Det verste av meg

[frika]

Dette innlegget ligger på psykiatri også fordi jeg la det feil der.. Det var her jeg mente å legge det. Men det hører kanskje like mye til på psykiatri.

Jeg har lett for å støte folk fra meg fordi jeg pøser ut alt det verste ved meg med en gang jeg treffer folk. Jeg tenker at de sikkert vil avvise meg og hate meg etterhvert, når de får vite hvordan jeg er, så da er det like greit å vise alt med en gang.

Jeg skjønner at det er litt feil fremgangsmåte men jeg gjør det like fordømt hver eneste gang. Her også. Jeg skriver om de tinga jeg veit skremmer dere - prostitusjon og dop og sånt, og jeg veit at mange snur ryggen til med en gang. Men jeg har bare sånt behov for å få det ut og på en måte håper ejg at noen skal tåle meg allikevel, selv om de vet. Men jeg vet også at det ikke er mulig.

Jeg har blitt elsket og sviktet hele mitt liv. Jeg gidder ikke mer. Nå viser jeg det verste først. Bedre å aldri bli likt enn å bli sviktet hele tiden.

Jeg var utsatt for overgrep store deler av barndommen, først av en onkel. Moren min visste, han har forgrepet seg på henne også. Hun gjorde ikke noe for å hjelpe meg. Deretter av en annen voksen i min nærhet, vaktmesteren på skolen jeg gikk på. Han ser jeg innimellom fremdeles og det synes umulig å komme løs fra det taket han har i meg.

Også er det noen voldtekter etterpå, men det er min skyld alt.. Det har med livsstil å gjøre, risikoadferd, fyll og fest og ja... Dere vet kanskje. Dette er også det verste av meg.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med innlegget engang.. Jeg sitter her og kjeder meg. Har ikke lyst å virke sutrete men vil bare fortelle hvordan jeg har det. FOr å få det ut.

- frika

[Gjest abrigal]

Kjære frika.

Du skremmer ikke bort meg her på forumet med dine fortellinger, men jeg kan forstå at folk "i gata" vil ha problem med å takle alt du forteller dem. En søt liten prosjonering hadde nok vært en ide ja.

Men så er det jo dette her med at en kverner og kverner på det en selv tenker på og derfor så drar man seg lengre og lengre ned i en spiral. Og det triste med å dra seg slik nedover er at humøret, gleden ved livet, og alt det der bare går i minus...

JA, en skal snakke om overgrep! JA en skal snakke om problemer...men når det er det eneste som du tror er DEG! da er det fare på ferde!!!

Vet ikke hvor mye behandling du har vært til? Psykolog eller sånt? Men vonde tanker er fint å lesse ut på slike...de er vant til stoooore doser! *s* men andre ...ja hva med andre?

Andre ser på deg som den de ser når de møter deg. Trolig ser de en trivelig jente/dame som de kanskje har lyst til å bli bedre kjent med. "Kankje hun har interesser og tanker som kan være noe å dele?", tenker de.

Men hvis du bare viser dem søppelhaugen du føler inni deg så skyver du dem vekk!

Selv har jeg slete med det å kommunisere med anre. Jeg følte jeg var usynlig...at jeg ikke betydde noe. Og resultatet med meg var at jeg satt opp en diger mur mellom meg og den jeg pratet med...og de skjønte intet...og jeg tenkte at ja...det er jo slik det er... Og så kom jeg jo ikke lengre....

Jeg måtte lære å omgås andre. Lære å tenke at jeg må fjerne deler av muren bit for bit. Vise andre hvem jeg er...gode dager og dårlige. Men at andre ikke takler en usynliggjordt person...slik hadde jeg det...svært sjelden nå...gikk til en ok psykolog og kom videre i livet.

