meg igjen..

[snirkel]

Jeg maser videre. Jeg trenger liksom å få bekreftet at det jeg har opplevd er verdt å nevne.

Jeg har aldri opplevd noen voldsom voldtekt. Men jeg har følt meg tvunget, eller jeg har prøvd, men kanskje stillferdig, å komme unna.

I barnealder, dette med onkelen min er jo klart. Det er ikke greit i det hele tatt. Men samtidig var jo klærne på, og jeg føler på en måte at jeg ikke er verdig å skrive om det en gang, iom alt jeg ser dere her inne har vært utsatt for. Men jeg tror likevel dette har vært med på å utvikle den hemmede meg.

Men at søsteren min drog meg med på sex-leker. Hvis det er slik at hun ble misbrukt av onkelen vår, så er jo det slik jeg forstår "normal" atferd av henne. Men kan man si at JEG ble misbrukt av henne? Det er mulig hun var rundt 12-13, og jeg 6-7. Dette holdt vi på med lenge. Og det var som regel innslag av vold, ikke at hun eller jeg slo, men at vi lekte at det var vold eller tvang inne i bildet.

Og broren min, som ved ETT tilfelle tok meg med inn på rommet sitt, ba meg dra ned buksene, han hadde gjort det samme, og han hadde stiv tiss, og han holdt meg over seg og prøvde å trenge inn. Det var ingen dramatikk. Jeg var bare med, jeg var jo vant med litt seksualiserte leker. Men jeg tror ikke jeg likte det heller. Jeg var som sagt bare med. Men så dundret min søster på døren med loven i sin arm...

Broren min var vel da ca 14 vil jeg tro, og jeg 7?

Og at vi smugtittet i pornoblad, og jeg poserte, fortsatt i 5-6-7 årsalderen, og søsknene mine var ca i alderen 12, 14 og 16 år? Dette skjedde også bare en gang. Er dette vanlige sex-leker barn har for seg. Da mener jeg alle disse tilfellene jeg har nevnt?

Andre ting som står klart for meg at det var galt, og et overgrep, om enn lite (??), mot meg, var denne vennen av broren min som "testet ut" om jeg var jomfru (hvilket jeg var). Vi hadde vært på dans. Broren min stoppet bilen litt før vi var kommet helt hjem, og gikk inn i et hus i bygda for å hente noe tror jeg. Denne vennen hans satt i baksetet, mens jeg satt i forsetet. Og han stakk hånda ned i buksa og trusa mi så godt som han kunne komme til, men jeg gjorde det jo ikke lett for ham heller, men han prøvde å stikke en finger inn i skjeden min. Når vi kom hjem gikk vi på soverommet til broren min, det høres helt sykt ut, og jeg skjønner ikke hvordan det kan gå an,men vi skulle LIKSOM sove. Min bror la seg jo til å sove, men jeg tror ikke han gjorde det. Denne vennen og jeg hadde kanskje rotet litt tidligere, jeg husker ikke dette helt, men i allefall ble jeg med på rommet. Fordi han bad meg om det kanskje? Igjen prøvde han å presse en finger opp i skjeden på meg, og jeg dyttet og skubbet han fra meg som best jeg kunne, men han var jo større og sterkere. Til slutt "våknet" broren min (da 22 år) og ba denne "vennen" om å gå hjem. Jeg skyndte meg å gå til stua for å legge meg på sofaen, min bror kom inn så vidt for å se etter meg, og jeg sa bare: "for en idiot!", men jeg var veldig spak. Husker ikke hva broren min sa, men han gikk med en gang.

Senere begynte jeg å drikke når jeg var ute. Og jeg fikk en oppmerksomhet fra menn som jeg overhodet ikke var vant til. I fylla likte jeg den. Og utnyttet den og syntes det var helt greit. Jeg var til og med stolt av at jeg hadde rotet med flere enn min plagsomme (mobbende) venninne. Jeg var bedre og mer attraktiv enn henne. Det streifet meg ikke at dette kunne være galt.

Når jeg var 16 var det en annen venn av min bror som prøvde å snakke meg til rette, men da prøvde jeg meg like godt på ham (uten at det lyktes..).

I en alder av 17 begynte jeg å bli deprimert. Jeg rotet mye rundt, og var mye forelsket, men når noen ble forelsket i meg skjøv jeg dem bare fra meg.

