Sjenert og beskjeden

[Gjest sjenert]

Jeg føler selv at jeg får problemer i sosiale sammenhenger fordi jeg er så sjenert og besjeden. Jeg føler meg også veldig anspent sammen med andre mennesker og er redd for å bli kritisert. Dette gjør at jeg er redd for å ta ordet og får problemer med å ordlegge meg når jeg først snakker. Det er ikke alltid jeg får problemer. Jeg merker at når jeg ikke har tid til å tenke så mye går det lettere. Jeg har gått i angsringen, men følte meg ikke hjemme der, da jeg ikke har angst slik de andre har. Noen ganger kunne jeg ønsker at jeg var et rivjern som var helt uberørt av andre mennesker, men det er vel ikke bra det heller. Har dere noen forslag til hvordan jeg kan slappe mer av sammen med andre mennesker? Jeg går til psykolog, men det skjer ikke så store forandringene.

[Gjest ikke undertegnet]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er. Men en LITEN trøst (hvis du er ung) er at slike ting nesten alltid bedrer seg når en blir eldre. Jo eldre en blir, jo mindre betyr det hva andre mener.

Hjelper ikke i øyeblikket kanskje, men dette er jo ikke noe GALT med deg. Begge mine sønner er ganske beskjedne og litt sjenerte. Folk flest mener faktisk at det ofte er mer sjarmerende enn den som høyrøstet sørger for at en selv stadig får mest oppmerksomhet.