Tror du må starte å tenke veien videre i livet. Fortid er noe som ligger bak deg...fremtiden forran deg. Nå tiden er NÅ. Det bak deg kjenner du og det er en erfaring på godt og vondt...det forran kjenner du ikke, men du har en viss styring ...du kan ha tanker og ønsker for fremtiden og jobbe mot dem...nåtiden er NÅ...

det er I DAG! Ikke tenk at det og det skal jeg begynne å gjøre noe med på mandag eller i morgen eller om 1 uke... Hvorfor utsette noe til i morgen som du kan gjøre idag? Hvorfor ikke unne deg selv et godt liv?

Husk at fortiden har du der, men du kan lære å takle den slik at den er fortid og ikke nåtid.

Oppmuntringsklem fra en som ikke helt vet hva hun svarte på...*s*

[huufsa]

Hei, snuppa! )

Jeg er ikke så lettskremt jeg heller...

Men du, -sett igang å skaff deg riktig behandling. Det er ikke lett, men stå på! Jeg har endelig blitt 'tatt hånd om' på riktig sted, og det er verdt strevet.

Ting har begynt å endre seg drastisk inne i meg... følesesmessig... Det er akkurat som det kalde 'isfjellet' inne i meg har begynt å tine... Jeg har i mange år vært kynisk og utilnærmelig i andres øyne, men det er et 'skall' som begynner å bli borte. Inne i meg er jeg bare en forvirret og usikker liten jente, som ingen ser...

Det jeg prøver å si, er at nå når 'isen smelter' så har det blitt 'flom'... - som skyller med seg all dritten... -som renser opp...

Jeg har så vidt begynt å like meg selv, -og andre mennesker...

Og NÅ først kan jeg legge fortiden bak meg, og se fremover... Fremover på gode opplevelser og erfaringer.

Det er så viktig å få konfrontert seg selv med det 'stygge' man har inne i seg... -det stygge man har opplevd... -det som aldri slipper helt taket i deg... -Først DA kan det slippe taket. Da kan man lære seg å leve med det, som vonde minner, og KUN som vonde minner. For minnene vil man aldri bli kvitt.

Stå på, jente! Det første skrittet er tatt... gå veien videre...

** go'klem fra meg **

[frika]

Kjære frika.

Du skremmer ikke bort meg her på forumet med dine fortellinger, men jeg kan forstå at folk "i gata" vil ha problem med å takle alt du forteller dem. En søt liten prosjonering hadde nok vært en ide ja.

Men så er det jo dette her med at en kverner og kverner på det en selv tenker på og derfor så drar man seg lengre og lengre ned i en spiral. Og det triste med å dra seg slik nedover er at humøret, gleden ved livet, og alt det der bare går i minus...

JA, en skal snakke om overgrep! JA en skal snakke om problemer...men når det er det eneste som du tror er DEG! da er det fare på ferde!!!

Vet ikke hvor mye behandling du har vært til? Psykolog eller sånt? Men vonde tanker er fint å lesse ut på slike...de er vant til stoooore doser! *s* men andre ...ja hva med andre?

Andre ser på deg som den de ser når de møter deg. Trolig ser de en trivelig jente/dame som de kanskje har lyst til å bli bedre kjent med. "Kankje hun har interesser og tanker som kan være noe å dele?", tenker de.

Men hvis du bare viser dem søppelhaugen du føler inni deg så skyver du dem vekk!

Selv har jeg slete med det å kommunisere med anre. Jeg følte jeg var usynlig...at jeg ikke betydde noe. Og resultatet med meg var at jeg satt opp en diger mur mellom meg og den jeg pratet med...og de skjønte intet...og jeg tenkte at ja...det er jo slik det er... Og så kom jeg jo ikke lengre....

Jeg måtte lære å omgås andre. Lære å tenke at jeg må fjerne deler av muren bit for bit. Vise andre hvem jeg er...gode dager og dårlige. Men at andre ikke takler en usynliggjordt person...slik hadde jeg det...svært sjelden nå...gikk til en ok psykolog og kom videre i livet.