Som 18-åring ble jeg gravid etter en one-night-stand, som jeg naivt nok trodde ville ringe meg etterpå. Noen vil kanskje si at jeg ba om at han ville bruke tvang eller vold mot meg, i og med at jeg gjerne lå naken ved siden av ham, men egentlig ikke ville ha samleie. Jeg var tross alt nettopp ferdig med å være jomfru. Det var nok et "samleie" som bestod av at han prøvde å presse seg inn, mens jeg skjøv ifra, og jeg vet nesten ikke om han var inni meg, men sæden fant i alle fall veien inn. Jeg nevnte til legen min at jeg "ikke ville", men ble føyset bort med at det er ikke lenger slik at man kan gå bort å bli gravid, for så å si man ble voldtatt.

Senere flyttet jeg til en større by. Jeg innledet mitt første seksuelle forhold over tid. Dette var en venn. Jeg var nok forelsket i ham, men påstod hardnakket at vi kunne værer venner og ha sex. I virkeligheten ønsket jeg ofte å krype under huden hans. Jeg kunne ikke komme nær nok. Men jeg distanserte meg. Og han taklet heller ikke et slikt forhold, og det ble avviklet.

Jeg begynte å gå på byen. Jeg rotet meg bort i forskjellige menn. Noen var gifte, andre bare ute etter en natt, andre kunne jeg faktisk sove på armen til, men de var vel sjeldne. Som regel var det vel slik det begynte, og så gikk det over i sex. Jeg ventet alltid på telefon. Helt til jeg plutselig en dag fikk nok.

Da bestemte jeg meg for at jammen skulle jeg også kunne ha bare sex. Hvis det var slik "de" ville ha det, så skulle de jammen få det. Og jeg hadde sex og var fornøyd med det. En stund. Til jeg følte meg avstumpet. Var utro/svikefull overfor min kjæreste (mitt eneste langvarige forhold - 1 år - som jeg kun ble i fordi han truet med å drepe seg hvis ikke - ellers hadde jeg aldri turt). Jeg kunne rett og slett på en måte ikke si nei til en mann, og dessuten var det den eneste måten jeg kunne få satt verdi på meg selv, ved at noen ville ha meg, uansett hvordan.

Jeg har blitt med menn hjem uten egentlig å ha tenkt at jeg ville. Jeg har bare gjort det. Jeg har nesten vært som en prostituert som ikke tar betaling.

Helt til jeg prøvde å gjøre noe med det ved å slutte å drikke. Og det hjalp litt, men ikke nok.

Og så skjer det igjen, når jeg blir gravid med mitt andre barn, med en annen mann. Jeg husker ikke samleiet, og lurer på om jeg kan ha blitt dopet? At noe var lurt ned i drinken? For jeg husket alt den kvelden, bare ikke det.

Dette ble langt.

Men jeg føler jeg må forklare hvordan det har vært.

Jeg har likevel aldri før nå, tenkt at jeg egentlig har vært utsatt for overgrep. Og at det kanskje er det som har gjort at jeg eer så lemfeldig i min omgang med menn.

Hva sier dere?

Glad for hjelp.

[Sør]

Kjære Snirkel,

Grunnen til at du ikke har fått svar enda er delvis at det er sommerferie, men også fordi innlegget ditt er vanskelig å svare kortfattet på. Så uteblivelsen av mange svar er altså ikke pga "noe galt med deg"! :-)

Du lurer på om du har "rett" til å føle deg misbrukt. Selvsagt har du det - det er mye som har skjedd i din barndom som ikke skulle skje.

Noe av dette har trolig hatt (stor) innflytelse på hvordan du utviklet deg senere, men man bør vel også huske at noen mennesker lever "lemfeldig" uten å ha opplevd overgrep slik du har.

Det virker som om du kunne ha godt av å snakke med noen proffe om dette? Kanskje en psykolog i noen timer, slik at du kan utforske litt hva du selv mener om dette, og få plassert skylden der den hører hjemme.

Husk også at et overgrep er alvorlig hvis det er alvorlig for den som ble utsatt for det. Det er ingen "absolutte standarder" for hvor ille et overgrep må være før det "kvalifiserer" som overgrep.

Ønsker deg alt godt!

*klem*

[snirkel]

Kjære Snirkel,

Grunnen til at du ikke har fått svar enda er delvis at det er sommerferie, men også fordi innlegget ditt er vanskelig å svare kortfattet på. Så uteblivelsen av mange svar er altså ikke pga "noe galt med deg"! :-)

Du lurer på om du har "rett" til å føle deg misbrukt. Selvsagt har du det - det er mye som har skjedd i din barndom som ikke skulle skje.

