. juni 2002 *forsiktig klem* (fra Ano) Takk *re-klemmer* 0 Siter
Anki Skrevet 30. juni 2002 Skrevet 30. juni 2002 Kjære deg, Devania Håper det går greit med deg nå. Jeg kjenner den redselen din så godt igjen... den er grusom. Men du - kan du få noen du kjenner og stoler på til å være der hos deg? Det hadde sikkert ikke vært dumt for deg. Sender deg mange gode tanker og klemmer. 0 Siter
agapetos Skrevet 2. juli 2002 Skrevet 2. juli 2002 Takk *re-klemmer* tenker på deg. vet det kanskje ikke hjelper, men gjør et forsøk. folder hendene for deg, jeg. klem fra agapetos 0 Siter
smilla1365380241 Skrevet 2. juli 2002 Skrevet 2. juli 2002 Jeg vet så godt hvordan du har det! Den angsten man føler i det man ser, og forstår at han er HER. Et sted han ikke skal være. Det er rett og slett umenneskelig. Jeg våger meg å sende deg noen varme tanker, og håper det går bra med deg. Jeg vet hvordan det er, og hvordan du har det. Det er ikke så lett å finne ord for å døyve smerte, men husk at vi er mange med deg, på din side! Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.