Tror du må starte å tenke veien videre i livet. Fortid er noe som ligger bak deg...fremtiden forran deg. Nå tiden er NÅ. Det bak deg kjenner du og det er en erfaring på godt og vondt...det forran kjenner du ikke, men du har en viss styring ...du kan ha tanker og ønsker for fremtiden og jobbe mot dem...nåtiden er NÅ...

det er I DAG! Ikke tenk at det og det skal jeg begynne å gjøre noe med på mandag eller i morgen eller om 1 uke... Hvorfor utsette noe til i morgen som du kan gjøre idag? Hvorfor ikke unne deg selv et godt liv?

Husk at fortiden har du der, men du kan lære å takle den slik at den er fortid og ikke nåtid.

Oppmuntringsklem fra en som ikke helt vet hva hun svarte på...*s*

Det er ikke riktig så ille at jeg lesser alt ut over alle jeg treffer på gata , men om noen nermer seg meg.. Jeg vil ikke lure folk og det gjør jeg om jeg ikke forteller dem/viser dem hvor fæl og skitten og uverdig jeg er.

Jeg orker ikke oppleve mer at de blir kjent med meg og så svikter.

Selv mamma sviktet. Hun raste fordi jeg ikke sto imot onkelen min. Alt ble ødelagt mellom oss på grunn av det han gjorde. Ja, NÅ vet jeg at det var han som gjorde feil, men mamma døde før jeg fikk fortalt henne det.

Sånn er det når jeg går inn i fremtiden og.. jeg bærer på mye redsler og skam. Men du har jo helt rett! Fremtiden er jeg med å lage selv også.

Synes du har mange fine tanker å bidra med selv om du ikke vet hva du svarer på.

[frika]

Hei, snuppa! )

Jeg er ikke så lettskremt jeg heller...

Men du, -sett igang å skaff deg riktig behandling. Det er ikke lett, men stå på! Jeg har endelig blitt 'tatt hånd om' på riktig sted, og det er verdt strevet.

Ting har begynt å endre seg drastisk inne i meg... følesesmessig... Det er akkurat som det kalde 'isfjellet' inne i meg har begynt å tine... Jeg har i mange år vært kynisk og utilnærmelig i andres øyne, men det er et 'skall' som begynner å bli borte. Inne i meg er jeg bare en forvirret og usikker liten jente, som ingen ser...

Det jeg prøver å si, er at nå når 'isen smelter' så har det blitt 'flom'... - som skyller med seg all dritten... -som renser opp...

Jeg har så vidt begynt å like meg selv, -og andre mennesker...

Og NÅ først kan jeg legge fortiden bak meg, og se fremover... Fremover på gode opplevelser og erfaringer.

Det er så viktig å få konfrontert seg selv med det 'stygge' man har inne i seg... -det stygge man har opplevd... -det som aldri slipper helt taket i deg... -Først DA kan det slippe taket. Da kan man lære seg å leve med det, som vonde minner, og KUN som vonde minner. For minnene vil man aldri bli kvitt.

Stå på, jente! Det første skrittet er tatt... gå veien videre...

** go'klem fra meg **

Det høres så godt ut når du skriver at du blir tatt hånd om av de riktige menneskene. Så deilig å få hjelp og føle at man er på vei noe sted. Det var et stort feiltrinn av meg å slutte hos psykolog den gangen jeg gikk hos en.. et veldig stort feiltrinn var det! Jeg var nok litt for tøff da jeg trodde jeg skulle klare meg selv fordi jeg hadde fått det bedre. Neste gang skal jeg stå løpet ut uansett hva det koster av blod og tårer.

Ønsker deg lykke til videre og klem hvis du vil ha

[snirkel]

JEG er sikker på at jeg tåler deg uansett. Jeg tror jeg kan forstå deg. Det jeg ikke kan forstå er at folk har så fordømt vanskelig for å FORSTÅ!

Håper å høre mer fra deg.

hilsen