Noe av dette har trolig hatt (stor) innflytelse på hvordan du utviklet deg senere, men man bør vel også huske at noen mennesker lever "lemfeldig" uten å ha opplevd overgrep slik du har.

Det virker som om du kunne ha godt av å snakke med noen proffe om dette? Kanskje en psykolog i noen timer, slik at du kan utforske litt hva du selv mener om dette, og få plassert skylden der den hører hjemme.

Husk også at et overgrep er alvorlig hvis det er alvorlig for den som ble utsatt for det. Det er ingen "absolutte standarder" for hvor ille et overgrep må være før det "kvalifiserer" som overgrep.

Ønsker deg alt godt!

*klem*

Takk Sør!

Godt å få et svar, og du sa vel det jeg gjerne ville høre tror jeg..

Joda, jeg har gått til psykologi tre år, men akkurat dette har jeg latt ligge. Jeg har unngått det helt til nå. Og det er nok dukket opp igjen nå fordi jeg er oppe i en ubehagelig situasjon med en mann som er gift, som begynte å ... hm.... rote og fingre med meg mens jeg sov. Etter en fest selvfølgelig.. Og så ble jeg bare med på det før jeg var skikkelig våknet, og etterpå, siden, har jeg vært så full av anger. Og tosken ringer og er åpenlyst interessert i denne lille sladder-bygda, her. Jeg blir redd. Og så dukker gamle minner opp. Og så lurer jeg på hvorfor jeg så lett lar meg forføres og forgripes.

Ja-ja, psykologen min er ute i fødselspermisjon, og den nye "vikaren" er nå ute i 5 ukers ferie, så jeg må klare meg selv med desse nye tingene her som plutselig hoppet opp i fleisen på meg.. Men jeg har god nytte av å tolke og bearbeide alt gjennom drømmene mine. I alle fall holder det meg litt objektivt aktivisert..

Takk igjen, Sør!

*klemmer tilbake*

[DIXI]

Takk Sør!

Godt å få et svar, og du sa vel det jeg gjerne ville høre tror jeg..

Joda, jeg har gått til psykologi tre år, men akkurat dette har jeg latt ligge. Jeg har unngått det helt til nå. Og det er nok dukket opp igjen nå fordi jeg er oppe i en ubehagelig situasjon med en mann som er gift, som begynte å ... hm.... rote og fingre med meg mens jeg sov. Etter en fest selvfølgelig.. Og så ble jeg bare med på det før jeg var skikkelig våknet, og etterpå, siden, har jeg vært så full av anger. Og tosken ringer og er åpenlyst interessert i denne lille sladder-bygda, her. Jeg blir redd. Og så dukker gamle minner opp. Og så lurer jeg på hvorfor jeg så lett lar meg forføres og forgripes.

Ja-ja, psykologen min er ute i fødselspermisjon, og den nye "vikaren" er nå ute i 5 ukers ferie, så jeg må klare meg selv med desse nye tingene her som plutselig hoppet opp i fleisen på meg.. Men jeg har god nytte av å tolke og bearbeide alt gjennom drømmene mine. I alle fall holder det meg litt objektivt aktivisert..

Takk igjen, Sør!

*klemmer tilbake*

Hei Snirkel!

Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at du trenger hjelp til å lære å sette grenser. På flere plan, både for andre som tar seg til rette uten at du får til å avvise dem, og for deg selv, siden du åpenbart bruker alkohol på en feil måte.

Du er så verdifull! Du må ikke drikke så mye at du ikke har kontroll - alkohol kan du kose deg med i ikke så alt for store mengder om gangen!

Jeg tror du må lære å si NEI - og vise at du mener det. Du kan jo la dette surre litt i underbevisstheten, og så ta det opp med psyken når du endelig får time igjen. Er det noe jeg synes du burde fokusere på nå, så er det akkurat det som du har skrevet om her inne, men som du da altså ikke har snakket med psyken om.

Hvis du synes det er vanskelig å si det sånn direkte ansikt til ansikt (det kan jeg i tilfelle godt forstå, for det kan være veldig vanskelig å finne ord av og til), kan du jo ta en utskrift av det du har skrevet her. Det er veldig bra formulert, du skriver fornuftig og virker reflektert, det kan du være stolt av!

Det at du ikke har fått svar, er nok delvis som Sør sier at det var et komplekst innlegg med mange betraktninger som man kanskje ikke "tør" å svare på. Og et svar som bare sier "tenker på deg, klem, klem, klem" er vel ikke akkurat det du er ute etter? Og så er det jo sommerferie, mange av de faste skribentene er på ferie.

Men vær trygg på at mange har lest innlegget ditt fordi om du ikke har fått svar!

Fortsett å skrive her inne, det gjør godt å få det ut et sted, og da er dette et brukbart forum!

Sommerhilsen fra Grete :-)

[snirkel]

Hei Snirkel!

Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at du trenger hjelp til å lære å sette grenser. På flere plan, både for andre som tar seg til rette uten at du får til å avvise dem, og for deg selv, siden du åpenbart bruker alkohol på en feil måte.

Du er så verdifull! Du må ikke drikke så mye at du ikke har kontroll - alkohol kan du kose deg med i ikke så alt for store mengder om gangen!

Jeg tror du må lære å si NEI - og vise at du mener det. Du kan jo la dette surre litt i underbevisstheten, og så ta det opp med psyken når du endelig får time igjen. Er det noe jeg synes du burde fokusere på nå, så er det akkurat det som du har skrevet om her inne, men som du da altså ikke har snakket med psyken om.

Hvis du synes det er vanskelig å si det sånn direkte ansikt til ansikt (det kan jeg i tilfelle godt forstå, for det kan være veldig vanskelig å finne ord av og til), kan du jo ta en utskrift av det du har skrevet her. Det er veldig bra formulert, du skriver fornuftig og virker reflektert, det kan du være stolt av!

Det at du ikke har fått svar, er nok delvis som Sør sier at det var et komplekst innlegg med mange betraktninger som man kanskje ikke "tør" å svare på. Og et svar som bare sier "tenker på deg, klem, klem, klem" er vel ikke akkurat det du er ute etter? Og så er det jo sommerferie, mange av de faste skribentene er på ferie.

Men vær trygg på at mange har lest innlegget ditt fordi om du ikke har fått svar!

Fortsett å skrive her inne, det gjør godt å få det ut et sted, og da er dette et brukbart forum!

Sommerhilsen fra Grete :-)

Tusen takk for svaret!

Ja, du har helt rett. Dette med å sette grenser i forhold til andre er noe jeg virkelig sliter med. Ikke bare når det gjelder menn og sex, men like gjerne når folk spør meg for nærgående spørsmål. Jeg svarer sannferdig og nakent, for svar må de jo ha, og ikke finner jeg på noe "avskrellet" eller avvæpnet så fort, og "man skal jo snakke sant"! Ja, jeg vet det. Akkurat dette med grenser har vi jo snakket litt om.

Og du har selvfølgelig også rett ang dette med alkohol. Nå er jeg nettopp begynt å vise meg ute igjen, etter tre år på hjemmebane, og med en gang skjer det noe når jeg drikker. Jeg holder meg unna sprit, for da mister jeg heelt kontrollen, og blir svært forførende og uomtenksom. Med bare øl og vin har jeg god kontroll tror jeg. Helt til jeg plutselig sovner antageligvis.. Men altså, jeg er ikke ofte ute, og har ikke et alkoholproblem som sådan. Jeg er ute ca 1 gng i mnd. Og drikker som andre nordmenn gjør.Men...

I samarbeid med min første psykolog kom vi fram til at jeg skulle prøve meg en periode uten alkohol. Jeg gikk ut på byen som vanlig, men uten å røre alkohol, i 3 mnd. Jeg hadde det kjempegøy, så det å la være å drikke er ikke noe problem. Og jeg hadde bedre kontroll på hva jeg foretok meg, absolutt. Men jammen fant jeg ikke meg selv sittende å kysse på en lekker fyr likevel. Men jeg likte jo ham godt,da, og så blir man jo beruset av stemningen også.

Men jeg har faktisk tenkt tanken selv også, at jeg egentlig ikke bør gå ut og drikke. Det er bare det at jeg kjenner det på akkurat samme måten som den gangen, at alle drikker jo, de ser på deg som en raring og en de helst ikke vil snakke med om de finner ut at du er edru. Lite problem kanskje, men akkurat på et lite sted som dette er det jo helgefylla det går ut på alt nesten. Litt sterke ord, her, men... Da tenker jeg på dem som er enslige i alle fall.

Takk igjen for svar. skriver mer senere .

[snirkel]

Hei Snirkel!

Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at du trenger hjelp til å lære å sette grenser. På flere plan, både for andre som tar seg til rette uten at du får til å avvise dem, og for deg selv, siden du åpenbart bruker alkohol på en feil måte.

Du er så verdifull! Du må ikke drikke så mye at du ikke har kontroll - alkohol kan du kose deg med i ikke så alt for store mengder om gangen!

Jeg tror du må lære å si NEI - og vise at du mener det. Du kan jo la dette surre litt i underbevisstheten, og så ta det opp med psyken når du endelig får time igjen. Er det noe jeg synes du burde fokusere på nå, så er det akkurat det som du har skrevet om her inne, men som du da altså ikke har snakket med psyken om.

Hvis du synes det er vanskelig å si det sånn direkte ansikt til ansikt (det kan jeg i tilfelle godt forstå, for det kan være veldig vanskelig å finne ord av og til), kan du jo ta en utskrift av det du har skrevet her. Det er veldig bra formulert, du skriver fornuftig og virker reflektert, det kan du være stolt av!

Det at du ikke har fått svar, er nok delvis som Sør sier at det var et komplekst innlegg med mange betraktninger som man kanskje ikke "tør" å svare på. Og et svar som bare sier "tenker på deg, klem, klem, klem" er vel ikke akkurat det du er ute etter? Og så er det jo sommerferie, mange av de faste skribentene er på ferie.

Men vær trygg på at mange har lest innlegget ditt fordi om du ikke har fått svar!

Fortsett å skrive her inne, det gjør godt å få det ut et sted, og da er dette et brukbart forum!

Sommerhilsen fra Grete :-)

Men jeg lurer egentlig litt på hvorfor du med en gang sier jeg må tenke over alkoholforbruket mitt..? Jeg skrev jo ikke så mye om det, og jeg spør jo i samme innlegg om jeg kan ha blitt dopet.

Det er ikke SÅ ofte jeg har hatt blackout, og skjer det i tilfelle så plutselig?

Nå er det to ganger det har skjedd at jeg har "sovnet" på fest, og noen har forgrepet seg på meg. Tanken på dop har jeg ikke selv tenkt før "AAN-rådgiver" og psykolog spurte meg om det.

Uff, jeg mener ikke å kritisere, men jeg føler meg liksom ikke helt forstått, her. Det er jo dette jeg ser mange skriver om her: Det er IKKE greit uansett hvor full jeg måtte ha vært, men du skriver at jeg må se på hvordan jeg bruker alkohol.

De gangene slike ting har skjedd husker jeg ALT som har skjedd, hele kvelden, med ting som har blitt sagt, hendelsesforløp osv. Men så er plutselig alt borte. Syns ikke det høres helt normalt ut.

Men så er jeg redd for å skrive dette også. Skylde på at jeg kanskje var dopet, liksom. Men det er altså ikke jeg som har kommet til å tenkt på det i utg.pkt.

Tanken gnager meg litt. Det passer liksom inn. Jeg leste i avisen idag:"Overgriperen putter Rohypnol i drinken til offeret, gjerne mot slutten av kvelden når folk er i oppbrudd. Han passer på når stoffet begynner å virke, og klarer å føre offeret bort i mylderet."

Uff, jeg ble vel bare litt lei meg, fordi jeg føler LITT at du sier: "det er din egen feil, du skulle passe deg bedre". Men jeg burde vel vite bedre enn å tolke deg slik.

Kanskje var det dumt å skrive dette, men nå har jeg gjort det... (

[snirkel]

Hei Snirkel!

Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at du trenger hjelp til å lære å sette grenser. På flere plan, både for andre som tar seg til rette uten at du får til å avvise dem, og for deg selv, siden du åpenbart bruker alkohol på en feil måte.

Du er så verdifull! Du må ikke drikke så mye at du ikke har kontroll - alkohol kan du kose deg med i ikke så alt for store mengder om gangen!

Jeg tror du må lære å si NEI - og vise at du mener det. Du kan jo la dette surre litt i underbevisstheten, og så ta det opp med psyken når du endelig får time igjen. Er det noe jeg synes du burde fokusere på nå, så er det akkurat det som du har skrevet om her inne, men som du da altså ikke har snakket med psyken om.

Hvis du synes det er vanskelig å si det sånn direkte ansikt til ansikt (det kan jeg i tilfelle godt forstå, for det kan være veldig vanskelig å finne ord av og til), kan du jo ta en utskrift av det du har skrevet her. Det er veldig bra formulert, du skriver fornuftig og virker reflektert, det kan du være stolt av!

Det at du ikke har fått svar, er nok delvis som Sør sier at det var et komplekst innlegg med mange betraktninger som man kanskje ikke "tør" å svare på. Og et svar som bare sier "tenker på deg, klem, klem, klem" er vel ikke akkurat det du er ute etter? Og så er det jo sommerferie, mange av de faste skribentene er på ferie.

Men vær trygg på at mange har lest innlegget ditt fordi om du ikke har fått svar!

Fortsett å skrive her inne, det gjør godt å få det ut et sted, og da er dette et brukbart forum!

Sommerhilsen fra Grete :-)

Uff, glem forrige innlegg. Var bare veldig sår akkurat da.

Ikke bry deg om det, mener ingenting av det.

Unskyld.. (

[agapetos]

Men jeg lurer egentlig litt på hvorfor du med en gang sier jeg må tenke over alkoholforbruket mitt..? Jeg skrev jo ikke så mye om det, og jeg spør jo i samme innlegg om jeg kan ha blitt dopet.

Det er ikke SÅ ofte jeg har hatt blackout, og skjer det i tilfelle så plutselig?

Nå er det to ganger det har skjedd at jeg har "sovnet" på fest, og noen har forgrepet seg på meg. Tanken på dop har jeg ikke selv tenkt før "AAN-rådgiver" og psykolog spurte meg om det.

Uff, jeg mener ikke å kritisere, men jeg føler meg liksom ikke helt forstått, her. Det er jo dette jeg ser mange skriver om her: Det er IKKE greit uansett hvor full jeg måtte ha vært, men du skriver at jeg må se på hvordan jeg bruker alkohol.

De gangene slike ting har skjedd husker jeg ALT som har skjedd, hele kvelden, med ting som har blitt sagt, hendelsesforløp osv. Men så er plutselig alt borte. Syns ikke det høres helt normalt ut.

Men så er jeg redd for å skrive dette også. Skylde på at jeg kanskje var dopet, liksom. Men det er altså ikke jeg som har kommet til å tenkt på det i utg.pkt.

Tanken gnager meg litt. Det passer liksom inn. Jeg leste i avisen idag:"Overgriperen putter Rohypnol i drinken til offeret, gjerne mot slutten av kvelden når folk er i oppbrudd. Han passer på når stoffet begynner å virke, og klarer å føre offeret bort i mylderet."

Uff, jeg ble vel bare litt lei meg, fordi jeg føler LITT at du sier: "det er din egen feil, du skulle passe deg bedre". Men jeg burde vel vite bedre enn å tolke deg slik.

Kanskje var det dumt å skrive dette, men nå har jeg gjort det... (

hei!

tror ikke hun mente det sånn.

jeg ser bare ren omsorg mellom linjene. )

pass på deg selv. det fortjener du!

klem fra meg

[snirkel]

hei!

tror ikke hun mente det sånn.

jeg ser bare ren omsorg mellom linjene. )

pass på deg selv. det fortjener du!

klem fra meg

Jeg skjønner jo egentlig det... Har bedt Web-master slette innlegget. Angret på at jeg sendte det. Jeg vet nå vel at hun ikke mente det sånn. Jeg er bare så sår fortia fordi jeg ikke helt vet om jeg skal stole på meg selv i dette ,og om jeg overdriver alt sammen, og det at jeg ikke klarer å snakke med noen om dette (venninner, jo én, men hun har alltid typen hos seg..så det er vanskelig å snakke skikkelig. hun har opplevd lignende selv).

Jeg er så USIKKER. Og føler meg plutselig som fritt vilt, og SER plutselig de MANNESVINA på en helt annen måte enn før. Jeg har jo aldri egentlig klandret noen. Jeg har bare FORSTÅTT, eller BAGATELLISERT det de har gjort. Eller klandret MEG SELV.

Og nå skjønner jeg, etter å ha lest en del her inne, at jeg antageligvis er en av dem som "OSER av sex og usikkerhet når jeg er ute på byen, og at menn som ikke vil meg godt er dem som flokker seg om meg." Det har jeg ALDRI tenkt på før. Og jeg blir sint. Og lei meg. Fordi jeg aldri har kunnet se det selv. At de ikke ville meg noe godt noen av dem. Og så er jeg ganske skuffet over en tosk forrige helg. Jeg kapret ham som anstand hjem for å komme fra den ekle gifte fyren. For å vise at jeg overhodet ikke menget meg med gifte menn, og for å vise den gifte fyren at jeg ikke var intresert i ham.

Og så ender denne "hjelperen" min opp med å prøve å sjekke meg opp på billigste maner han også. Og Joda, jada, jeg sendte ut utydelige og kanskje NOE misvisende signal en liten stund (utslag av "ikke avvis, ikke gjør ham forlegen, ikke la ham tape ansikt, det blir jo pinlig for ham"). Men så avviste jeg ham tydelig, og han MASTE!!

Da kjente jeg at raseriet våknet. Egentlig burde jeg vel takke ham. Jeg utbrøt (pga en meget patetisk og direkte utsagn fra ham - mas): "HVA???!!!, nå får du godta dette! Jeg ønsker ikke å ligge ved siden av deg, jeg skal legge meg!"

Jeg låste døren for sikkerhetsskyld også. Raseri!

Føler avsky for all mannlig kåthet på tilfeldig basis!

Drittsekker!!!!!

Unskyld, men det var godt å få det ut...

Er det greit, eller?...

[agapetos]

Jeg skjønner jo egentlig det... Har bedt Web-master slette innlegget. Angret på at jeg sendte det. Jeg vet nå vel at hun ikke mente det sånn. Jeg er bare så sår fortia fordi jeg ikke helt vet om jeg skal stole på meg selv i dette ,og om jeg overdriver alt sammen, og det at jeg ikke klarer å snakke med noen om dette (venninner, jo én, men hun har alltid typen hos seg..så det er vanskelig å snakke skikkelig. hun har opplevd lignende selv).

Jeg er så USIKKER. Og føler meg plutselig som fritt vilt, og SER plutselig de MANNESVINA på en helt annen måte enn før. Jeg har jo aldri egentlig klandret noen. Jeg har bare FORSTÅTT, eller BAGATELLISERT det de har gjort. Eller klandret MEG SELV.

Og nå skjønner jeg, etter å ha lest en del her inne, at jeg antageligvis er en av dem som "OSER av sex og usikkerhet når jeg er ute på byen, og at menn som ikke vil meg godt er dem som flokker seg om meg." Det har jeg ALDRI tenkt på før. Og jeg blir sint. Og lei meg. Fordi jeg aldri har kunnet se det selv. At de ikke ville meg noe godt noen av dem. Og så er jeg ganske skuffet over en tosk forrige helg. Jeg kapret ham som anstand hjem for å komme fra den ekle gifte fyren. For å vise at jeg overhodet ikke menget meg med gifte menn, og for å vise den gifte fyren at jeg ikke var intresert i ham.

Og så ender denne "hjelperen" min opp med å prøve å sjekke meg opp på billigste maner han også. Og Joda, jada, jeg sendte ut utydelige og kanskje NOE misvisende signal en liten stund (utslag av "ikke avvis, ikke gjør ham forlegen, ikke la ham tape ansikt, det blir jo pinlig for ham"). Men så avviste jeg ham tydelig, og han MASTE!!

Da kjente jeg at raseriet våknet. Egentlig burde jeg vel takke ham. Jeg utbrøt (pga en meget patetisk og direkte utsagn fra ham - mas): "HVA???!!!, nå får du godta dette! Jeg ønsker ikke å ligge ved siden av deg, jeg skal legge meg!"

Jeg låste døren for sikkerhetsskyld også. Raseri!

Føler avsky for all mannlig kåthet på tilfeldig basis!

Drittsekker!!!!!

Unskyld, men det var godt å få det ut...

Er det greit, eller?...

det er helt greit! deter jo derfor vi er her. for å skrive og dele følelsene vi sitter inne med! eller hva? )

syns du skal fortsette med det jeg, å skrive akkurat det du føler uten å unnskylde deg.

det er slik man kommer videre. ved å få det ut! )

vet ikke helt hva jeg skal skrive, men håper du kan ta imot denne elektroniske klemmen jeg sender over til deg i ekspressfart. ) *klem*

ønsker deg alt godt!

og husk: DU ER VERDIFULL! )

akkurat slik du er.

klem fra agapetos